Laphroaig QA Cask 40 %

Dette er en tapning for Travel Retail (foreløpig) der whiskyen har fått en finish på nye fat av amerikansk eik (quercus alba). I følge Laphroaig selv gir denne sluttlagringen «en blanding av torvrøyk balansert med varme, krydrede vaniljetoner.»

Nese: Røyk, hint av lakris, kald røyk. Med vann får jeg vanilje og et intenst preg av fyllet i aprikostwist, pluss noe litt blomstrete og gjærbakst.

Smak: Røyka, kald stein. Med vann vanilje og gjærbakst.

Kommentar: Hverken lukter eller smaker Laphroaig, mangler helt det medisinske preget. Den burde også vært sterkere (40 %? Why, oh why?), men ellers er den ganske god.

BenRiach Birnie Moss 48 %

Nese: Litt emmen sødme, med vann får jeg inntrykk av en røyka, ordentlig eplesider.

Smak: Tydelig røyk, ildsted, varme badstuesteiner.

Kommentar: Ikke voldsomt kompleks, men ganske god, litt kort ettersmak, kanskje.

Smakt blindt, det eneste jeg vara rimelig sikker på var at det ikke var en Islay-whisky.

Arran Machrie Moor 4. utgave 46 %

Nese: Svakt røykpreg, litt frukt (appelsin? melon?), generelt lite lukt.

Smak: Furu, karve, litt akevittpreg. Med vann får den mer parfymepreg, jeg tenker på mormors Fenjal-såpe og noe vegetalsk-luktende oppvaskmiddel.

Kommentar: Det smaker ikke vondt, tror jeg, men det smaker heller ikke whisky.

Smakt blindt. Jeg tippet Kilkerran på grunn av akevittpreget.

Bunnahabhain Cruach-Mhona Batch 7 50 %

Nytt innkjøp, foretatt på World of Whiskies på Gatwick på vei hjem fra London.

bunnahabhain_cruach_mhona

Nese: Røyk, karamell og kandiserte appelsiner. Jernbanesviller og romtrukne rosiner. Med vann dukker malten opp, og jeg får kandissukker og fullkornskjeks. Dessuten syrlige epler, sitrus og furu.

Smak: Jernbanesviller og bålrøyk. Tørket aprikos. Klarere røyk med vann, og mindre sødme, men likevel malt og varmt treverk. Mild, men relativt lang ettersmak med tre, røyk og appelsinskall.

Kommentar: Det er mulig denne NAS-trenden er en uting, men det er vanskelig å være negativ når tapningene er så gode som Bunnahabhain sine. Det er stor fare for at denne blir et like fast inventar i skapet som Darach Ur er (jeg kjøpte forøvrig ny flaske av den også på turen, så smaksnotat for Batch 9 kommer om ikke alt for lenge).

Isle of Jura Prophecy 46 %

Jeg skulle slå opp detaljene for denne, siden jeg bare har en sample merket (av meg) «Jura Prophecy», og hjelpe meg for noen rare greier både nettbutikker og destilleriet selv klarer å lire av seg. Først Master of Malt som hevder at «Prophecy is made from a selection of old and rare Jura whiskies». Ok. Den må dere dra lenger ut på landet med, det er en NAS – no age statement – vi snakker om. Hadde whiskyen vært så fryktelig gammel hadde de skrevet alder på flaska. Og tatt mer enn noenogførti pund for den. (Det er mulig den består av ganske mye ung whisky med ett og annet gammelt fat blandet inn for å «runde av», men at alt i flaska er «old and rare» det tror jeg rett og slett ikke på.) Destilleriet selv lirer av seg denne perlen: «Matured without chill filtration for a huge peaty punch».

Screenshot 2014-02-24 20.54.56Jeg har tydeligvis misforstått noe, siden jeg ikke har fått med meg at det gikk an å modne whiskyen med kjølefiltrering, jeg trodde filtreringen var noe man gjorde ETTER modningen. Dumme meg. Ja, og så er det tydeligvis kjølefiltreringen som fjerner røyksmaken fra whisky slik at vi får urøkt whisky, siden å lagre UTEN kjølefiltrering er det som skaper «peaty punch».

