Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Plis tilsatt eplejuice? Ja, ja, hvorfor ikke? («Hvorfor?» kan man jo også spørre, men det overlater jeg til andre.)
Nese: Lett eplepreg.
Smak: Lett lager med et svakt hint av eple.
Kommentar: For min del kunne de gjerne pøst på med litt mer eple. Som det er er det en grei «pils», sikkert bra sommerøl.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
I mai i fjor ble det kjent at Lillehammer Bryggeri skulle begynne med flasketapping. Bryggeriet startet selv om med brygging i 2006 på røttene av det orginale Lillehammer Bryggeri som Ringnes la ned i 1983 (etter en over 130 år lang bryggerihistorie).
Hammond Pils er oppkalt etter Frederik Hammond som i 1755 opprettet en kopperfabrikk på stedet der dagens bryggeri ligger. Min flaske er av batch #17/14.
Farge: Gylden med et massivt, hvitt skumhode som raskt legger seg og bortimot forsvinner.
Nese: Sitrus med en lett maltsødme liggende bak. En viss gjærkarakter henger også igjen – og ikke bare grunnet bollebaksten som foregår på kjøkkenet.
Smak: Lett og syrlig aroma som går litt i retningen besk lime. En viss sødme er å spore. Noen krydderier blandet med gjær og et lett humlebitt befinner seg også i glasset.
Konklusjon: Tror nok absolutt denne hadde vært bedre i blodfersk utgave enn på en flaske som har stått et halvt års tid (eller deromkring). Som smakt i dag er det en grei pilsner men blir litt for flat, sikkert på grunn av den voldsomme kullsyrefrigjøringen ved åpning og helling (det smalt godt, men skummet ikke over).
Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim
Denne blonden fra mikrobryggeriet ved Oslo Rådhus er humlet med Bramling Cross med mål om en lys. lett og frisk øl som ikke kan fungere som inngangsøl til mikroølenes vidunderlige verden.
Farge: Gylden gul, lett og tynt skum.
Nese: Lett og fruktig. Et lite hint av demerara (brunsukker) etterhvert.
Smak: Lett og med et utvannet, fruktig preg. En liten bitterhet spiller i bakgrunnen og går etterhvert over mot en frisk syrlighet. En god maltsødme med litt krydderier kommer også krypende etterhvert.
Konklusjon: En enkel og grei blonde med litt dybde for den ekstra dimensjonen.
Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo
Neste øl fra Plankebyen er en klassisk hveteøl. Som oftest er disse bittelitt sterkere enn den norske butikkgrensa (ofte rundt 5-5,5%) så det blir spennende å se om de lykkes med dette brygget.
Farge: Gylden. Tett og hvtt skum.
Nese: Lett og fruktig med et lite krydderpreg. Varmt preg av bakt banan.
Smak: Lett fruktig med et lite krydderpreg. Et litt mer merkbart humlepreg enn på de tradisjonelle tyske hveteøl. Et lett og godt hvetepreg er også tilstede.
Konklusjon: En respektabel men lett variant av arten (som en mellomting av de ordinære tyske or deres tilhørende Leicht-varianter). Rent og pent.
Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo
Nese: Koriander og appelsinskall, lett metallisk.
Smak: Malt. appelsinskall, appelsin og grønn banan.
Kommentar: En helt kurant saison.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Siste brygg fra mikrobryggeriet ved jernbaneverkstedet i Trondheim har hentet inspirasjon fra Tyskland. Dunkelweissen var lenge standardølet i Tyskland men men lageren og pilsnerens overtagelse gikk også tyskere over til å foretrekke den lysere og lettere hefeweissen.
Flasken er fra batch #114.
Farge: Mørk brun, lekkert og tykt brunt skum.
Nese: Freia kakao. Mørke hvetetoner med litt modne, røde frukter kommer litt etterhvert.
Smak: Tørr og lett sjokoladepreg med ett lett og elegant hvetepreg. Smaker strengt tatt mer som en sjokoweissen. Også et mer markant humlebitt enn det man forventer i de mest tradisjonelle hveteølene, Litt skarp smak som muligens kan tilskrives kullsyren. Kaffe og lær kommer krypende sammen med stigende temperatur.
Konklusjon: En artig og frisk variant av et meget klassisk brygg. Gjør seg nok godt i nærheten av en varmekilde da den iskald er lett, frisk og sjokoladepreget – mens de tyngere og rikere aromaene kommer med økt temperatur.
