Harahorn Gin 46 %

Nese: Syrlig og urtete, timian og sitrongeranium. Litt spritstikk på nesa. Sitrongeranium, eller kombinasjonen sitron og grønne blader blir bare mer fremtrendene med vann.

Smak: Litt skarp, einer og rosmarin, hint av lakris og etterhvert noe sitrus. Vann gjør den skarpere, men henter også fram en slags sødme. Ellers er det lakris som dominerer nå.

Kommentar: Jeg synes den er hakket for skarp å drikke bar. Ikke sånn at jeg ikke kan drikke den, men sånn at jeg ønsker at den var litt rundere i kantene. Jeg kjøper nok heller flere Myken enn flaske til. Til drinker kan det være den funker utmerket, men det er et område jeg prøver å unngå å fordype meg i.

Kjøpt på Vinmonopolet, Nedre Elvehavn (hyllevare).

Monkey Brew: Endelig på boks

I vår flyttet Monkey Brew bryggingen fra kjelleren på Habitat i Olav Trygvasonsgate til noen gamle industrilokaler på Nyhavna. I forbindelse med Hendelser på Nyhavna hadde de åpent bryggeri, så vi svingte selvsagt innom for å ta noen bilder.

Bryggverket er kjøpt brukt fra Grim og Gryt (om ikke jeg husker aldeles feil) og medfører en vesentlig kapasitetsoppgradering. Det er jo hyggelig å være ettertraktet, men ikke fullt så hyggelig å ikke rekke å brygge nok til å tilfredsstille etterspørselen. Det var vel slik at fatene forsvant ut fra lageret så fort de var tappet før flyttingen, den situasjonen bør nå være bøtet på.

Hjemmesnekret uteservering

I tillegg til plass til større bryggverk og gjæringstanker har de selvsagt funnet rom for eikefat også i de nye lokalene.

Godsaker på rad og rekke

Nytt bryggeri gir mer kapasitet, og mer kapasitet gir nye muligheter. Den første store nyheten er tre øl i butikkstyrke på boks. De ble servert på Bryggerifestivalen, men lanseringen i butikk skjedde på Gulating i går (9. august).

Lekker rekke

Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å delta på smakingen, men fikk kjøpt de nye boksølene i alle fall.

Hoptopia Session IPA 4,7 %

Utseende: Stråfarget og tåkete.

Nese: Metallisk humlepreg med grapefrukt som sidenote.

Smak: Humle… Mindre metallisk enn på lukta, mer tørr-bittert, lett fruktig (mest grapefrukt og appelsinskall) og noe som nærmest minner meg om lakris.

Kommentar: Bedre enn forventet. Kornbruken (både havre og hvete i tillegg til byggmalt) gir kanskje en solidere base så humla ikke blir bare skarp og bitter? Likevel ikke min type øl, men objektivt kan jeg si at «it does what it says on the box»: Humledrevet øl på session-styrke.

Fruit is the New Hops Fruit Sour 4,7 %

Utseende: Blodappelsinjuice. Definitivt tåkete.

Nese: Syrlig og fruktig. Pasjonsfrukt og noe som er mindre lett å gjenkjenne sånn uten videre. Etter å ha lest på boksen lukter jeg plutselig både bringebær og mango, men jeg hadde neppe klart å komme opp med de ordene i en blindsmaking.

Smak: Syrlig. Jeg ville sagt sitrus, men nå har jeg jo lest fasiten. Pasjonsfrukt, men mindre entydig enn på lukta. Etterhvert kommer mangoen veldig tydelig på ettersmaken.

Kommentar: Igjen, «does what it says on the box». Et tvers gjennom solid produkt, skal du ha deg et friskt og syrlig øl kan du med trygghet plukke med deg denne (det kommer jeg til å gjøre).

Apricot is the New Hops Apricot Sour 4,7 %

Utseende: Tør jeg si… aprikosfarget? Og tåkete.

Nese: Joda, det lukter aprikos. Ikke så veldig mye syre å merke på nesa.

