Box The 2nd Step Collection 01 51,1 %

Nese: Einerbær og grønne epler. Einerbæra blir enda mer framtredende med litt vann, med mer vann begynner malten å gjøre seg gjeldende og det lukter maltstøv og litt stein.

Smak: Svidd kvist, aske, einerbær, stein og rista korn. Mye det samme med vann, med noe vanilje og søt frukt på toppen.

Kommentar: Etter å ha vært litt skuffet over den siste i introserien er jeg glad for å se at Box er tilbake med whisky som passer min smak som hånd i hanske.

Box Dálvve 46 %

Dálvve er Box første «standardtapning», altså en tapning som er ment å skulle være tilgjengelig over lengre tid uten smaksvariasjoner (annet enn uungåelige batchvariasjoner). Batch 1 besto av ca 14.000 flasker, og den har vært generelt tilgjengelig på Systembolaget siden lanseringen i fjor. SamuelWhisky stilte spørsmål om sammensetningen til Box ved lanseringen, og fikk svar, Dálvve er rett over fem år gammel, modnet utelukkende på eks-bourbonfat (flest 200-litersfat, noen 135-liters) og rundt 24 % av whiskyen er av peatet type (11 ppm).

Nese: Malt, grønne epler, litt sitrus. Med vann vanilje og stikkelsbær.

Smak: Et veldig lett drag av røyk, grønne epler og… syrlig aprikos? Med vann blir vaniljen tydelig også på smaken, det smaker formkake og frukt.

Kommentar: En ganske imponerende femåring, jeg kan ikke si jeg merker noe umodenhet overhodet.

Eiktyrne Småfat Cognacfat nr 1045 3 år 51 %

Nese: Einerbær og urter, ganske gin-aktig i grunnen. Tydelig eikepreg, noe salt karamell. Mer av alt med vann.

Smak: Det starter med einer og glir over i en underlig cognac-greie, tydelig fatpreg i alle fall. Vann forsterker det litt røffe cognacpreget. Maltsødme balanserer den noe ekstreme tørrheten som fatet har produsert.

Kommentar: Litt sånn «men er det whisky?» over denne, men samtidig er det slett ikke vondt, snarere tvert i mot. Jeg sier det smaker cognac, og det minner virkelig om «ekte» cognac, det vil si brut, med et tørt fatpreg som sjelden gjør seg fullt så gjeldende på andre spritsorter. Samtidig er det altså malt i bunnen her som motvirker tørrheten og gjør det hele langt mer innbydende. Hadde cognac smakt som dette hadde jeg vært langt større fan, for å si det slik. Sannsynligvis den beste norske whiskytapningen jeg har smakt så langt (ok, det er ikke så mange av dem, men noen har det jo blitt etterhvert).

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Myken maltsprit

Nese: Epler, betong eller skifer, tydelig nyspritpreg. Med vann lukter den en eller annen litt emmen frukt, minner mest om den helt uspiselige mangotypen som fantes i Gambia når vi bodde der.

Smak: Betong eller skifer. Med vann blir nyspritpreget tydeligere, litt metallisk og noe frukt, muligens steinfrukt.

Kommentar: Selv med den uspiselige mangoen liker jeg dette. Om du steiler av nysprit bør du nok vente litt til, men jeg hadde gladelig kjøpt dette som det er.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.

Gjoleid Blindpassasjeren

På novemberslippet på polet kommer to nye Gjoleid-tapninger. Jeg skulle ha fått smakt begge, men grunnet en smule kluss har jeg bare fått smakt den som har fått det klingende navnet Blindpassasjeren. Den har vært lagret på et eks-sherry fat, men før det ble helt maltsprit på fatet var det en runde med akevitt på det, og det er ikke unaturlig å forvente at det har satt sitt preg på whiskyen. I tillegg har fatet vært på tur sammen med linjeakevitten, og krysset ekvator to ganger mellom februar og juni i år. Whiskyen er «nesten fem år».

img_5475

Nese: Karve, litt newmake-preg, eikesødme. Mer anis med vann, fortsatt akevittpreg, men maltspriten er likevel tydelig i bunnen.