Innkjøpt: Meny Tillertorget, Trondheim
Det er mye godt som kommer fra Gudbrandsdalen og tradisjonen for kvalitet når det kommer til mat og drikke står sterkt i regionen. Øl har lenge vært en vanskelig sak grunnet norske regler og reguleringer. Når nå mikrobryggeriene popper opp i hver krok av landet er det ikke rart at det kommer noen i denne dalen også.
Dagens brygg er en pale ale med engelsk inspirasjon.
Farge: Lys gylden.
Nese: Fruktig og lett søtlig. Liflige hint av både tropisk frukt og mer «hjemmlige» typer som eple, drue og pære.
Smak: Et lite upassende tørt fjøspreg er noe av det første som treffer. En lett utvannet fruktighet kommer etterhvert før en perlende, tørr, bitter og lett fruktig smak setter inn og blir den dominerende faktoren. Lang bak kommer også noen krydderier som kardemumme og nellik.
Konklusjon: Noen unoter å finne på smaken, men totalt sett et godt øl som likevel lider litt av å måtte være under 4,7%. Noen få desimaler til hadde nok gjort susen her.
Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim (54,90 / 50cl)
Korvald Søndre Mikrobryggeri ligger på gården Korvald Søndre like utenfor Mjøndalen. Gården driver også med utleie av selskapslokaler for forskjellige anledninger og er rimelig populære i regionen.
Mikrobryggeriet startet i mai 2013 og har hovedsaklig distribusjon på Østlandet hos både restauranter og dagligvareforretninger. I tillegg selger de direkte fra låven hver fredag ettermiddag (15-18). Bryggeriet oppgir at de sikter seg inn på kvinner og styrer unna de «særeste» ølslagene og satser på matøl. Alt er ufiltrert, upasteurisert og tapping, korking og etikettering skjer for hånd.
Mr. Porter er ikke overraskende en porter. Består av tysk og britisk malt med humle fra USA og New Zealand. Denne aktuelle flasken (Batch #112 – best før: 1.12.14) var helt flat ved åpning og kun når bunnfallet begynte å komme ble det en anelse skum i glasset.
Farge: Mørk brun med et lett rødlig skjær. Det lille skummet som ble var lys brunt.
Nese: Kaffe og lær. Den er både tørr og fruktig, noe jeg synes en porter bør være. God maltkarakter med en anelse røstet karakter.
Smak: Flat, tørr fruktighet med preg av kaffe, lakris og lær. Noe syrlighet som kan skyldes at best før datoen er passert med god margin.
Konklusjon: Fraværet av kullsyre trekker ned, men ellers var det en lett og fruktig liten porter. Snill og god.
Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo
Neptun er en wit som ble lansert sommeren 2014, men som med mye annet tok sin tid før tok veien oppover til Trøndelag. Brygget skal være tiltenkt sjømat og i tillegg til bitterappesinskallet er det tilsatt korianderfrø i to omganger og gjæret med belgisk gjær.
Farge: Gylden halmgul, hvitt og lett skum.
Nese: Fruktig bitterappelsin og hint av koriander. En viss maltsødme er også å finne der bak.
Smak: En fruktig preg med en bestemt koriandersmak. Bitterappelsinen er godt tilstede og demper korianderen litt.
Konklusjon: Tviler ikke på at ølet vil passe godt til sjømat, men alene blir korianderen litt for markant og spiss for meg. Bortsett fra det er det et friskt og leskende brygg.
Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim
Færder Mikrobryggeri er rimelig ferske på markedet. Bryggeriutstyret kom i øpet av sommeren i fjor (2014) og de første bryggene ble kjørt i slutten av august. Den første batchen var Skjærgård (min flaske er Batch #04).
Brygget er en lys ale med 15% hvetemalt, humlene Northern Brewer og Amarillo og en dæsj hylleblomstekstrakt. IBU er 20 så et snilt øl som ikke er ment å hverken skremme noen fra å prøve disse «sære og skumle» mikrobryggene.
Farge: Lys gyldengul. Tynt, hvitt skum.
Nese: Hylleblomst med en liten bitterhet i bakgrunnen. Hvetemalten er også å kjenne igjen, men forsøker å skjule seg bak hylleblomsten.
Smak: Lett, frisk og med et klart fruktig og floralt hylleblomstpreg. En behagelig men bestemt bitterhet setter tonen her. Rimelig kort ettersmak som igjen domineres av hylleblomsten (i all hovedsak de florale tonene).
Konklusjon: Som et lett øl man kan nyte langs Sørlandets skjærgård er dette et svært godt alternativ. Friskt, lett og fruktig med i overkant mye hylleblomst for min smak.
Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo