Longrow 18 år 46 %

2016-utgaven.

Nese: Svidde urter, stjernefrukt, røyk (men definitivt ikke ren røyk). Med vann lukter den furubark og svidd furukvist.

Smak: Følger opp nesa. Eikebitterhet, litt sur røyk, svidde kvister.

Kommentar: Veldig rar og jeg opplever den som litt ubalansert. Bedre med mye vann.

Smakt Trondheim Whiskyfestival 2017.

Julekalender 2015 luke 2

luke2

Farge: Strågul

Nese: Sitron, torvrøyk. Litt bringebær. Vanilje. Litt kaldere røykpreg med vann.

Smak: Ganske rett fram torvrøyk. Litt malt, litt sødme (maltsukker?), kanskje honning. Mer røyk og et lett krydderpreg med vann. Litt frukt med enda mer vann, muligens banan.

Kommentar: En ganske god, om enn ganske enkel dram. Røyk og malt sitter lenge i svelget. Dette kan godt være en 10-12-åring i standardserien til et destilleri, og det er nærliggende å gjette på Islays sørkyst. Ikke Lagavulin, tror jeg, kanskje Laphroaig, men den virker sterkere enn 40 %, så da må det være noe annet enn helt standard, om ikke det da er Ardbeg TEN som jo er 46 %. Men det viser seg sikkert å være en uavhengig tapning av en røyka Speysider eller noe.

Fasit: Ok, ikke en Speysider, men jeg var nok for langt vest likevel. Og det er nok for lenge siden sist jeg drakk en Longrow CV. Som altså var hva det var. Jeg kjente ikke Campbeltownpreget, men siden jeg normalt bare klarer å peke på Campeltown når det er noe jeg ikke liker i whiskyen er det kanskje like greit. Helbom vil jeg vel ikke kalle det, men det blir ikke kongepokal på meg heller.

Longrow Red 11 år Fresh Port Casks (2014) 51,8 %

Nese: Umiddeltbart litt løsemiddel. Appelsin, kirsebær, melkesjokolade, tomt fat (sherry eller port), eik, lett lakris.

Smak: Der er røyken, ja. Varme, litt appelsinskall, eik og sherry, mørk sjokolade.

Kommentar: Smakt ved to anledninger, sammenslått smaksnotat. Ingen av gangene kom jeg så langt som til å tilsette vann, så det kan man jo ta som man vil. Begge gangene var konklusjonen at det var en grei kosewhisky.

Longrow 8 år 2010 Open Day 58,5 %

Destillert 2001, lagret på eks-shiraz hogshead. Kjøpt på Cadenheadsbutikken i Campbeltown i 2010, jeg spleiset på en flaske med Leif Olav (etter en uke på Islay hadde vi nok helflasker i baggasjen begge to til at en delt flaske virket som en god idé).

Nese: Ganske kraftig spritpreg, lett røykpreg, innsiden av et vått, vininntrukket fat (som når du får stikke nesa ned et nylig tømt fat og lukte). Tydeligere røyk med vann, siden den intense spriten forsvinner. Tørkede aprikoser og grillet ananas, grønne epler og sitronmelisse.

Smak: Litt anonym, litt mye sprit og lett fatrpreg. Med vann får den tydelig røyk også på smaken, kald stein og tropisk frukt.

Kommentar: Trenger helt klart vann for å åpne seg, men er skremmende lettdrikkelig, om enn kjedelig, på full styrke. Veldig fruktig med vann. Vinpreget et overhodet ikke påfallende, annet enn det initielle våte fatpreget på nesa.