Myken Peated Nysprit 50 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Nese: Nysprit, litt svovlet, men også ganske fruktig. Honningmelon eller noe sånt. Og betongstøv, kjøleskapsis og litt aske. Med vann dukker det opp tjære på lukta også.

Smak: Nylagt asfalt, litt jernbanesviller. Tjære, altså. Maltpreg. Med vann utvikler den ett litt kjølig preg, men det er fortsatt tjæra som dominerer.

Kommentar: Tjære, altså. Det er noe av det beste jeg vet. I alle fall som lukt og i whisky, jeg har ikke testet å spise tjære, og jeg har heller ingen store planer om å prøve. Dette smaker så godt at jeg nesten tenker at lagring er helt bortkastet, men for det første hadde det nok vært et pluss om den luktet mindre svovel, og for det andre skal det bli veldig spennende å se hvordan den blir etter noen år på fat. Jeg krysser fingrene for at tjærepreget ikke forsvinner, for det finner jeg alt for sjelden i whisky nå til dags.

Myken «Whisky-to-be» 16 mnd 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Denne fatprøven har vært lagret 10 måneder på et 50-litersfat av ungarsk eik og deretter 6 måneder på et 200-liters eks-bourbonfat.

Nese: Sitron og noe urter, muligens rosmarin, og einer. Jeg tenker det kunne vært en god marinade. Med vann blir lukta mer gin-aktig, eineren tar over litt. Med enda mer vann begynner til slutt den unge alderen å gjøre seg gjeldende.

Smak: Malt, eik, noe nøtteaktig. Med vann kommer eineren snikende.

Kommentar: Jeg liker det i alle fall. Jeg blir jo nesten sittende å lure på hvorfor vi på død og liv skal lagre whiskyen i årevis når den kan bli såpass god etter bare 16 måneder.

Myken maltsprit

Nese: Epler, betong eller skifer, tydelig nyspritpreg. Med vann lukter den en eller annen litt emmen frukt, minner mest om den helt uspiselige mangotypen som fantes i Gambia når vi bodde der.

Smak: Betong eller skifer. Med vann blir nyspritpreget tydeligere, litt metallisk og noe frukt, muligens steinfrukt.

Kommentar: Selv med den uspiselige mangoen liker jeg dette. Om du steiler av nysprit bør du nok vente litt til, men jeg hadde gladelig kjøpt dette som det er.

Smakt på Trondheim whiskyfestival 2017.

Lesestoff til helga #150

Whisky

Myken: Myken destilleri opplever så stor etterspørsel at de nå leter etter en «spritkokar» i fulltidsstilling.

Irland: Det er St. Patrick’s Day i dag. Skjenk deg en irsk whiskey og les om nye irske destillerier hos Scotch whisky.

Verden: Glencairnglasset har blitt allestedsnærværende de siste 15 årene, Great Drams forteller om glassets opprinnelse.

På kino: Det finnes et par filmer som nevnes i whiskysammenheng, men den ene store klassikeren er helt klart Whisky Galore fra 1949 (basert på boka av Compton MacKenzie med samme navn, som igjen er løselig basert på en virkelig hendelse). Nå kommer en nyinnspilling av filmen, og den har fått premieredato i mai, melder BBC.

Skottland: Skal det være et slott? Balbithan Castle er på markedet, for «under 1m» britiske pund, melder The Scotsman.

Øl

På kjøkkenet: En benkeplate dekket av ølkorker? Mulig dette må bli et fremtidig diy-prosjekt.

Lesestoff til helga #142

Whisky

Islay: Arbeidet har startet på byggingen av Ardnahoe, Hunter Laings nye destilleri på Islay. Hunter Laing delte bilder fra byggeplassen på Facebook onsdag.

Skottland: Dunrobin castle har fått byggetillatelse for destilleri på tomta, destilleriet er planlagt klart for start i 2018 og «will make a single malt style of whisky» samt gin i følge artikkelen, noe som framprovoserer spørsmålet hva en «single malt style» er for slags whisky.

Tromsø: I morgen, lørdag 14. januar, arrangeres Arktisk Whiskyfestival på Ishavshotellet i Tromsø fra 14-21.

