Stokkøy Bryggeri Kayak Wit 4,7 %

Nese: Tørt og litt syrlig.

Smak: Tydelig malt. Tørr, sitrusaktig, lett metallisk humle.

Kommentar: En rimelig klassisk wit. Tror jeg må ta en blindtest av denne mot Ægir sin på noe tidspunkt, for førsteinntrykket er at dette kan være kandidat til «jeg trenger et par øl til en middag der fokuset er noe annet sted»-øl for meg.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

En håndfull lokale påskeøl

Stokkøy Bryggeri Påskeøl 4,7 %

Nese: Mest humle, bittert og appelsinskallaktig.

Smak: Lett maltpreg, greit balansert humle, appelsinskall.

Kommentar: Friskt og godt. Litt for tungt på bitterheten for meg, så er du mer glad i humle enn meg anbefaler jeg å prøve, tror det kan fungere godt i solveggen på hytta.

Røros Bryggeri Påske (Belgisk Blond) 4,7 %

Nese: Fruktig malt, gule epler.

Smak: Malt, epler og appelsin. Lett humlepreg. Litt metallisk maltsødme på ettersmaken.

Kommentar: Ganske frisk og fin, men den ettersmaken gir et litt ubalansert inntrykk. Likevel, absolutt bestått fra Røros i år også, og i motsetning til i fjor kommer ølet nå i håndterbart format (i fjor var Røros sitt påskeøl på 0,7-flasker, 0,33 er noe hendigere).

Stjørdalsbryggeriet Stor Straight Sitrus i sola 4,7 %

Nese: Hveteøl med sitruspreg. Det må man vel kalle spot on?

Smak: Ganske klassisk hveteøl. Sitruspreget er der, men er på en måte ganske subtilt. Det gjør likevel ølet hakket friskere enn det jevne hveteøl.

Kommentar: Absolutt godkjent. Utvilsomt brukbart i solveggen. Min favoritt av de tre.

Stjørdalsbryggeriet Solsiden 4,7 %

Dette ølet er brygget av Stjørdalsbryggeriet i samarbeid med «kokkene hos Meny Solsiden», og er, meg bekjent, bare å få kjøpt nettopp hos Meny Solsiden. Det er en belgisk wit brygget med koriander, sitron og blodappelsin og umaltet hvete fra Stangeland mølle.

IMG_4110

Nese: Lett såpeaktig korianderpreg.

Smak: Ganske klassisk wit, ingen overdrivelser på noe punkt, men tydelig preg både av sitrus og koriander.

Kommentar: De kan være fornøyd med denne. Ikke akkurat det mest spennende jeg har drukket, men rett og slett et veldig godt øl. Kan bli en klassiker i sommervarmen.

Fire fra Bryggeriet Frøya

Ikke før har den nye Dolmsundbrua åpnet med brask og bram, og vals, før øl fra Bryggeriet Frøya dukker opp hos Gulating Trondheim. Er det noen sammenheng? Ikke det jeg vet. Det jeg vet er at det er et nytt (for meg) trøndersk bryggeri, og slikt må jo smakes.

IMG_3944

Havfrua Lys Lager 4,7 %

Utseende: Pilsneraktig. Som seg hør og bør.

Nese: Lett malt og tørt humlepreg.

Smak: Jeg hadde nok ventet meg noe mer i retning de andre lyse lagerølene vi har drukket i det siste, som har smakt kjedelig av litt for søt malt. Den første slurken ble derfor et sjokk, for her har de ikke spart på bitterhumla. Man skimter maltpreget i bakgrunnen, men bare så vidt.

Kommentar: Man må være langt mer glad i bitterhet enn meg for å like dette. Jeg kunne kanskje godtatt bitterheten om den var balansert av maltsødme eller frisket opp med noen andre, mer spenstige humlearomaer, men dette blir nesten utelukkende bittert. Halvt om halvt med f.eks. Stödbensøl som vi smakte her om dagen og som jeg hadde den korte kommentaren «Well, that was inoffensive, og det er det beste jeg kan si» til hadde dette kanskje blitt godt, for der var det for mye av maltsødmen.

IMG_3946

Uttian Pale Ale 4,7 %

Utseende: Ikke særlig pale, mer amberaktig, egentlig.

Nese: Frisk, lett fruktig maltlukt.

Smak: Friskt, lett fruktig, mye bitterhumle, men bedre balansert enn i Havfrua.

Kommentar: Forfriskende. Hakket bitrere enn jeg ville foretrukket den, men denne tror jeg kan bli en vinner i sommervarmen.

IMG_3945

Kraken Bayer 4,7 %

Utseende: Dyp mørk rav. Bayeraktig, rett og slett.

Nese: Søtt av vørter og karamellmalt.

Smak: Søtt vørterpreg, greit balansert av bitterhumle.

Kommentar: Et helt greit bayerøl. Hakket bitrere enn gjennomsnittet, kanskje, men ellers er det liksom ikke så mye med det. Greit, men lett forglemmelig.

IMG_3947

Guri Kunna Stout 4,7 %

Utseende: Mørk som natten. Skummer bra, men det blir fort borte.

Nese: Godt stekt, på tampen til brent, brødskorpe.

Smak: Lett brent, tendens mot lakris. En viss maltfylde, for ølet virker ikke tynt.

Kommentar: En helt ok stout, særlig butikkstyrke. Ikke spennende, men milevis bedre enn Guiness, f.eks.