Smak: Mer syrlig en lukta. Til gjengjeld er aprikosen litt mindre tydelig, jeg får assosiasjoner til søte gule epler i tillegg. Og Haribo-fersken, om den hadde vært tilgjengelig i sur variant…

Kommentar: Vel, det var det med beskrivelse og realitet igjen. Jeg kan ikke krangle på den biten. Men jeg må nok si at jeg foretrekker «frukt» framfor «aprikos», både hva gjelder disse to ølene og sånn generelt egentlig, aprikos er ikke min favorittfrukt. Hva ølet angår mangler det litt syrlighet her, og aprikos er såpass søtt at mer syrlighet hadde vært et stort pluss. Jo lenger jeg kom ned i glasset, jo mer savnet jeg syrligheten fra det forrige ølet. Likevel, plukker du denne fra hylla fordi du elsker aprikos (i motsetning til meg) blir du neppe skuffet.

Jeg må nesten avslutte med et lite flashback, siden bildet dukket opp tagget med Monkey Brew i biblioteket mitt. Behold, gjæringstankene på Taps rett etter åpningen (bildet er tatt 18. april 2015). Tankene har vokst mer enn barna jeg hadde med meg, og det er ikke akkurat lite.

Åkre gård

En av produsentene som er på Bryggerifestivealen i Trondheim i disse dager for første gang er Åkre gård, produsent av Edel sider.

Gården Åkre ligger på den vestlige siden av Sørfjorden i Ullensvang herad i Hardanger. I flere generasjoner har gården produsert både fukt og kjøtt. I dag ligger fokuset på frukt, og videreforedlede fruktprodukter, først og fremst eplemost og sider. Eplemost har blitt produsert siden 2010, sideren har vært tilgjengelig fra 2015. Gården, og siderproduksjonen, drives i dag av Arita & Gjermund Åkre, med hjelp fra seniorgenerasjonen, Marit & Olav Åkre.

 

Arita Åkre skjenker sider på Bryggerifestivalen i Trondheim

I mai var Arita på besøk i Trondheim og jeg fikk tatt en prat med henne på Austmann Tap Room. Hun kunne blant annet fortelle at de har plantet siderepletrær for å teste det, så i framtiden vil vi kanskje få sider av «riktig» type epler («riktig» i følge meg, der, altså). I dag produseres sideren hovedsakelig av eplesortene Gravenstein, Aroma, Sommerred og Discovery.

Edel Hardangersider 4,7 %

Nese: Syrlig, tørt eple.

Smak: Gravenstein, syrlig.

Kommentar: Egentlig utrolig god drikke, men hakket for nær eplemost for meg (jeg føler at alkoholen blir litt bortkastet. Sånn sett er det bedre med 4,7 enn 6,5 prosent i alle fall).

Edel Rosésider frå Hardanger 4,7 %

Nese: Søtt, bringebærsaft.

Smak: Bringebærsmaken er veldig tydelig. Tørrere enn forventet fra lukta, men fortsatt søt.

Kommentar: Framstår for søtt for meg, selv om jeg vel antar at det ikke egentlig er noe videre restsukker, men at bringebærpreget lurer meg til å oppleve sødme. Er sannsynligvis et bra valg for folk som synes den rene eplesideren blir «for sur». Jeg, derimot, foretrekker helt klart den sideren som smaker eple framfor den som smaker bringebærsaft.

Tidligere har jeg smakt en sider og en issider fra Åkre: Edel Sider 6,5 % og Edel Sider 12 % (2016-årgangen).

Hardanger Sider Jonstøl 8,3 %

Nese: Eplemost av gravenstein, tørt, pæreskall (conference pærer).

Smak: Tørt, bittert, lett snerpete. Tydelig eplepreg og noe som gir meg assosiasjon til honning, og som derfor oppfattes søtt, tross manglende tegn på sødme ellers.

Kommentar: Som det meste av (ordentlig) norsk sider egner denne seg nok bedre som aperitif eller som erstatning for (hvit)vin til mat enn til å drikke en halvliter eller tre av. Og sånn sett er dette en utmerket sider, med tydelig eplepreg og passe mye lukt og smak som vekker interesse. Som alternativ til ekte engelsk farmhouse cider fungerer den heller dårlig, men det er litt som å klage over at en vanlig kassehenger egner seg dårlig som campingvogn eller noe sånt.

Kjøpt på Vinmonopolet avdeling Byhaven.