Myken: Aperitif har besøkt (?) Myken og skriver langt og har flott bilder, men jeg vil stille spørsmålstegn både ved begrepet «snart» i overskriften (det er i alle fall et år til vi kan håpe på Myken-whisky på polet) og den generelle forståelsen av historien.

De fikk tak i en portugisisk koppermaker som hadde laget panner til Stavning Destilleri i Danmark. – Vi valgte deres løsning siden de jobber på den samme manuelle måten som vi gjør, påpeker Jan.

Alt var på plass i november 2013 da produksjonsløyvet ble innvilget av Helsedirektoratet. Det tok ikke lang tid før de første dråpene dryppet ut av apparatet.

Siden de portugisiske pannene ikke ble sendt fra Spania før tidlig på høsten 2014 foregriper journalisten tingenes gang en del.

Øl

Norge: Rema gjør en del endringer for tiden og forsøker selv å presentere dem som positive for forbrukerne, men ikke alle er enige i den tolkningen. Godt i glasset skriver om at Aass, Mack og Hansa kastes ut fra Remas hyller på nasjonalt plan. Sammy bidrar med litt bakgrunn for de forskjellige bedriftsbindingene i saken og velbegrunnede antagelser om hvor ølet som skal selges hos Rema framover kommer til å være brygget. Austmann er et av mange bryggerier som forsvinner fra Remas hyller som konsekvens av endringene, og responderte i kjent Austmann-stil, noe Trondheim24 plukket opp.

Oslo: (Eller teknisk sett: Drammen) Om du er på utkikk etter et ekte Oslo-øl har Sammy et råd til deg, og det er å ikke kjøpe Lager 63 fra Christiania Bryggeri. Det er nemlig slett ikke brygget i Oslo, og føyer seg dermed inn på lista over øl som markedsføres på en heller tvilsom måte.

Sør-Europa: Har du lurt på hva Kjetil Jikun har drevet med det siste halvannet året? Godt i glasset har svaret.

Myken Arctic Gin 47 %

(Merk: Smaksprøvene – og bursdagspresangen – er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

På maislippet kommer gin fra Myken endelig på polet, og i den anledning passer det vel med en liten vertikal? Her er batch 1 på 47,3 %, som jeg allerede har skrevet om, batch 2 på 47 %, smaksprøve fra da jeg besøkte Myken i forbindelse med den offisielle åpningen i september, og batch 3, den som kommer på polet, også den på runde 47 %, i lekker halvlitersflaske med den fantastisk fine etiketten designet av Metric Design. Legg forøvrig merke til at jeg har den aller kuleste flasken fra batch 3, nemlig nummer 42 (svaret, som alle vet, på livet, universet og alt). Det er vel sånn ca den tøffeste bursdagspresangen jeg har fått på ganske lenge (ja, jeg ble 42 også).

IMG_2400

Batch 1

Nese: Agurk, einer, friske urter, koriander og karve.

Smak: Einerkvist, lett lakrispreg. Mer såpete koriander med et par dråper vann.

Batch 2

Nese: Urter og sjø. Einer og karve. Noe voksaktig, samt varmt treverk.

Smak: Såpete koriander, urter og sjøpreg.

Batch 3

Nese: Einerbær og søtlig einertre, friske urter, svart pepper, sjø.

Smak: Såpete koriander, lett lakris, einerbær, granbar og appelsinskall.

Kommentar: Det er et tydelig slektskap her, litt tweaking har det nok vært av oppskriften mellom batchene, men ingen radikale endringer. Jeg må si jeg tror de jobber i rett retning også, jeg synes batch 3 er best. Alle tre er utmerkede nippe-giner, og det ville derfor forundre meg stort om de ikke også funket i drinker, enten de er av den enkle gin tonic varianten eller de mer kompliserte med ørten ingredienser.

Myken Arctic Gin blir altså å få på bestillingsutvalget på polet fra og med fredag 6. mai, til den nette sum av 509,90 kroner for en halv liter, det er ikke ueffent, skal jeg si deg. Bestillingsnummeret er 3957902 og det er i første omgang bare et par hundre flasker tilgjengelig, så her er det ingen grunn til å nøle.

