Mackmyra Blomstertid 46,1 %

Nese: Kirsebæryogurt og litt eik. Med vann lukter det mer whisky. Eller i alle fall whiskyfat. Noe friskere treverk, muligens i retning einer, dukker opp. Vanilje gjør seg gjeldene. Men kirsebærene er fortsatt dominerende.

Smak: Ganske merkelig. Det smaker på sett og vis sherryfat – rosiner, sukater, tørket frukt generelt – men så dukker både kirsebæryogurt og bruspulver med bærsmak opp og roter til smaksbildet (uten at det nødvendigvis er negativt, altså, jeg har ikke konkludert ennå). Kryddertoner dukker opp med vann, pepper og noe i nærheten av karve. På ettersmaken finner jeg einer og mer bær.

Kommentar: En rar whisky. Det er ikke første gangen jeg sier det om en Mackmyra, og det blir neppe den siste. På sett og vis er den ganske god, men jeg tenker at den kanskje vil appelere mer til fans av whiskylikør enn singlemalt. Det er nesten så jeg føler for å helle av noen centiliter og løse opp litt sukker i dem og se hvordan det arter seg. Om jeg gjør det skal jeg rapportere tilbake. Ellers er vel konklusjonen at dette er en flaske det ikke blir noe problem å tømme, men som jeg neppe ville kjøpt en til av.

 

Mackmyra Preludium: 03 52,2 %

Denne Preludium-utgaven har blitt lagret på eks-sherryfat og inneholder Mackmyras røkte whiskyvariant.

Nese: Malt, lett røyk og lakris. Med vann dukker frukt opp, både frisk, tropisk frukt og noe tørket frukt, muligens aprikos. Også et litt skarpt fuselpreg gjør seg gjeldende.

Smak: Lakris og lett røykpreg, men også et litt ullent, urent preg av «kjemikalier». Med vann får jeg fortsatt en del lakris, men også noe rosin, og fortsatt en del fusel.

Kommentar: Dette er nok den beste Preludiumen jeg har smakt. Inntrykket mitt av serien er generelt dårlig (mens jeg er fan av mye av det Mackmyra har sluppet i senere år). Røyk og sherry kamuflerer mye, men også denne bærer preg av et litt ungt og uferdig produkt, likevel er den langt fra udrikkelig.

Julekalender 2015 luke 13

luke13

Farge: Lys strågul.

Nese: Pærer og tropisk frukt, vanilje og kryddertørrhet, det kan være et snev av røyk. Med vann finner jeg pære, appelsinskall og krydret såpe.

Smak: Vanilje og eikebitterhet. Frukt og malt i bakgrunnen. Trenger vann. Egentlig mye det samme med vann, men ikke så agressivt spritpreg. Eika kan ha snev av røyk i seg. Frukten er pære og nektarin.

Kommentar: Dette var en merkelig sak. Jeg pratet om at virgin oak ofte gir et krydderpreg som jeg tolker som røyk på Facebook i går, og denne er litt sånn: Er det krydderpreg fra eika eller er det faktisk litt torvrøyk her? Med nok vann synes jeg den ble ganske god, selv om det virkelig lukter litt «Lush-aktig», dvs. sånn «hjemmelagd» såpe som lukter mest frukt og krydder og som man nesten er fristet til å smake på. Bitterheten på smaken forsvant med vann, og det er bra.

Men hva det er? Jeg er fristet til å si at dette ikke kan være skotsk. Altså, det KAN selvsagt være skotsk, men det er såpass «udde» at jeg tipper heller Mackmyra eller noe slikt. Formodentlig 46+ prosent, siden spritpreget var så påtvingende på smaken, ikke fryktelig gammel, men med kreativ fatbruk.

Fasit: Hmmmm. Burde jeg levere tippekupong denne uka mon tro? Mackmyra Spesial 04. Jeg undervurderte styrken, den er faktisk 53 %. Og først modnet på store eks-bourbonfat for så å få sluttlagring på ombygde småfat, også de eks-bourbon. Det er vel kreativt nok, om enn ikke det mest kreative Mackmyra har funnet på.

(Feilen med idéen om å levere tippekupong er selvsagt at jeg ikke kan noe om fotball, mens jeg innbiller meg at jeg kan litt om whisky.)

Lesestoff til helga #83

Norge: Tirsdag ble det kjent at flere norske bryggerier har vært slumsete med måling/merking av alkoholstyrke. Bryggeri- og Drikkevareforeningen har testet ølet til sine medlemmer og av 138 «butikkøl» (altså tillatt maksstyrke 4,7 %) er 60 prosent for sterke, noen er faktisk oppe i 7 %. Sammy har kommentert saken på Ølportalen, og Anders har som vanlig mange interessante poenger når han kommenterer mulige årsaker til «slumsingen», og minst like mange i neste innlegg med mulige tekniske scenarier for hvordan ting kan bli så feil ved et uhell.

