Lindheim Ølkompani Cider Spontan (2016) 7 %

Produsert 2016, gjæret på eikefat. Jeg smakte en Cider Spontan fra fat på Habitat før jul, hvorvidt det er den samme batchen er uvisst. Etiketten sier at den inneholder humle, og det forklarer jo appelsinpreget jeg fant sist.

Nese: Funky, litt gressaktig, sitron og eple. Hint av en litt ubestemmelig – og funky på feil måte – appelsinduft.

Smak: Mye tydeligere eple. Gresstoner og sitrus. Den funky-på-feil-måte appelsinen er her også.

Kommentar: Jeg antar jeg kan skylde på humla for den appelsinen, siden den er ganske velkjent fra øl-verdenen. Det er synd, for ellers er dette en sider helt etter mitt hjerte, men med den bismaken blir den bare under tvil drikkelig i dag.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Lade gaards brygghus Cider 4,7 %

Det er aldri særlig tillitvekkende når produsenten føler behov for å si fra om at sideren smaker av eple. Vel, vel.

Nese: Eple, joda, men også en litt emmen, kvalmende sødme. Godteri med eplesmak, karameller, kanskje?

Smak: Mozell. Eller eplebrus, om du vil, med ganske kunstig eplesmak. Bruspulver med eplesmak. Jo flere slurker jeg tar, jo mer kunstig og kvalmende søt fremstår den.

Kommentar: Som rusbrus kunne den vært ok om den ikke var så kvalmende, men den har lite med sider å gjøre.

Kjøpt på Rema.

Myken Peated 15 måneder eks-sherry 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Denne har altså ligget 15 måneder på et 40-liters eks-sherryfat.

Nese: Fløte, hint av fløtekaramell. Fruktighet. Dempet røyk. Mer røyk med vann.

Smak: Betongstøv, aske. Med vann eksploderer den litt, det blir mer aske og røyk, men også noe krydderurter og kanskje litt lakris og litt tørket aprikos og litt hermetisk fersken.

Kommentar: Først trodde jeg sherryfatet hadde tatt helt luven av røyken, men den dukket jo opp plutselig. Definitivt best med en dråpe vann (mulig den hadde åpnet seg med litt tid i glasset også). Spennende smaker, og mye mindre fremtredende ungt preg, selv om den er to måneder yngre enn den andre jeg nettopp smakte (som formodentlig er lagret på eks-bourbon).

Jaha. Dette fikke jeg jo ikke noe mindre reisefeber av.

Myken Peated 17 måneder

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Når vi begynte å snakke om detaljer for sommerens besøk til Myken (joda, jeg gleder meg) kom jeg på at jeg har et par samples derfra som jeg, vel, nærmest har glemt. Jeg hadde nemlig vært lur og satt dem et helt annet sted enn de andre samplesene mine. Jau.

Jeg vet ikke styrken på denne, for det har jeg ikke notert på etiketten, men sannsynligvis er den vannet ned til 47 %.

Nese: Fruktig, maltrikt, ung sprit med tydelig, men dempet, røyk. Mer bål, aske og glør med vann.

Smak: Maltaktig, ung sprit, med tørr gurkemeie, bål og aske. Vann demper bålpreget litt.

Kommentar: Det lukter og smaker som bål i fjæresteinene. Den er alt for ung til å være kommersielt gangbar, men lovende må man få lov til å kalle den. Best uten vann, særlig på smaken, som faller litt sammen med vann.

Nøgne Ø Mad Apple 6 %

Nese: Litt eple, ganske tørt og noe som lukter nærmest appelsin, som jeg formoder kommer fra gjæra.

Smak: Enda mer ettertrykkelig sider enn lillesøsteren. Dempet eplesmak, men epleskall, tørrhet og en viss bitterhet.