Spiselig: Mat på Myken

Vi ble behørig oppvartet på Myken i september (jada, jeg vet jeg kanskje burde ha kommet til dette innlegget litt før). Og siden det er et ikke uvesentlig overlapp mellom «folk som er interessert i drikke» og «folk som er interessert i mat» tenkte jeg jeg skulle oppsummere mine inntrykk.

mykenmat-1

Noe av det første som skjedde når vi ankom Myken var lunsj på Bruket bord & bar. Her var det kald buffet med lokale råvarer som hovedfokus. Selv forspiste jeg meg nesten på hjemmelagde fiskekaker og Kristins islandske rugbrød.

mykenmat-2

Festmiddagen om kvelden var det ingen ringere enn Eyvind Hellstrøm og Gregory Paul som sto for (Eyvinds bror Jan Hellstrøm er en av initiativtagerne bak Myken destilleri, så det forklarer det celebre besøket). Her var begge bloggerne som var til stede en smule handicappet, Thomas er allergisk mot sjømat, jeg er, vel, la oss kalle det begrenset begeistret. Og det er jo litt synd når slike kokker får leke seg med slike råvarer. Les derfor det påfølgende med det i mente at det er fra synspunktet til noen som synes særlig hvit fisk kan være helt fantastisk, men som sjelden frivillig spiser hverken fet fisk, skalldyr eller mollusker.

mykenmat-6Beklager mørke bilder fra middagen, det var stemningsfullt snarere enn fotobelyst i lokalet og jeg er ikke så glad i blits…

Rett 1: Først fikk vi Kråkeboller på løvbrød. Løvbrødet var bakt på mesk av Kristin, mens kråkebollene kom fra Roderick Sloban på Steigen som driver oppdrett av grønne kråkeboller. De er vissnok litt søtere enn røde kråkeboller som kan være litt bitre.

mykenmat-7Vi fikk en syrlig saus til som gjorde seg godt, og Champagne (Mercier Brut) som også fungerte godt med kråkebollene. Dette var i det hele tatt overraskende godt, og jeg spiste opp min porsjon.

Rett 2: Kamskjellsuppe. Jeg vet at «alle» liker kamskjell, men jeg kan styre meg. Suppa hadde fin kontrast mellom kamskjellskum og kamskjellbiter, men smakte for mye kamskjell (eller, sannsynligvis «smakte herlig av kamskjell», som enhver annen i lokalet ville formulert seg).

mykenmat-8

Rett 3: Stekte kamskjell med persille og hvitløk var på en måte ganske godt, men det var vel smaken av persille og hvitløk som var godt, kamskjellene kunne jeg nærmest klart meg uten. Det blir litt som med snegler i hvitløk hvor jeg alltid lurer på hva vi skal med de stakkars sneglene, hva galt har de gjort, kunne man ikke klart seg med litt godt brød til å suge opp hvitløkssmøret?

mykenmat-10

Rett 4: Makrell på bål. Det så i alle fall spektakulært ut når kokkene gikk løs på maten med blåselampe. Makrellfiletene ble altså stekt ved at einerkvistene som lå på steinen sammen med dem ble satt fyr på, derav «på bål».

mykenmat-11mykenmat-12

Makrellen, en fisk jeg aldri ville valgt å spise til vanlig, var god, og så lenge det var salte, tørkede kapers å spise den sammen med langet jeg innpå, men dem var det ikke så mange av, og bare fisk, vel, det gjør det ikke helt for meg. Kunne vi ikke fått en liten blomkålpure eller noe?

mykenmat-13mykenmat-14mykenmat-15mykenmat-16

Rett 5: Steikt småsei med surgras. Nam! Syrlig fløtesaus og fantastisk sei. Og tilbehør, gitt! Både potet og løk og saus. I’m in heaven.

mykenmat-17

Rett 6: Ost fra Munkeby, brød fra Handwerk-bakerne i Oslo (ikke avbildet) og marmelade. Ikke kortreist, men veldig godt. Fungerte også godt med vinen, Hellstrøm Bon Vin Rouge.

mykenmat-18

Rett 5: Epleterte med whiskyiskrem. Joda. Litt heftig mengde sprit i iskremen for min smak, kanskje litt for «rå» whisky? Og, vel, her skal jeg avsløre min mangel på sofistikering igjen, men epleterte er ikke helt min greie, det heller. Jeg hadde heller tatt en bit av eplekaka til Trude som ble servert i lunsjen (men som jeg ikke orket da, siden jeg hadde forspist meg på fiskekaker).

mykenmat-19
Noen rakk å spise av terta før hun husket å ta bilde.

