Iki Beer Yuzu

I jakten på Dutch Beer Week-merke hos Untappd har turen kommet til produktet Iki Beer. Dette ølet er tilsatt grønn te og yuzu – en sitrusfrukt fra det østlige Asia.

Det er et nederlandsk selskap som står bak ølet, men det brygges i Belgia (det er registrert som nederlandsk på Untappd) hos Liefmans om man skal tro den norske importøren – Ratebeer sier den er brygges hos De Proefbrouwerij (og siden Iki Beer selv har en lenke til De Proef på sin hjemmeside skal vi ikke se bort fra at Ratebeer har rett).

Åkke som det skal da være et asiatisk-inspirert øl, brygget i Belgia på oppdrag av et nederlandsk selskap. Det holder 4.5% og er tilgjengelig i velassorterte dagligvarebutikker, og er nesten økologisk.

Iki Beer YuzuFarge: Uklar gul

Nese: Lett, frisk og sitruspreget.

Smak: Emment og flatt anslag med hint av grønn te og sitrus. Smaken av yuzu er det som blir igjen i ganen. Fint lite annet å finne.

Konklusjon: Et lett og delvis fruktig øl uten de store smakene. Passer sikkert greit til sushi, men nå er ikke det noe jeg spiser i noen særlig stor grad. Blir neppe noe gjenkjøp av denne.

Emelisse Espresso Stout

Som svoren Untappd-bruker følger jeg med når spesialmerker lanseres. Denne uken er det Dutch Beer Week og for å få det merket må man drikke tre forskjellige nederlandske øl i perioden 15.-25. mai. Antallet lett tilgjengelige øl fra Nederland er ikke stort, men noen er det da: Grolsch, åtte La Trappe-varianter og Emelisse på Vinmonopolet og Iki Beer og de store glassflaskene med Heineken (øvrige Heineken-tapninger i Norge er brygget av Hansa) på velassorterte dagligvareforretninger. Andre finnes sikkert også, men dette var de jeg fant på en kort runde før helga.

Men først ut i denne nederlandske uken er Emelisse Espresso Stout, produsert av Brouwerij Emelisse i Kamperland, beliggende i sør-vestlige Nederland. Der er både bryggeri og restaurant. Ølet er tilsatt italiensk-brent espresso bestående av 90% Arabica og 10% Robusta,

Emelisse Espresso StoutFarge: Svart (EBC 87)

Nese: Tørr kaffe, brent malt, mørke ristede krydderurter, sjokolade og et visst nøttepreg i bakgrunnen.

Smak: Alkoholsterk, tørr, kaffe, mørk bittersjokolade, melkesjokolade og litt syrlige toner på ettersmaken. Ikke all verdens av fylde, hadde det ikke vært for alkoholen kunne det nesten kvalifisert til session ale.

Konklusjon: Alkoholen ble for fremtredende for meg i dette brygget. Det er mulig at dette vil behjelpes ved lagring, det får vi se på etterhvert. Et greit øl.