Vel, nok om det, på tide å smake på sakene, det er tross alt smaken som er viktig, ikke marketing newspeak. Dette er altså en røyka Jura, uten aldersangivelse. Jeg har smakt en del gode røyka Juraer, så jeg har visse forhåpninger, urøkt Jura liker jeg «aldri» (som vanlig: sikkert ingen regel uten unntak, men jeg har tilgode å smake en jeg liker).

Nese: Glødende vedkubber, tang, einer (tre). Vann gir meg litt vanilje og syrlig frukt.

Smak: Peis, krydder (kanel og anis). Vann henter fram en litt ubehagelig bitter smak, særlig bak på tunga, jeg får assosiasjon til nylakkert treverk og litt «dette er ikke ment til å drikkes»-vibber, desverre.

Kommentar: Jeg vet ikke helt med denne «huge peaty punch» de snakker om, men tydelig røyksmak har den. Uten vann smaker den greit og nesa er kompleks og bra, men den utviklingen på smaken med et par dråper vann trekker kreftig ned. Ikke en jeg ville kjøpt.

Bunnahabhain Darach Ùr (batch 1) 46,3 %

Nese: Epler, et hint av gummi (litt rart, siden det er noe jeg normalt ville assosiert med sherrytønner).

Smak: Jeg vet denne er uten torvrøyk, men jeg får sterke bålvibber likevel. Ikke røyk, akkurat, men varme og ild og litt aske. Perfekt balansert sødme. Vanilje. Bitter vanilje på ettersmaken, som funker bra som avslutning på sødmen.

Kommentar: Smakt med delvis tett nese, men jeg liker virkelig dette. Virkelig. Den trykker på alle de riktige knappene med perfekt timing. Eller noe sånt. Dessuten er den tappet på perfekt styrke. Jeg burde sikkert ha oppi noen dråper vann for å åpne for skjulte estere og slikt, men det får vi ta en annen kveld. For en forkjølet nese er 46,3 – merkelig tall – akkurat passe.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Tillegg i nåtid: Bunnahabhain Darach Ùr har blitt en av mine standard «kosedrammer». RIktignok var batch 1 best av de jeg har smakt, men vi har tømt et par flasker siden den gang, og det er en av tapningene jeg helst vil ha tilgjengelig i skapet på ethvert tidspunkt. Det er forresten på tide med påfyll, kanskje også på tide med et nyskrevet smaksnoat?

Bunnahabhain Toiteach 46 %

Fun fact: Dette er et forsøk på å gjenskape stilen Bunnahabhain produserte fram til 1963 når de skiftet fra egen gulvmalting (der det ble tørket med peat) til kommersiell malting. Bunnahabahins «normale» malt i dag produseres på fastlandet til samme spesifikasjon som Deanston (et annet Burns Stewart destilleri) < 2 ppm, altså tilnærmet ingen røyk. Malten til Toiteach maltes ved Port Ellen.

Toiteach kan forøvrig uttales på to måter: Toitch eller Totchk. Ingen av dem helt opplagte for oss ikke-skotter…

Nese: Våt røyk. Røyka, våte ullsokker. Krydder. Med vann kommer røkt bacon, nøtter og vanilje.

Smak: Litt sur røyk (men ikke vondt sur). Med vann går det mer over til grillrøyk.

Kommentar: Perfekt hyttedram. Mer spennende nese enn mange i samme «klasse».

Ardbeg Corrywreckan Committee Reserve 57,1 %

Nese: Kald torvrøyk, banankaramell, et hint av lakris. Med vann blir den søtere og mer fruktig; epler og vanilje.

Smak: Som å tygge en peis; røyk, aske, mursteinsstøv. Også litt bitter eik.

Kommentar: Jeg foretrekker nesa framfor smaken, men den blir bedre jo lenger jeg drikker av den. Fortsatt langt unna min favoritt-Ardbeg.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Balcones NAS Batch SM12-6 52,2 %

Datert: 21. august 2012, sluttlagret på ex-bourbon, AM/FR yard aged oak

Nese: Marsipan, honning, frisk koriander.

Smak: Lakris og krydder. Med vann får jeg metallisk smak, fusel og olje (som i bensin eller noe, ikke en god ting).

Kommentar: Vann åpner nesen, men henter frem en del ganske ubehagelige smaker. Uten vann er det en hyggelig dram, men jeg vil nok klassifisere den som «lovende» heller enn «oppnådd perfeksjon».

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)