Kommentar: Dette er definitivt noe av det beste norske jeg har smakt. Det må paralellsmaking til mot noen andre favoritter for å bedømme den nøyaktig. Det jeg savner er nok mer oomph i eplesmaken, men det er en vanskelig balanse og jeg foretrekker dette framfor sidere som ender med å smake som (god) eplejuice.

Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet.

Nøgne Ø Bad Apple 4,5 %

Det har tatt lenger tid enn jeg hadde tenkt å få smakt Nøgne Øs nye sidere, men nå sitter jeg klar med både butikkstyrkeversjonen (denne) og polversjonen (Mad Apple). Sideren er spontangjæret og eplene er hageepler fra Sørlandet og siderepler fra Normandie, det er i alle fall det som står på etiketten.

Nese: Tørt og syrlig av eple, men også alkohol, eller kanskje heller «gjæret frukt».

Smak: Dempet av vinterepler, tørt med et syrlig stikk, tydelig siderpreg.

Kommentar: Til å være bare 4,5 % er dette egentlig imponerende, for det meste jeg har smakt i den kategorien som prøver å være ordentlig sider smaker mest eplejuice. Det gjør ikke dette, det smaker ettertrykkelig sider. Munnsnurpende tørt er det ikke, men det er heller ingen forstyrrende restsødme. Det eneste jeg har å utsette er at den er litt tynn, smaken føles en smule utvannet.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Eik & tid Lillebjørn 4,7 %

Om du hadde spurt meg når jeg var fire år hvem favorittartisten min var hadde svaret vært «Lillebjørn Nilsen». Nå, førti år senere, er det fortsatt det mest sannsynlige svaret, selv om å velge favorittartist er litt som å velge favorittøl: Det kommer an på tid, sted, temperatur og humør. Det er i alle fall ingen overdrivelse å si at jeg kan sånn ca hele Lillebjørns katalog utenat. Jeg var på min første Lillebjørn-konsert i Hamar kulturhus i 1982 eller 83 (Orginal Nilsen turneen). Jeg var på min siste, så langt, i Olavshallen for bare noen få år siden (ok, det var en Gitarkameratene-konsert, Nilsen turnerer ikke så mye alene nå til dags). You get the picture. Når Eik & tid lager en øl som heter Lillebjørn må den selvsagt prøves.

Nese: Det lukter umiskjennelig surøl, litt plommeaktig og ganske maltete.

Smak: Litt ubestemmelig frukt, noe plommer er det på smaken også. Litt røstet malt, noe lett metallisk, syrlig er det jo, men generelt er inntykket at det er litt tynt.

Kommentar: Det er nok et øl som kunne fått mer oomph ved høyere styrke. Som det er blir det for tynt til å bli noen ny favoritt.

Bivrost Odin’s Share 46 %

Nese: Malt, honning, melkesjokolade, sjampinjonger. Mye det samme med vann.

Smak: Ung sprit, eikeplank og honning. Med vann kommer vanilje i tillegg.

Kommentar: Honningassosiasjonen blir for sterk for meg. Jeg liker bare honning som honning, jeg liker ikke honningsmak på andre ting, i alle fall ikke når det blir dominerende. Det blir interessant å se hvordan spriten fra Aurora utvikler seg, men foreløpig passer den ikke mine smaksløker.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Myken 3 år Swedish Oak Finish 47 %

Nese: Fruktig og maltrikt med et preg av urter og lyng. Vegetasjonen forsterkes med vann.

Smak: Malt og frukt. Søt eik, røsslyng. Vann gjør den litt skarpere i preget.

Kommentar: Finishen fungerer fint med spriten. Jeg får stadig assosiasjoner til kystvegetasjon.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Myken 3 år Cask Strength 59,87 %

Nese: Ungt, fruktig; mango og honningmelon. Med vann, maltstøv og urter med hint av lakris.

Smak: Malt, frukt (eple? Gule i så fall), lett lakris. Lakrisen (i form av sisselrot, en ganske vegetalsk lakrissmak) blir mer framtredende med vann.

Kommentar: Lovende.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.