Gardsbrenneriet Attåt cider eple (2016) 6,5 %

Nese: Gule epler.

Smak: Som å bite i gule hageepler, med et ekstra tørt bitt.

Kommentar: På sett og vis veldig godt, men det er for mye «ferskpresset eplejuice» og for lite siderpreg, i alle fall med tanke på at den holder hele 6,5 %. Veldig, veldig god juice, da.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet, Trondheim.

Juleøl 2017 del 2

Del 1 finner du her.

Nylig var jeg på den årlige juleølsmakingen hos en kamerat hvor vi i år smakte oss gjennom 25 øl. Det har en tendens til å bli mye årgangsøl på den smakingen, så også denne gangen. Fire årganger Ringnes Julebokk, for eksempel. En helt fersk, en fra 2012, en fra 2011 og en fra 2004. Om du ikke har testet tilårskommen julebokk anbefaler jeg deg å glemme noen flasker fra årets batch i kjelleren i noen år. Det er virkelig en opplevelse. I dag blir det derimot en runde med ferskere øl, nemlig øl fra årets slipp.

Færder Gull 8 %

Nese: Maltpreg. Ribbesvor. Karamellisering, generelt.

Smak: Malt og mørk karamell. Ribbesvor. Noe tørket frukt.

Kommentar: Er den daffere enn i fjor eller er det mine smaksløker? En grei dubbel, men ikke noe å hoppe i taket av.

Grad av jul: Ett juletre.

Færder Røkelse 7 %

Nese: Lettrøkt ost. Hint av lakris.

Smak: Røkt salt lakris. Kaffegrut.

Kommentar: Jeg tror osten på nesa like gjerne kunne vært beskrevet som fjøs. Uansett er muligens konklusjonen på denne også at jeg nok synes den var bedre i fjor, men også at den er ganske god. Om jeg ikke er for sent ute skal jeg nok kjøpe en Færder-trio til (eller fler) og se hvordan de blir ved lagring.

Grad av jul: Ett juletre.

Færder Myrra 6,5 %

Nese: Søtlig lakris, de rene lakrisstengene i engelsk konfekt. Også en eller annen litt syrlig frukt.

Smak: Som nesa. Som å drikke flytende pandalakris.

Kommentar: Absolutt ikke vondt. I år tror jeg kanskje faktisk den er best av de tre. Dessertøl for oss som liker lakris.

Grad av jul: Tre juletrær.

Kinn Tomasmesse 10,5 %

Nese: Kaffe, karamellmalt, hasselnøtter.

Smak: Kruttsterk kaffe, salt lakris, nellik, nøtter.

Kommentar: På den tidligere nevnte juleølsmakingen var vi innom en Tomasmesse fra 2015, og den hadde helt klart fått en ekstra dimensjon, så å sette noen av disse i kjelleren er nok heller ikke så dumt. Siden den er tilgjengelig både som 0,33 og 0,75 kan man jo lagre begge størrelser og sammenligne dem etter noen år. Årets er absolutt drikkelig, og slår nok egentlig alle tre Færderølene.

Grad av jul: Nøtter og nellik? Fem juletrær.

Alle kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.

Juleøl 2017 del 1

Da var det tid for å smake seg gjennom det man klarer av årets juleøl. Som vanlig er utvalget tilfeldig, dersom «de jeg hadde mest lyst til å smake på» kan sies å være tilfeldig. Siden det ble misforstått i fjor: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien.

Austmann Vintersolverv 6,9 %

Nese: Kaffe. Røkelse og myrra. Vel, kanskje ikke, men litt parfymert, juleaktig krydderpreg. Mørk sjokolade.

Smak: Litt bitter kaffe. Krydderpreget er mer dempet på smaken, men litt parfyme er det her også. Mørk sjokolade.

Kommentar: Minst like god som i fjor. Det må vel kjøpes noen til kjelleren i år også.

Grad av jul: Fire juletrær.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Salt lakris med hint av nellik.

Smak: Litt svidd salt lakris. Muligens litt kaffe.

Kommentar: Tidligere år har denne også smakt røkelse, det merker jeg ikke noe til nå. Jeg er glad i lakris, så liker dette, men det ble mindre julete uten røkelsen.

Grad av jul: To juletrær (bestefar pleide ofte å få lakris til jul, så helt uten assosiasjoner er det ikke)

Põhjala Jõuluöö 8 %

«Chocolate-vanilla oak aged imperial porter»

Nese: Mørk sjokolade kjøpt på røykskadesalg. Wasa Husmann. Vanilje. Fjøs.

Smak: Lett surt, litt fjøsaktig. Men også dype portertoner, mørk sjokolade og kaffe. Ettersmak av brent knekkebrød.

Kommentar: Jeg hadde høye forhåpninger, så jeg er litt skuffet. Det er litt underveldende, og fatlagringen er ikke videre merkbar. Misforstå meg rett, det er slett ikke vondt, men det er liksom langt fra noe å hoppe i taket av.

Grad av jul: 1 juletre.

Ægir Eldir 7 %

Nese: Ganske lite, lett hint av lakris, ditto karamellmalt.

Smak: Malt, særlig karamellmalt. Vørter.

Kommentar: Godt balansert er det, forsåvidt, men også litt kjedelig. Kan nok fungere bra som matøl, men jeg synes det oppleves tynt til å holde hele sju prosent.