Det skal understrekes at jeg ble god og mett, selskapet var upåklagelig og selv det jeg ikke liker synes jeg det er gøy å smake (det ser man jo av mengden øl jeg gir under 2 stjerner på Untappd, for eksempel).

Likevel: Det kulinariske høydepunktet for min del var lunsjen på dag to, da fikk vi nemlig Fish & Chips. Fisken var selvsagt fersk, chipsen double fried, og selv om kokken sjøl mente at røra hadde fått svelle for lite (det var min og Nicks feil, mer om det i et annet Myken-innlegg, men i denne hastigheten kan det bli både sommer og høst før dere får høre den historien), klarte jeg ikke å finne en ting å utsette, ut over at det er en begrensning på hvor mye battered cod selv denne dama klarer å spise i en setting, og det er ikke akkurat kokkens feil.

mykenmat-20For dem som likte sånt var det også nykokte krabber å få. Sikkert utmerkede, de også.

Jeg vitser med at jeg er dyr i drift når det gjelder drikkevarer: Singlemalt whisky, ekte champagne og real cider skal det være. Men gi meg valget mellom en sju-retters gourmetmiddag tilberedt av to av Norges beste kokker og et enkelt (men, altså, helst perfekt tilberedt) chip-shop måltid, og du får igjen på en tjuepundseddel (på en tipundseddel også, om du er heldig med chippy’en). Sånn er det bare.

Men denne utsikten får du nok ikke for en tier. Med mindre du bor på Myken, da får du den helt gratis.
Men denne utsikten får du nok ikke for en tier. Med mindre du bor på Myken, da får du den helt gratis.

 

Myken ung malt ungarsk eik 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om smaksprøven eller for hva jeg skriver.)

Spriten har ligget fem måneder på 10-litersfat av ungarsk eik.

Nese: Mye fusel, vanilje, litt kanel og aprikos. Det blir noe mer vegetalsk over fuselen med vann, fortsatt finner jeg kanel, men nå også litt svart pepper.

Smak: Risengrynsgrøt med kanel og sukker. Fusel også. Røffere med vann, men kanelen er fortsatt påtagelig.

Kommentar: Fremstår som veldig ung, men det er den jo også. Kanelen kommer fra eika, antar jeg. Det blir nesten litt mye av det gode. Mindre fusel på nesa hadde trukket denne opp mer, som det er er det godt, men ikke noe jeg vil gråte bitre tårer over at jeg ikke kan kjøpe på flaske (ennå).

Lesestoff til helga #92

Sverige: Grythyttan har fått ny majoritetseier og kan dermed være reddet, melder na.se.

Sverige: Bransjeforeningen Sveriges bryggerier gjør mer enn å prate, nå starter de Bryggerinitativet for å hjelpe nyankomne asylsøkere. Det skal tilbys praksisplasser ved bryggerier over hele landet og opprettes et fond der medlemmene og medlemmenes ansatte kan søke om penger til aktiviteter som involverer flykninger. Man applauderer.

Internett: Adventstiden er over oss. Selv er jeg litt julefanatiker, så jeg synes bare det er trivelig, men om du egentlig ønsker både advent og jul dit pepperen gror kan du trøste deg med at det finnes en og annen julekalender verdt å følge med på (bare lat som det ikke er julekalender, om du vil, kall det «desemberprosjekt» eller noe sånt). Her på drikkelig finner du selvsagt whiskykalenderluker, organisert av Håvard. Anders kjører juleølets historie som kalender: Jakten på juleølet, jeg kan uten å nøle spå en meget lesverdig historisk leksjon (eller, rettere sagt, 24 leksjoner). Leif Olav gyver løs på nok et år med julølkalender, den kan (og bør!) leses på Facebook eller på NWMLs forum.

Dufftown: Glenfiddich har fått godkjenning for å utvide destilleriet og dermed kapasiteten, melder The Whisky Business.

