Auchentoshan 1990 17 år Cadenhead 59,2 %

Modnet på en eks-bourbon barrel, tappet i oktober 2007.

IMG_4107

Nese: Malt, vanilje, bourbon-aktig trepreg. Noe blomstrete, syrin eller noe sånt. Litt våt papp med vann, men mest mer malt og noe syrlig, tropisk frukt.

Smak: Heftig på full styrke, mest sprit, men noe eikepreg og en vaniljebitterhet. Hm, når vannet tar bort spriten er det egentlig ikke så mye annet enn bitterhet igjen, det smaker rett og slett ubehagelig og jeg får en fornemmelse av at den svir på tungespissen.

Kommentar: Merkelig munnfølelse. Hadde jeg ikke helt dette fra en whiskyflaske selv hadde jeg lurt på om det i det hele tatt var ment å drikkes. Ikke drikkelig.

Auchentoshan Valinch 2012-utgaven 57,2 %

IMG_4104

Nese: Eik, noe vegetalsk, malt. Med vann tenker jeg plutselig på linoleumsbelegg og strie.

Smak: Malt og eik, en slags rar, besk nelliksmak, litt som å tygge på nellikspiker (bare mindre intenst). Med vann er smaken fortsatt litt besk og føles feil, bak skimtes vanilje og fløte, men følelsen av å tygge på noe det bare er meningen man skal smakssette med vedvarer.

Kommentar: Ikke solgt. Valinch er en batch-tapning, så jeg skal gi den (minst) en ny sjanse om jeg finner en annen batch, men denne var ikke etter min smak i det hele tatt.

Rosebank 21 år 55,3 %

Dette er «Special Release»-tapningen sluppet i 2014, whiskyen ble destillert i 1992.

IMG_4103

Nese: Malt, gule epler, høy og litt sitrus. Med vann blir eplene til pærer og halmpreget blir tydeligere.

Smak: Rimelig alkoholsterk. Epleskall og malt. Mer eik og vanilje med vann.

Kommentar: Trenger mye vann. Uten direkte sammenligning er det vanskelig å si sikkert, men jeg mener denne er bedre enn 2011-releasen. Veldig god, i alle fall.

Strathclyde 1988 26 år Creative Whisky Co 54,6 %

Strathclyde er grainwhisky fra lowland, denne er tappet av The Creative Whisky Company i deres Ekclusive Grains serie, og er fra fat nummmer 62107. Destillert 9. juni 1988, tappet i 2014.

Nese: Trelakk og rosiner. Noe frisk frukt, kanskje pære. Litt rått treverk. Med vann, eik, vanilje, svart pepper.

Smak: Hvetebolle med vaniljekrem og rosiner. Mer tydelig eikepreg med vann, rosiner og et slags rom-preg.

Kommentar: Det er mer fat enn destillat på denne, det kunne like gjerne vært en first fill bourbon cask malt med en del år på baken. Det er jo heller ikke en stil jeg normalt er overbegeistret for, men denne tiltaler meg, uvisst hvorfor.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Ailsa Bay 48,9 %

Denne tapningen, som gjør sin entré på polet i morgen (fredag 4. mars 2016), er den første offisielle tapningen fra maltwhiskydestilleriet bygget inne på området til Girvan grain destilleri, på samme sted som Ladyburn en gang sto. Destilleriet er bare åtte år, og tapningen er uten aldersangivelse. Spriten er av den tungt røkte varianten, destilleriet produserer hele fire forskjellige stiler, de tre andre er ester-rik, fruktig og nøtteaktig. At det er den røkte de slipper først er neppe tilfeldig, røyk kan maskere mange «synder», blant annet ung sprit.

IMG_1808

Nese: Sitronolje og fusel, et ganske lett anslag av røyk, som blir tydeligere etter en stund i glasset. Rosmarin også. Vann henter fram mer ungt treverk og urter brent på bål.

Smak: Røyken gjør seg tydelig gjeldende, og har noe askeaktig over seg. Litt rustent jern finner jeg også, og i bakgrunnen grener nylig brukket av bjørk. Det er fusel på smaken også, men den er ikke påtrengende. Først med vann kommer vaniljen fram, og røyken dempes og får et mer torvaktig preg og de samme urtene brent på bål som på smaken, men nå med et tillegg av svart pepper.

Kommentar: På mange måter en ganske snill røykwhisky. Den unge alderen merkes, men som vanlig gjør det ikke meg noe, jeg synes det er godt. Godt, men ikke fantastisk. Prisen er stiv nok, 848 kroner, men i dagens marked slett ikke hårreisende, det er tross alt 70 cl vi prater om. I det hele tatt får jeg et ganske godt førsteinntrykk av Ailsa Bay, og gleder meg til å følge dem videre.

 

Rosebank 1990 20 år Old Malt Cask 50 %

Nese: Først et litt skarpt alkoholstikk, dernest malt og høy eller gress og et ganske lett krydderpreg av korianderfrø, samt et hint av menthol. Vann åpner for et floralt preg, ringblomster er det ordet som datt ned i hodet på meg, og kanskje noen bærbusker og roseblader også.

Smak: Varme, malt og maltsukker. Etterhvert et relativt behagelig bittert trepreg i svelget. Med vann legger det bitre preget seg i hele munnen og tar over smaksbildet. Bak bitterheten ligger et blomstrete parfymepreg, som er mindre behagelig på smak enn på nesa.

Kommentar: Nydelig nese, god, men litt kjedelig smak uten vann, ikke særlig god smak med vann. Ingen vinner, altså, men jeg skal bruke en stund på å lukte meg ferdig med resten av smaksprøven.

Port Dundas 1965 Scott’s Selection 43,3 %

Single grain whisky, destillert 1965, tappet 2011.

Nese: Smørbukk, gule epler og hermetisk aprikos. Vann henter fram litt mentol og litt nellik.

Smak: Fløtekarameller og lett forkullet treverk. Før i tiden fantes det karamell-kjærlighet-på-pinne med ekte trepinne (kanskje det finnes fortsatt? Dumle?), det smaker litt som når man kom til slutten av den og prøvde å få med seg det siste av karamellen fra pinnen uten å få flis i tunga. Med vann dukker det opp litt mer brent gummi-aktig fatpreg, men også litt krydder.

Kommentar: Ganske lukket på smaken uten vann (tross den overdrevet spesifikke assosiasjonen til fordums lørdagsgodter), den føles langt åpnere, og faktisk mer alkoholsterk, med vann.

Rosebank 1981 20 år Rare Malts 62,3 %

Nese: Nystekte rundstykker, lett sitronpreg, tørr halm og vag menthol. Med vann mye det samme, men litt gule epler også.

Smak: Solvarm malt, menthol. Lite endring med vann.

Kommentar: Klassisk Rosebank, og en av de bedre jeg har smakt på en stund.

Takk til Ivar A. for smaksprøven.

Bladnoch 21 år Cadenhead Small Batch 54,9 %

Nese: Malt, gule epler og lett lime. Tørr ved. Med vann utvikler vedpreget seg til blomstrende frukttrær, hvite blomster, litt jasmin, til og med. Fortsatt gule epler og malt.

Smak: Litt bittert anslag, men utvikler seg til tørt tre, malt og vinterepler fra kjelleren. Gule plommer og nesten litt ingefær på ettersmaken. Vann forvandler ingefæren til kanel, men det tørre treet er der fortsatt.

Kommentar: Ganske fyldig til å være en Bladnoch. Mye som skjer og godt smaker det. Kunne nesten vært fristet til å kjøpe en flaske av denne.