Myken Hungarian Touch 2019 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Dette er Mykens urøkte sprit, lagret 3 år og 10 måneder, på 2 tohundreliters eks-bourbonfat samt ett eks-bourbonfat der spriten først hadde ligget på 4 femtiliters fat av ungarsk eik i 10 måneder. Til sammen 1200 flasker som blir tilgjengelige på bestillingsutvalget til polet på slippet 5. juli.

Nese: Ungt og ganske fruktig. Vanilje, kanel og rødkløver. Ett eller annet jeg ikke klarer å sette fingeren på, men som er ensbetydende med barndom og sommer. Med vann synes jeg den får mer blomsterpreg og et snev av mynte, samt krokan.

Smak: Malt, eik, ung sprit. Lakris, kanel og vanilje. Vann framhever den unge alderen, men jeg finner også krokan på smaken nå.

Kommentar: Bedre uten vann. Fortsetter det sånn kommer Myken til å overbevise meg om at ungarsk eik er flotte greier. Noe av cluet her er kanskje at det er brukt med måte, «Hungarian touch» indeed. Denne skal jeg gladelig sitte klar til å bestille 5. juli.

Solhøi Cider Flytende solskinn 2017 6,2 %

Nese: Gjær og litt badeball. Lett (gult) eple i bakgrunnen.

Smak: Syrlig, litt funky. Vag smak av hageepler.

Kommentar: Det smaker mer villgjær enn eple(sider). Ikke helt udrikkelig, men litt for kjedelig til å kle flaskestørrelsen (75 cl) eller prisen (nesten 200 kroner på polet).

Kjøpt på Vinmonopolet.

Lindheim Cider Moscatel 7,5 %

Nese: Overraskende søt, fruktig, noe tropisk frukt over det i tillegg til eplene (som er tydelige), eller er det gelegodteri jeg tenker på?

Smak: Smaken er ikke søt. Grønne, tørre epler, men med et tydelig vinøst preg.

Kommentar: Jeg må innrømme at det ikke står helt klart for meg hvor skillet egentlig går mellom eplesider og eplevin… Men dette er nærmest en musserende variant av sistnevnte. Godt er det.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Lindheim Cider Rosé 6,5 %

Sider av eplesortene Aroma, Discovery og Dolgo, modnet 20 måneder i rødvinsfat og har deretter fått annen gangs gjæring i eikevats med bringebær tilsatt. Dette i følge etiketten.

Nese: Husholdningssaft, men med mer syre og funk.

Smak: Tydelig bringebær, eplene er der i bakgrunnen, mye syre. Det er både grønne-epler-syre og noe som ligner mer på sitron.

Kommentar: En interessant vri. Godt er det også, som verdens beste bringebærsaft (for voksne).

Juleøl 2018, del 3

(Del 1 og Del 2.) Nok en gang er pusheren Bankkvartalet, og denne gangen rotet jeg meg vekk i Haandhjørnet.

Haandbryggeriet Julestout 12 %

Nese: Kan det lukte viskøst? La oss si at det lukter sånn at jeg venter at ølet skal ha høy viskositet. Ellers lukter det stout og noe søtlig som jeg ikke helt klarer å plassere. Siden jeg leste etiketten har jeg lyst til å kalle det honning, men det stemmer liksom ikke helt (og er ikke det ordet jeg ville kommet på uten etikettens hjelp).

Smak: Mindre viskøst enn forventet. Men likevel. Fyldig stout, brentmalt og mørk kaffe. Mørk sjokolade og … jeg hadde nær sagt tjære. Merkbar alkohol/fatpreg.

Kommentar: Jeg vet ikke hva som gjør denne til en «julestout», men det er godt, det er det. Den har neppe vondt av litt lagring, for alkoholstikket er påfallende nå, men det er ikke direkte forstyrrende. Hakket mer sødme, så hadde jeg bare hatt superlativer å komme med, når får jeg nøye meg med «Riktig så godt.»

Grad av jul: Ett juletre.

Haandbryggeriet Halvors Jul 8 %

Nese: Karve og pepper.

Smak: Karve, lakris, melkesjokolade og kaffe.