Norge: Fjellbryggeriet la onsdag ut følgende melding på Facebooksiden sin:

Dette vil nok komme som en overraskelse, men vi slutter med Fjellbryggeriet og legger den ute for salg. Grunnen til dette er familie. Vi har arbeidet i bryggeriet 15-18 timer daglig, mandag gjennom søndag, dette har vi gjort i flere år. Dette er ikke forenelig med det livet vi ønsker å leve med våre barn. Beslutningen kom nesten i vår, men vi fikk så mye energi fra de mange positive tilbakemeldinger at vi valgte å fortsette i håp om at arbeidet ville etter hvert bli mindre tidkrevende.
Vi ønsker å takke alle dere som har fulgt oss og støttet oss med postive tilbakemeldinger og besøk gjennom de 2 årene vi har eksistert. Det er dere som har bidratt til energien og arbeidskasiteten over lang tid.
Selv om det er vemodig å legge ned en lønnsom bedrift, gleder vi oss til framtiden der vi har mer tid til familien.
Hilsen, Margit og Aasmund

Det er triste nyheter. Drikkelig.no ønsker Margit og Aasmund lykke til videre, og håper de ikke gir seg helt med øl, og sier tvi-tvi til salget!

Sverige – og verden: Motörhead lanserer egen whisky, i samarbeid med Mackmyra. Til og med Adressa har plukket opp saken (men, Adressa, «Svensk produksjonsanlegg»? Hva er galt med ordet «destilleri»?). Det er ikke Motörheads første alkoholprodukt, på siden Brandsforfans.se kan du lese om de andre (og lese om tilsvarende produkter knyttet til andre band).

Box-goes-Islay

Sverige: Box utvider sitt repertoar av småfat, nå kan du kjøpe deg et «ankare» som tidligere har inneholdt whisky fra ett av destilleriene på Islays sørkyst (det vil si at kandidatene er Lagavulin, Laphroaig og Ardbeg, David Tjeder tipper, med god begrunnelse, Laphroaig). Vil du ha en røykbombe kan du fylle med Box’ røkte destillat, men jeg må innrømme at jeg er mer interessert i å smake resultatet fra et med urøkt destillat. Fatet vil uungåelig gi en del røyk, men hvordan vil balansen bli? Spennende saker.

Mackmyra Sommartid 46,1 %

IMG_8371

Nese: Sitron, syrin og stikkelsbær. Etter litt dukker eika opp og jeg finner kanel og kamferdrops. Ingen stor utvikling med vann, men litt mer syrlig fruktighet kommer fram, litt pæredrops og granny smith epler.

Smak: Eik, syrin og… eik. Samtidig smaker den ganske friskt og lett, hvilket egentlig er en selvmotsigelse med så mye eikesmak. Mye det samme med vann, men kamferdropsene fra lukta gjør seg gjeldende også på smaken og ettersmaken får plutselig et ekstremt vaniljekrempreg.

Kommentar: Den kler navnet sitt, for det er definitivt en sommerwhisky, eller det man ofte kaller en fin aperitif. Vel, på Dufftownfestivalen ville den vel blitt kalt en fin pre-frokost-dram. Samtidig er den litt sneaky, for det er en god del smak her, det bare tynger ikke ned whiskyen overhodet.

Lesestoff til helga #68

London: Mattias Johannesson har vært hos City of London Distillery og gjesteblogger om det hos Whiskynörden.

Skottland: Et nytt destilleri er i planleggingsfasen, denne gangen på Raasay, meldte flere nyhetskanaler denne uken, blant andre BBC.

Oslo: Sagene bryggeri har fått kritikk for å spille på lokalpatriotisme til tross for at ølet så langt har vært brygget hos Arendals bryggeri og for å være litt vel ivrige på å spre bilder av produktene sine ute alt for mye hensyn til norsk alkoholreklameforbud. Denne uken publiserte Sammy Myklebust et, vel la oss kalle det lett sarkastisk, innlegg på Nettavisen-bloggen sin: Jeg synes litt synd på Sagene Bryggeri. Det falt minst en person hos Sagene tungt for brystet, og de lenket til innlegget på Facebooksiden sin med en, vel, la oss kalle det lite heldig formulert kommentar. I det hele tatt var det lite som var heldig med kommentarene «Sagene bryggeri» kom med i den diskusjonstråden som oppsto, det var bare å finne fram popcornet. Til slutt var det noen hos Sagene som forsto at ikke all PR er god PR og tråden er nå slettet (dog, dette er jo internett). Sammy på sin side fulgte opp med å publisere et lenger innlegg på Ølportalen: Sagene og sannheten. Sagene har lovt flere av kommentatorene i både den slettede tråden og andre diskusjoner saklige svar på spørsmålene som er stilt, vi venter i spenning på det.