Smak: Lett karvepreg, tydelig eik, oppleves ganske alkoholsterk. Med vann blir det mer anis på smaken også.

Kommentar: Veldig lettdrikkelig, men også ganske akevittaktig. Jeg skal nok ha en flaske eller to.

Addendum: Prisen for denne ved lansering er satt til 699,90 (659,90 for den jeg ikke fikk smakt, som er eks-bourbon).

Eiktyrne Sid og Vid 46 %

Sid og Vid er modnet først på en sherry butt og sluttlagret på en bloodtub. Fat nummer 1000/1012.

IMG_2903

Nese: Sherry, rosiner og krydderskuff; kanel, kardemomme og noe spisskumen-aktig. Søt tobakk. Med vann får den eplekakepreg, og etterhvert dukker det opp brent gummi, med vekt på gummi.

Smak: Søt tobakk, en viss eikebitterhet, sherry. Vann henter fram noe metallisk i bitterheten og demper tobakken.

Kommentar: Virker eldre enn sine fire år. Balansen er relativt bra, men jeg tror vi kommer til å se langt bedre whisky fra Det norske brenneri når spriten har fått noen fler år på baken og derfor ikke trenger lagres på overaktive fat. Klart best uten vann, da er den en trivelig kosedram. Med vann dukker det opp noen litt for skjemmende unoter, som kan skyldes både fat og sprit.

Spirit of Hven Urania 45 %

Dette er det gottlandske destilleriet Spirit of Hvens første singlemalt. Whiskyen har akkurat passert tre års alder, og den ble sluppet i Sverige i 2012 i et begrenset opplag på 4444 halvlitersflasker.

Nese: Tropisk frukt, ananas, tror jeg. Våt ull. Småsvidd korn. Frukttre og røde bær. Med litt vann og litt tid i glasset finner jeg eplekake med mye kanel.

Smak: Plomme i madeira med tresmak, mørk sjokolade på ettersmaken. Med vann smaker den yngre, litt mer fusel og langt mindre frukt. Fortsatt tresmak, nå også med en del bitterhet.

Kommentar: Umiddelbart er jeg positivt overrasket, jeg hadde ventet meg mer «ung sprit med overaktive fat», denne oppleves ganske godt balansert. Ung, javisst, men lovende.

Takk til Trude og Roar for smaksprøven.

 

Myken ung malt ungarsk eik 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om smaksprøven eller for hva jeg skriver.)

Spriten har ligget fem måneder på 10-litersfat av ungarsk eik.

Nese: Mye fusel, vanilje, litt kanel og aprikos. Det blir noe mer vegetalsk over fuselen med vann, fortsatt finner jeg kanel, men nå også litt svart pepper.

Smak: Risengrynsgrøt med kanel og sukker. Fusel også. Røffere med vann, men kanelen er fortsatt påtagelig.

Kommentar: Fremstår som veldig ung, men det er den jo også. Kanelen kommer fra eika, antar jeg. Det blir nesten litt mye av det gode. Mindre fusel på nesa hadde trukket denne opp mer, som det er er det godt, men ikke noe jeg vil gråte bitre tårer over at jeg ikke kan kjøpe på flaske (ennå).

Mackmyra Preludium: 03 52,2 %

Denne Preludium-utgaven har blitt lagret på eks-sherryfat og inneholder Mackmyras røkte whiskyvariant.

Nese: Malt, lett røyk og lakris. Med vann dukker frukt opp, både frisk, tropisk frukt og noe tørket frukt, muligens aprikos. Også et litt skarpt fuselpreg gjør seg gjeldende.

Smak: Lakris og lett røykpreg, men også et litt ullent, urent preg av «kjemikalier». Med vann får jeg fortsatt en del lakris, men også noe rosin, og fortsatt en del fusel.

Kommentar: Dette er nok den beste Preludiumen jeg har smakt. Inntrykket mitt av serien er generelt dårlig (mens jeg er fan av mye av det Mackmyra har sluppet i senere år). Røyk og sherry kamuflerer mye, men også denne bærer preg av et litt ungt og uferdig produkt, likevel er den langt fra udrikkelig.