Speyside: Mobile enheter med både fat, kjøling og tappekran finnes, men de er ofte designet for bare å rulles på flate gulv og er ikke så veldig standhaftige i dårlig vær. Speyside Craft Brewery i Torres fikk en lys idé og puttet like gjerne hele sulamitten i en «wheelie bin», altså en søppelkasse med hjul.

Skottland: The Scotsmans Food & Drink seksjon har tatt en titt på Skottlands nye destilleriprosjekter.

På lagerhuset: Hos Popular Science kan du lese mer om vitenskapen bak hva som skjer med whisk(e)y som modnes på fat.

Myken: Magasinet Nordfra har en artikkel om Myken og åpningsfesten.

Myken destilleri

For ganske nøyaktig to uker siden var jeg på Myken for å overvære den offisielle åpningen av Myken destilleri. Det var en fantastisk opplevelse, og vi kunne konstatere at ikke bare har «Myken-gjengen» et stjernelag både internt og «med venner», men til og med værgudene heier på Myken, for maken til velkomst som vi fikk. Strålende sol fra blå-blå himmel er tross alt ikke noe man kan forvente her i landet, men det var det vi møttes av forrige tirsdag.

Det er for øvrig litt fornøyelig at værgudene også hadde en finger med i spillet tidligere i Myken destilleris historie, men da med motsatt fortegn så å si: Det var nemlig når de ble værfaste på øya at primus motor x2 Roar og Trude forelsket seg i Myken.

Jeg kom hjem etter halvannet døgn med nærmere 600 bilder og minner for livet i bagasjen, og enten dere vil eller ikke har jeg tenkt å dele noen av inntrykkene mine i tiden framover. Vi starter ganske enkelt med det aller viktigste: Omvisning på destilleriet.

myken_dest-28
Myken destilleri i solnedgang

Selv om destilleribygningen er relativt anonym til destilleribygning å være er den ikke akkurat vanskelig å finne, Myken er ikke så stort. Faktisk måles alle avstander på det lokale retningsviserskiltet i meter, og antallet bygninger er dermed begrenset. Nå har også det midlertidige skiltet til destilleriet blitt erstattet med et nytt skilt med Metric Designs flunkende flotte logodesign på, slik at det er enda enklere å lokalisere rett bygning. Huset har tidligere vært et fiskebruk, nå inneholder det Myken destilleri i første etasje og Bruket bord & bar i andre.

Ordfører i Rødøy kommune, Olav Terje Hoff, avduker det nye skiltet-
Ordfører i Rødøy kommune, Olav Terje Hoff, avduker det nye skiltet.

Det største spørsmålet man kan stille seg når man ser Myken og hører at de destillerer der er «Hvor får de vannet fra?» Svaret på det er avsaltingsanlegg som tar sjøvann og produserer rent og fint drikkevann fra det.

Gamle melketanker gjør susen som gjæringskar.
Gamle melketanker gjør susen som gjæringskar.

Myken destilleri er et mikrodestilleri, og det kommer det til å være i overskuelig framtid. Mange av arbeidsprosessene er uvanlig manuelle, og utstyret er heller ikke akkurat i liga med de store skotske. Meskekaret er en ombygd plastdunk med falsk bunn, gjæringskarene er gamle melketanker, som man får kjøpt for 1 krone per liter kapasitet. Som Roar sa, det er dyrere å transportere dem til Myken enn å kjøpe dem i første omgang.

Stills fra Hoga Stills i Spania.
Stills fra Hoga Stills i Spania.

Destilleripannene er nye, og i ekte kobber, men av en litt annen fasong enn de løkformede skotske. Det har ganske enkelt med en kombinasjon av pris og leveringstid å gjøre. Ikke bare ville nye stills fra Forsyth’s i Skottland kostet fem ganger å mye, de hadde også en leveringstid på et par år. For vordende destillatører ivrige på å komme i gang var derfor valget enkelt, når spanske Hoga Stills Co kunne levere i løpet av noen få måneder. Pannene fyres med gass, faktisk med gassdrevne paella-brennere, også de kjøpt fra Spania.