Sverige: Sagene er ikke de eneste som får kritikk. Mackmyra relanserte nylig Första Utgåvan under navnet Svensk Ek, men hvor svensk er egentlig eika? Tjeders whisky forsøker å grave i materien.

Oslo: Et av serveringsstedene som er på vei inn i Barcode i Oslo er Tore Namstads Stock. Til Osloby sier Namstad blant annet «Jeg vil lage et travelt møtested hvor vi også skal lage vår en egen gin, og whisky».

Internett: Har du, eller har du ikke, drukket Port Ellen? Whisky and Wisdom ser på fenomenet Port Ellen som har blitt en slags, tja, svenneprøve? Nei, det blir litt feil. Mount Everest? En sånn «ting du må gjøre før du blir 30/blir 40/dør»-greie, i alle fall. Under TWF i år endte jeg med å donere bort en tre-fire bonger (jeg var klar til å gi meg for dagen) til en «nybegynner» som ikke hadde smakt Port Ellen og som stod og akkederte over prisen (14 bonger). Min logikk: Vel, neste gang du får sjansen kommer det til å være dyrere. Noe Whisky and wisdom også er inne på.

Mackmyra Rökig Bourbon fat 6631 47,3 %

østersund-4Nese: Kald røyk og murstein, malt og grill. Med vann blir den fruktigere, men røyken henger over det hele.

Smak: Røyk, grill og grønne druer. Vann forsterker røyken.

Kommentar: God, men mangler litt kompleksitet. Best uten vann.

Mackmyra Midvinter 46,1 %

Mackmyra Midvinter har sluttlagring på Bordeauxfat, glühwine fat og sherryfat. Man kan jo vente seg gløgg, nesten. Vi får se.

Mackmyra spiritstill
Mackmyra spiritstill

Nese: Det lukter definitivt urter, og urtebrennevin. Ikke helt Underberg, kanskje heller en litt søtere urteschnaps. Sødme og julekrydder og hint av tannkrem. Det finnes tannkrem med kanelsmak, sånn lukter det! Tannkrempreget (av rimelig sær tannkrem, skal bemerkes) blir egentlig bare sterkere med vann. Med mye vann dukker en friskere fruktighet – kanskje pære? – opp.

Smak: Tannkrem med kanelsmak er ikke helt feil på smaken heller. Nellik og andre julekrydder blander seg inn. Bitterhet, eik og nellik på ettersmaken. Vann gjør ingen nevneverdig forskjell.

Kommentar: Dette er bare sært. Ikke vondt, akkurat, men ikke whisky, og ikke helt godt nok til å få meg til å gi blaffen.

Mackmyra Elegant Sherry fat 5816 43,3 %

I motsetning til de siste dagers Mackmyraer er denne ikke «förlagrad». Når fatet ble fyllt den 28. mai 2007 og flasken tappet 15. november 2011 er det altså en rett fram 4 år gammel whisky det er snakk om. Til gjengjeld er den lagret på 30-liters eks-sherryfat.

østersund-2Nese: Røde bær, tørkede tranebær, vanilje og noe portvinsaktig. Med vann får den hint av lakris, men blir også fruktigere.

Smak: Sherry, og rosiner med litt pappsmak. Med vann blir pappen til brøddeig, ellers er det mye «sherry» som sitter igjen.

Kommentar: Helt kurrant. Bedre på lukt enn smak.

Mackmyra Förlagrad Svensk Ek fat 31734 50 %

Her har vi en ny variant av «förlagrad», altså først tre år på eks-bourbon barrel, så tre år minus en uke på 30-liters fat av svensk eik. Den svenske eika er nye fat, og kan forventes å gi betraktelig mer fatpreg enn fat som har vært brukt til sprit før.

østersund-1Nese: Vanilje og karamell. Tropisk frukt i bakgrunnen, ristede nøtter og litt brente mandler. Med vann kjenner jeg fortsatt nøtter, men også «four red fruits»-te og eik.

Smak: Eik, honning, timian og lyng. Mer eik. Eikebitterhet. Litt lakris og mørk sirup på ettersmaken. Vann gjør den hakket bitrere, men jeg får også litt frukt-te (svart te med fruktsmak) med suketter, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Ikke helt min kopp te. Ikke direkte vond, men litt for… vel, for mye bitterhet og selv om det er sødme funker den ikke som balanse, sødmen virker litt kunstig. Og jeg liker ikke «fruit infusion» te, altså svart te med fruktsmak, så det blir litt feil, det hele.