Kommentar: Den første smaken var veldig karve+lakris, men så… ja, kanskje tunga vendte seg til det? Det er fortsatt til stede, men ikke så overveldende. Fatpreget er bare nesten integrert, så denne tror jeg også kunne hatt godt av noen måneder (år?) i kjelleren. Mulig jeg kjøper et par av disse for å drikke dem til påske. For… jul? Jo, hvis det bare er til jul du drikker akevitt er vel dette jul. For oss andre, not so much.

Grad av jul: To juletrær.

Haandbryggeriet Bestefar 9 %

Nese: Fjøs, litt syrlig frukt og et vagt krydder og/eller lakrispreg.

Smak: Kaffe, brentmalt, en del bitterhet, røyka malt.

Kommentar: Jeg kjøpte først og fremst Bestefar fordi jeg også kjøpte Fatlagret Bestefar og tenkte det var greit å kunne sammenligne. Ellers hadde jeg latt være for jeg mente å huske at jeg kanskje ikke var så begeistret for orginalen. Men her sitter jeg og er ambivalent, og klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker det eller ikke. Jeg må nok ta noen slurker til.

Grad av jul: Beklager, her har jeg bare ett litt svidd juletre å by på.

Haandbryggeriet Fatlagret Bestefar 9 %

Nese: Vanilje og frukt.

Smak: Lakris, mørk sjokolade, røyk og noe fruktig.

Kommentar: Dette er jeg ikke ambivalent til, dette er godt.

Grad av jul: Bare ett juletre, men et litt friskere ett.

Juleøl 2018, butikkøl del 1

Juleøl MÅ ikke være polstyrke, eller? Jo, det må det jo egentlig. Men av og til er det ok med litt mindre alkohol, og da kan det være greit å finne noe som alikevel smaker både godt og jul, synes jeg. I dag starter vi like gjerne med en alkoholfri øl, og så fortsetter vi med øl fra hylla på min lokale Coop Extra.

Munkholm alkoholfritt juleøl <0,5%

Nese: Mye vørter.

Smak: Også mye vørter, temmet av en smule humle.

Kommentar: Et helt greit alternativ når du har lyst på øl, men ikke alkohol. Litt i overkant mye bitterhet for min smak, men det skremmer neppe den jevne øldrikker.

Grad av jul: Nei, altså, en dæsj vørter er ikke nok til å lage julefølelse. Ett pistrete juletre.

Austmann Juleøl 4,7 %

Nese: Det lukter julekrydder. Boksen sier nellik, jeg skal ikke krangle.

Smak: Småsvidd knekk med nellik.

Kommentar: Det høres jo ikke godt ut, egentlig, men det er altså slett ikke så verst. Jeg kan gjerne hamstre noen bokser av denne til jul, jeg antar den vil funke fint til julematen også.

Grad av jul: Innafor. Fire juletrær.

Dahls Juleøl 4,5 %

Nese: Ikke så mye, litt vørter.

Smak: Vørter, litt svisker, litt svidd.

Kommentar: Ingen direkte usmak, men det er ikke akkurat noe å rope hurra for, heller. Fungerer sannsynligvis helt greit til julematen, men jeg vil nok heller ha noe annet om jeg får velge fritt.

Grad av jul: To juletrær.

Dahls Lille Bjørn juleøl 4,6 %

Nese: Jeg ville sagt lakris, men det er vel gjerne anis.

Smak: Mest krydder. En søt vørterpreget øl kan skimtes bak, men det er kydderet som dominerer.

Kommentar: Etter første slurk tenkte jeg at dette var veldig godt, men bare et par slurker senere begynner kydderet å bli litt… mye. Det er skarpt og litt ubehagelig. Ølet burde vært fyldigere (sterkere?), eller krydderet litt dempet.

Grad av jul: Julete er det jo. Fire juletrær.

Baatbryggeriet Julebord 4,6 %

Nese: Tørt og støvete, brent sukker og malt.

Smak: En litt tynn, tørr stout. Jeg må legge godviljen til for å kjenne hintet av anis bryggeriet mener skal finnes, men det kan være jeg burde drukket Julebord før Lille Bjørn.

Kommentar: Ingen usmak, men det er litt intetsigende. Jeg hadde ikke blitt direkte lei meg om jeg fikk det servert, men jeg kommer ikke til å kjøpe fler.

Grad av jul: Muligens to juletrær.