Den første spriten på Myken ble destillert i desember 2014, og nå i 2015 har de holdt på jevnt og trutt og ligger an til en årsproduksjon på 5.000 liter. Med det nåværende utstyret vil maksimal kapasitet være 15.000 liter, noe de ønsker å bygge seg gradvis opp til. I tillegg vurderes det forløpende å investere i ett sett stills til, noe som vil doble den mulige kapasiteten.

Mykens svar på "spirit safe".
Mykens svar på «spirit safe».

Tross de manuelle prosessene (og tekniske utfordringene) er metoden for å produsere 100 % tradisjonelt skotsk. Malten har de så langt kjøpt fra Weyermann i Tyskland, og inntil for to måneder siden ble de 125 kiloene Myken bruker per batch malt på en mølle av «hjemmebryggervarianten», riktignok drevet med drill snarere enn med håndkraft. Nå er en litt mer industriell mølle på plass. Deretter meskes det altså i et meskekar av plast. Det produseres ca 700 liter vørter per mesking, da med 500 liter vann på 64-65° og så 200 liter på 80°. Meskekaret løftes med gaffeltruck bort til gjæringstankene slik at vørteren kan renne rett i dem (inntil for to måneder siden ble vørteren båret i tilitersbøtter for hånd bort til gjæringskarene).

Meskekaret på Myken.
Meskekaret på Myken.

Gjæren er tørrgjær beregnet på destillering og ølet får gjære ut lenge og vel, i snitt 3-4 døgn, men av og til over en uke om det er mest praktisk, ølet havner på omtrent 7 %.

myken_dest-10

700 liter kjøres gjennom den første pannen, washstillen, og ut kommer rundt 200 liter «lågvin» på 24 prosent. Man samler opp to runder fra washstillen i lågvinstanken før man kjører neste steg.

Er du heeeeelt sikker på at det er riktig bøtte?
Er du heeeeelt sikker på at det er riktig bøtte?

400 liter lågvin destilleres altså i spiritstillen og hodet, hjertet og halen samles i metalbøtter og helles, særdeles manuelt, i rett oppsamlingskar. Hjertet får renne i ca 15 minutter. Roar fortalte at trinnene opp til Mykens «spirit receiver» delvis fylte funksjonen «tid til å tenke seg om», for om man heller feil bøtte opp i karet er selvsagt hele batchen ødelagt. Jo, den KAN redestilleres, men vil jo da bli trippeldestillert, og en helt annen sprit enn resten av produksjonen. Ingen har så langt helt feil, heldigvis. Etter en slik runde sitter de igjen med omtrent 100 liter nysprit (og det er altså fra to runder mesk+washstill).

Eksperimenteringsfat på 5-10 liter.
Eksperimenteringsfat på 5-10 liter.

Når de så har samlet nok nysprit fylles den over på fat. Til egen eksperimentering har de noen minifat på 5-10 liter av forskjellig type for å få et innblikk i hvordan spriten modnes. Om du har vært på whiskyfestival og fått Myken-sprit med farge servert er det fra ett av disse fatene. Med så små fat er det snakk om uker heller enn måneder og år før spriten er «ferdig». Det blir selvsagt ikke det samme som lagring over 10 år i normale fat, ellers hadde vel butikkhyllene vært fulle av «hurtiglagret» whisky, men gir en indikasjon på hvordan nyspritens karakter oppfører seg på forskjellige typer fat (og da snakker vi både om typen eik og om hva fatet har inneholdt før).

Det blir sakte, men sikkert flere fylte fat på Mykens lager.
Det blir sakte, men sikkert flere fylte fat på Mykens lager.

Ellers fylles det hovedsakelig på eks-bourbon barrels (mest Makers Mark, nå i det siste Wild Turkey), og noe på 40-liters fat ombygd fra slike barrels av Thorslund bøkkeri i Sverige. Sistnevnte fat kan du som kunde investere i og eie ditt helt eget Myken-fat, mer detaljer om det finner du på et eldre innlegg her.

Undertegnede koser litt med "eget" fat (jeg eier strengt tatt bare 1/8).
Undertegnede koser litt med «eget» fat (jeg eier strengt tatt bare 1/8).

Flere bilder fra destilleriet på Flickr:

Myken Distillery

Flickr Album Gallery Powered By: Weblizar