Highland Park Valkyrie 45,9 %

Nese: Fløtekaramell. Lett hint av røyk med vann, brødskorpe og appelsinmarmelade.

Smak: Fløtekaramell med torvrøyksmak (now, there’s a product idea). Mildere røyk med vann, hint av gurkemeie og skifer.

Kommentar: En av de bedre HPene i det siste, synes jeg. Fryktelig spennende er den ikke, men jeg hadde ikke takket nei til en dram til.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Kavalan Concertmaster 40 %

Nese: Engelsk julekake, brunt sukker og sukat. Med vann blir maltpreget tydeligere, det lukter som Horlicks med kanel.

Smak: Lett brent karamell, «toasted» eik, trelakk, malt. Med vann finner jeg tørket ananas og muligens papaya i tillegg.

Kommentar: Smaken minner om bourbon, den har noe av det samme litt agressive eikepreget. Men ubehagelig er det ikke. Faktisk er det ganske godt, og den har mer karakter enn det jeg har smakt fra Kavalan tidligere. Du kan gjøre dummere kjøp til 700 kroner.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Glenlivet Nadurra First Fill Selection #FF0117 59,1 %

Nese: Vanilje, tørket ananas. Med vann mer tropiske frukter, noe krydder (kanel?), hylleblomst.

Smak: Førsteinntrykket er egentlig «generisk whisky». Vanilje, mye bourbonfatpreg.

Kommentar: Tar mye vann. Grei drekka, men jeg kunne ønsket meg litt mer… spenning? Smaken, i alle fall, blir litt for anonym.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Glenmorangie Spìos 46 %

Nese: Gule epler. Med vann blir det til eplekake med cheddar.

Smak: En del malt, gule epler, bitterhet. Med vann blir den mer fruktig og bitterheten dempes.

Kommentar: Med mye vann blir den ok på smak, men den er best på nesa. Litt skuffet over denne, jeg pleier å like basismaltene til Glenmorangie bedre.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Chichibu On The Way 55,5 %

Jeg slo til på en «påskekalender» i år, men det ble ikke så mye smaking i påsken. Når jeg tenkte jeg skulle gi meg i kast med den i kveld fisket jeg ut første og beste flaske fra pakken og ble skuffet over at det sto destilleri osv på etiketten, jeg hadde sett for meg blindsmaking. Vel, vel, tenkte jeg, jeg kan jo smake resten blindt likevel, det er bare å la være å se på etiketten. Så jeg fisket ut en ny flaske, var nøye med ikke å se på den når jeg helte opp og skulle til å begynne å smake når det slo meg at, hm, jeg skulle vel få et par navngitte samples i samme forsendelse? Ganske riktig, den første flaska jeg fisket ut var en av de ekstra jeg hadde bestilt, den jeg hadde helt opp var bare merket med «Påskeaften» og en Whiskybase-ID.

Jeg skal prøve å ta resten i rekkefølge, men i motsetning til med julekalenderen kommer jeg til å sjekke fasit før jeg publiserer, slik at jeg kan få rett tittel på innlegget (det blir ryddigere sånn). Dere får bare stole på at jeg faktisk gjetter i vilden sky.

Nese: Fruktig og søtt, gammeldagse fyllte drops, litt eik. Med vann mer frukt, muligens eple og honningmelon. Og vanilje.

Smak: Malt og eik. Og sprit. Med vann blir det litt mer karakter, vanilje og noe urteaktig.

Kommentar: Det smaker i grunn mest sprit uten vann, så jeg håper den er nærmere 60 %. Veldig spennende blir den aldri, det blir «generisk maltwhisky» som er hovedinntrykket. Wild guess må bli en eller annen Speysider, det kan f.eks. være en Linkwood.

Fasit: Jeg glemmer til stadighet at Japan finnes. Akk, ja.

Bunnahabhain Stiùireadair 46,3 %

Ny NAS-tapning fra Bunnahabhain som ble lansert på polet nå i mars (2018).

Nese: Sherrytoner, litt sykkeslange. Med vann dukker det opp hasselnøtter (særlig det brune innerskallet), mørk (bitter) sjokolade og appelsinmarmelade.

Smak: Brent gummi og sykkelslange. Rosiner og svisker. Mer brent-et-eller-annet på ettersmaken. Den blir mildere med vann, sherrytoner og tørket aprikos, noen bitre eiketoner og fortsatt litt gummipreg er det, men den føles langt mer balansert.

Kommentar: Etter å ha smakt den uten vann avskrev jeg den som overeika og om ikke direkte vond så i alle fall ganske uinteressant. Men med en god klunk vann oppi ble det en helt annen whisky. Ja, sherryfatspreget er der fortsatt, men det er mye annet å ta tak i også, og den klassiske brente gummien blir ett element i en interessant (og behagelig) sammensatt whisky i stedet for å ta helt overhånd. Absolutt godkjent, særlig med tanke på prisen, som er i «hverdagswhisky»-sjiktet.

Kjøpt på polet.

Glen Moray Peated 40 %

Nese: Søt bålrøyk med et hint av myr. Med vann blir det tydeligere at dette er ganske ung sprit, litt fusel blander seg med røyken, i tillegg dukker vaniljesaus opp.

Smak: Torvrøyk og kandissukker, furukvist i avslutningen. Fortsatt mest røyk med vann, men vanilje er det også plass til.

Kommentar: En ganske ukomplisert whisky. Helt grei hverdagswhisky for oss peatfreaks, men ikke verdt noe særlig mer enn de beskjedne noen-og-tjue pundene jeg betalte for den på Sainsbury’s i London.

Bergslagen Vätte 59,5 %

Nese: Søtt. Søt tørket frukt. Te med fruktsmak. Litt gummi. Med vann fudge, kandisert appelsin, kardemomme og nøtter.

Smak: Tørr eik, litt mot svidd gummi, men balanserer på rett side av grensen. Med vann får den innslag av røyk og noe krydder.

Kommentar: Sherry-fatet har gjort en bedre jobb med å kamuflere ung alder enn bourbon-fatet gjorde. Helt ok smak, og mye interessant på nesen.

Smakt på Dalwhinnie, Östersund.

Bergslagen Skogsrå 58 %

Nese: Eik, veldig vegetalsk eik, det lukter nesten torvrøyk. Vanilje. Med vann melis, tropisk frukt, gin-aktig og tobakk.

Smak: Ungt. Mye eik og vanilje, men også ganske rå sprit. Med vann blir den ganske gin-aktig.

Kommentar: Kan nok bli bra, men har «for mye fat for fort samtidig som spriten er umoden»-karakter nå.

Smakt på Dalwhinnie, Östersund.