Nøgne Ø Mad Apple 6 %

Nese: Litt eple, ganske tørt og noe som lukter nærmest appelsin, som jeg formoder kommer fra gjæra.

Smak: Enda mer ettertrykkelig sider enn lillesøsteren. Dempet eplesmak, men epleskall, tørrhet og en viss bitterhet.

Kommentar: Dette er definitivt noe av det beste norske jeg har smakt. Det må paralellsmaking til mot noen andre favoritter for å bedømme den nøyaktig. Det jeg savner er nok mer oomph i eplesmaken, men det er en vanskelig balanse og jeg foretrekker dette framfor sidere som ender med å smake som (god) eplejuice.

Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.

Nøgne Ø Bad Apple 4,5 %

Det har tatt lenger tid enn jeg hadde tenkt å få smakt Nøgne Øs nye sidere, men nå sitter jeg klar med både butikkstyrkeversjonen (denne) og polversjonen (Mad Apple). Sideren er spontangjæret og eplene er hageepler fra Sørlandet og siderepler fra Normandie, det er i alle fall det som står på etiketten.

Nese: Tørt og syrlig av eple, men også alkohol, eller kanskje heller «gjæret frukt».

Smak: Dempet av vinterepler, tørt med et syrlig stikk, tydelig siderpreg.

Kommentar: Til å være bare 4,5 % er dette egentlig imponerende, for det meste jeg har smakt i den kategorien som prøver å være ordentlig sider smaker mest eplejuice. Det gjør ikke dette, det smaker ettertrykkelig sider. Munnsnurpende tørt er det ikke, men det er heller ingen forstyrrende restsødme. Det eneste jeg har å utsette er at den er litt tynn, smaken føles en smule utvannet.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Eik & tid Lillebjørn 4,7 %

Om du hadde spurt meg når jeg var fire år hvem favorittartisten min var hadde svaret vært «Lillebjørn Nilsen». Nå, førti år senere, er det fortsatt det mest sannsynlige svaret, selv om å velge favorittartist er litt som å velge favorittøl: Det kommer an på tid, sted, temperatur og humør. Det er i alle fall ingen overdrivelse å si at jeg kan sånn ca hele Lillebjørns katalog utenat. Jeg var på min første Lillebjørn-konsert i Hamar kulturhus i 1982 eller 83 (Orginal Nilsen turneen). Jeg var på min siste, så langt, i Olavshallen for bare noen få år siden (ok, det var en Gitarkameratene-konsert, Nilsen turnerer ikke så mye alene nå til dags). You get the picture. Når Eik & tid lager en øl som heter Lillebjørn må den selvsagt prøves.

Nese: Det lukter umiskjennelig surøl, litt plommeaktig og ganske maltete.

Smak: Litt ubestemmelig frukt, noe plommer er det på smaken også. Litt røstet malt, noe lett metallisk, syrlig er det jo, men generelt er inntykket at det er litt tynt.

Kommentar: Det er nok et øl som kunne fått mer oomph ved høyere styrke. Som det er blir det for tynt til å bli noen ny favoritt.

Bivrost Odin’s Share 46 %

Nese: Malt, honning, melkesjokolade, sjampinjonger. Mye det samme med vann.

Smak: Ung sprit, eikeplank og honning. Med vann kommer vanilje i tillegg.

Kommentar: Honningassosiasjonen blir for sterk for meg. Jeg liker bare honning som honning, jeg liker ikke honningsmak på andre ting, i alle fall ikke når det blir dominerende. Det blir interessant å se hvordan spriten fra Aurora utvikler seg, men foreløpig passer den ikke mine smaksløker.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Myken 3 år Swedish Oak Finish 47 %

Nese: Fruktig og maltrikt med et preg av urter og lyng. Vegetasjonen forsterkes med vann.

Smak: Malt og frukt. Søt eik, røsslyng. Vann gjør den litt skarpere i preget.

Kommentar: Finishen fungerer fint med spriten. Jeg får stadig assosiasjoner til kystvegetasjon.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Myken 3 år Cask Strength 59,87 %

Nese: Ungt, fruktig; mango og honningmelon. Med vann, maltstøv og urter med hint av lakris.

Smak: Malt, frukt (eple? Gule i så fall), lett lakris. Lakrisen (i form av sisselrot, en ganske vegetalsk lakrissmak) blir mer framtredende med vann.

Kommentar: Lovende.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Fjordcider Norske Pærer Muserande 4,5 %

Nese: Pæresaftis, bare muligens med litt lite sukker.

Smak: Ganske skikkelig pæresmak.

Kommentar: Jeg tror aldri jeg har drukket ren pærejuice, men om man hadde blandet pærejuice med kullsyret vann innbiller jeg meg at man ville havnet omtrent her. Ikke vondt, men har fint lite med sider å gjøre.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Fjordcider Norske Eple Muserande 4,5 %

Nese: Eplelukten er tydelig, i alle fall, selv om det kanskje lukter mer eplemos enn sider.

Smak: Det smaker eplemos også, men med kullsyre. Voldsomt søtt er det ikke, men definitivt mer brusaktig enn jeg foretrekker det.

Kommentar: Blir neppe noen ny favoritt, nei. For brusaktig og på sett og vis ubalansert, friskheten later til å komme mer fra kullsyren enn fra sideren.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Myken Arctic Single Malt Whisky 3 år 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Jeg fikk en femcentilitersflaske med tre år gammel Myken whisky for et par uker siden, men det var en «offisiell tapning» og hvem vet, kanskje den blir verdt en formue en gang i framtiden? Vel, det holdt hardt, men jeg klarte å stogge nysgjerrigheten og vente på denne prøveflasken i stedet (jeg skulle egentlig fått begge samtidig, selvsagt, men noen på Myken har tydeligvis problemer med å telle, så det var blitt for få prøveflasker og Dave Broom fikk «min» og den prioriteringen er det vanskelig å krangle på). Nuvel, her er den altså. Tre år gammel whisky fra Myken. Modnet på et 200-liters eks-bourbonfat. Blek, men fattet.

Nese: Søt nysprit. Maltpreget er fremtredende; nybakt loff og kjernen i Maltesers. Noe voks- eller stearinaktig finner jeg også, og et svakt hint av kokos. Vann henter fram noe mer urteaktig, og jeg fikk plutselig bilder i hodet av den sparsomme vegetasjonen som dekker Myken.

Smak: Mye malt også på smaken. Bakt fersken også. Tydelig ungt preg, men ikke på noen måte ubehagelig. Ettersmaken er så malttung at jeg føler for å tygge. Men vann blir smaken skarpere, med urter her også og lakristoner i form av sisselrot.

Kommentar: Lovende. Et 200-litersfat gir ingen hurtiguttelling på modningsfronten, dette er ung sprit fortsatt. Absolutt litt i yngste laget for å tenke på noen ordinær tapning, men alt tyder på at whisky fra Myken kan bli riktig så bra. Jeg har ikke noe i mot å drikke mer av denne årgangen heller, men så mye mer er det vel ikke å få.

Om du også vil smake whisky fra Myken bør du besøke en whiskyfestival, for eksempel Trondheim Whiskyfestival 17. mars.

Gardsbrenneriet Attåt cider eple (2016) 6,5 %

Nese: Gule epler.

Smak: Som å bite i gule hageepler, med et ekstra tørt bitt.

Kommentar: På sett og vis veldig godt, men det er for mye «ferskpresset eplejuice» og for lite siderpreg, i alle fall med tanke på at den holder hele 6,5 %. Veldig, veldig god juice, da.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet, Trondheim.