Grad av jul: Tja. Ikke mye mer enn ett juletre, i all fall.

Voss Fellesbryggeri Fjellsider Eple- og bringebærsider 4,7 %

Nese: Hjemmelaga bringebærsaft.

Smak: Det første jeg tenkte var «Rødbrus». Det er ingen god start. Eple og bringebær er tilstede, men det er alt for mye sødme.

Kommentar: God rødbrus. Ikke drikkelig som sider (eller som «drikke som holder 4,7 %»). Bortkastet alkoholkapasitet. Går i vasken.

Kjøpt på Coop Mega, Nardo.

Voss Fellesbryggeri Fjellsider Eplesider 4,7 %

Nese: Tørr eplemost.

Smak: Eplemost med kullsyre. Ikke søt, akkurat, men med følelsen av at det er en del fruktose her.

Kommentar: Jeg vil ha den både tørrere og mer funky. Ikke minst vil jeg ha mer siderpreg, ellers kan jeg like gjerne drikke eplemost.

Kjøpt på Coop Mega, Nardo.

Åkre Gård Edel Sider (2016) 12 %

Denne utgaven av Edel er «Basert på aroma epler og frysekonsentrert til 12 % alkohol med masse smak» i følge Gjermund Åkre selv. Jeg har tenkt å smake den for seg selv først, og så sammenligne den med Brännland Iscider som også er framstilt ved hjelp av frysekonsentrering.

Nese: Epler, alkohol (ingen fare for å ta dette for most, nei), og noe som får meg til å tenke på kjøleskap.

Smak: Hoi. Superkonsentrert eple. Irrgrønne epler, eller muligens eplekart, akkurat i det du tar den første tyggen, bare ganger ti.

Kommentar: Et fascinerende produkt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg er ment å drikke dette, sånn for seg selv blir det nesten for intenst. Med mengden syre tenker jeg kanskje det bør fungere til fet mat.

Det eneste jeg har for hånden er salami, men, ok, det kan testes og fungerer tålelig. Godt nok, i alle fall, til at jeg tror jeg skal teste en Edel neste gang jeg er ute etter en «vin» som kan skjære gjennom fett. Til jul, kanskje?

Bonus: Sammenligning med Brännland Iscider.

Den mest opplagte forskjellen er at Edel har kullsyre, noe Brännland ikke har. Den andre store forskjellen er at der Edel er hypersyrlig er Brännland dessertvin-søt. Det hadde vært morsomt å teste dem begge til ost, faktisk. Jeg får invitere på ost og vin en kveld og se om jeg ikke kan få til en evaluering i plenum.

Myken Peated Nysprit 50 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Nysprit, litt svovlet, men også ganske fruktig. Honningmelon eller noe sånt. Og betongstøv, kjøleskapsis og litt aske. Med vann dukker det opp tjære på lukta også.

Smak: Nylagt asfalt, litt jernbanesviller. Tjære, altså. Maltpreg. Med vann utvikler den ett litt kjølig preg, men det er fortsatt tjæra som dominerer.

Kommentar: Tjære, altså. Det er noe av det beste jeg vet. I alle fall som lukt og i whisky, jeg har ikke testet å spise tjære, og jeg har heller ingen store planer om å prøve. Dette smaker så godt at jeg nesten tenker at lagring er helt bortkastet, men for det første hadde det nok vært et pluss om den luktet mindre svovel, og for det andre skal det bli veldig spennende å se hvordan den blir etter noen år på fat. Jeg krysser fingrene for at tjærepreget ikke forsvinner, for det finner jeg alt for sjelden i whisky nå til dags.

Myken «Whisky-to-be» 16 mnd 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Denne fatprøven har vært lagret 10 måneder på et 50-litersfat av ungarsk eik og deretter 6 måneder på et 200-liters eks-bourbonfat.

Nese: Sitron og noe urter, muligens rosmarin, og einer. Jeg tenker det kunne vært en god marinade. Med vann blir lukta mer gin-aktig, eineren tar over litt. Med enda mer vann begynner til slutt den unge alderen å gjøre seg gjeldende.

Smak: Malt, eik, noe nøtteaktig. Med vann kommer eineren snikende.

Kommentar: Jeg liker det i alle fall. Jeg blir jo nesten sittende å lure på hvorfor vi på død og liv skal lagre whiskyen i årevis når den kan bli såpass god etter bare 16 måneder.

Ægir Minus 0,5 %

I passe tid til sesongen for potensielt finvær og øl-i-sola-situasjoner hvor alkoholfritt gjerne kan komme til sin rett lanserer Ægir et alkoholfritt øl på boks.

Nese: Relativt bra med humle; appelsinskall og litt grapefrukt.

Smak: Friskt, men også litt metallisk, litt kjøleskapsrim. En del humle på smaken, også her går det mye i appelsinskall.

Kommentar: Tror ikke dette blir mitt førstevalg i sommer, dessverre. På boksen står det at ølet skal ha «mjukt, fint kornpreg», men jeg synes nok det kunne smakt en del mer malt og korn enn det gjør. Det blir litt tynt, og humla tar overhånd. Det der kjøleskapsrimpreget gjør seg heller ikke, jeg antar det også kommer av humla, men jeg får litt følelsen av å drikke øl som har stått åpnet i kjøleskapet lenge nok til å ta til seg smak.