Moe gårdsbryggeri

Vi fikk med oss Dagens brygger på Julemarkedet i Trondheim på søndag. Den offisielle delen av programmet besto av et par veldig generelle spørsmål fra en representant fra Midbyen Management, men etterpå fikk vi mulighet til å hilse på bryggeren og stille egne spørsmål, så det ble en ganske informativ seanse i alle fall.

Moe gårdsbryggeri ligger på gården Moe Nedre på Leinstrand i Trondheim kommune. Gården drives av Inger Moe og Jacob Hansen, og produserer blant annet bygg. Siden 2008 har de hatt malting og ølbrygging fra eget bygg som hobbyvirksomhet og nå i 2015 har de begynt å produsere for salg.

Moe kommer ikke til å ta opp kampen med de store med det første. Bryggeverket er på 200 liter og målsetningen er ett brygg i uka. De har fem øltyper så langt, alle på butikkstyrke slik at de kan selges fra egen gårdsbutikk. I tillegg er ølene tilgjengelige på Gulating. De bruker eget bygg til basismalt, men kjøper spesialmalten (å malte den selv er vel i overkant ambisiøst).

Med fokuset på hyperkortreist er det vel ingen overraskelse at de også har plantet humle fra stiklinger på gården og håper å bruke den i framtiden, men Jacob innrømmer at han ikke aner om den vil egne seg. Han har eksperimentert med en annen type funnet lokalt, men den funket i alle fall ikke som bitterhumle.

Når jeg spurte om planer for sterkere øl kunne Jacob fortelle at han faktisk hadde etiketter til et bokkøl, det var bare ikke brygget ennå. Uansett vil eventuelle sterkere øl først og fremst få distribusjon lokalt til utesteder. Prosessen for å få inn øl i polhyllene hadde han ikke engang satt seg inn i ennå, så det ligger nok fram i tid. Når det gjelder Bryggerifestivalen i Trondheim var Moe påmeldt i 2015, men måtte trekke seg på grunn av mangel på øl. Med 200 liter i uka som makskapasitet kan man ha forståelse for det. Når festivalen i tillegg faller på en ganske travel tid på året for et gårdsbruk kan vi kanskje se langt etter deltagelse også neste år? Kan vi få foreslå brygging av noe sterkt og mørkt nå i vintermånedene som kan «glemmes» på flaske (eller fat) i kjelleren fram til slutten av juli?

For mer info om Moe gård har de (ikke veldig oppdaterte) nettsider, og en litt mer aktiv Facebookside. For eksempel omtaler nettsiden gårdsbutikken som «under etablering», mens facebooksidene oppgir åpningstidene som tirsdag 12-15, fredag 14-17 og lørdag 11-15.

Den eneste ølen Gulating har inne fra Moe i øyeblikket, og dermed også den som finnes på GranBAR, siden Gulating er leverandør, er Vargnatt, «et mørkt øl inspirert av porter», så her kommer noen notater for den.

IMG_0924

Moe gårdsbryggeri Vargnatt 4,4 %

Farge: Ugjennomtrengelig svart, selv under lys. Jeg vil helst slippe å møte ulven under slike forhold.

Nese: Kaffe og tørt korn.

Smak: Kaffe, litt saltlakris, en del bitterhet som kan komme både fra humla og fra den mørkbrente malten.

Kommentar: En høvelig porteraktig greie. Personlig foretrekker jeg litt mer sødme, og kanskje litt mer lakris, men det er imponerende fyldig til å ligge på lusne 4,4 %. Jeg ser fram til å smake mer fra Moe.

Jämtland Craft Beer Festival 2014

For andre år på rad arrangeres det ølfestival i bakgården hos Captain Cook i Östersund. Årets er riktignok omdøpt til Captain Cook Craft Beer Festival, men fokuset er på Jämtland. 8 bryggerier er tilstede, hvorav ett er ikke-Jämtsk – Nya Carnegiebryggeriet, et helt nybygd bryggeri i Stockholm som Carlsberg og Brooklyn Brewery står bak i fellesskap.

JamtlandCraftBeer03AML
Køen like etter åpning

Det var strålende solskinn i Östersund denne dagen og det ble raskt lang kø i kassa det ølbonger og glass skulle anskaffes. Hovedgrunnen var en veldig usamarbeidsvillig kortterminal som til stadighet mistet kontakten med GSM-nettet. Men med glass og bonger i hand (69 SEK per bong = en flaske/halvliter) var det bare å skride til verket.

JamtlandCraftBeer04AML
Åre Bryggcompagni stilte med fire øl

Det ble raskt fullt i bakgården og en del andre trøndere hadde også funnet veien hit, deriblant Stjørdalsbryggeriet. Kontakter ble knyttet og kanskje har de tenkt på å slå seg inn på importørfronten også – hadde vært morsomt å se jämtlandsk øl i trønderske bar- og butikkhyller.

JamtlandCraftBeer01AML
Ikke alle ølprodusenter sto bak et bord
JamtlandCraftBeer07AML
Nya Carnegiebryggeriets Amber og JACK Session IPA

Like ved kassa sto det nest nyeste bryggeriet i forsamlingen, Nya Carnegiebryggeriet. De stilte med to øl som også var festivalens eneste fatøl. Amber (til venstre på bildet) en lett og grei øl som var litt overkarbonert for min smak, men det kan skyldes at jeg var blandt de første til å forsyne meg, slik at de ikke hadde fått til fininnstillingen. En litt røstet karakter trakk opp, men i det store og hele ett drikkeøl. J.A.C.K. Session IPA (til høyre på bildet) er en svært fruktig og litt søtlig IPA med lav alkoholstyrke (4,5%).  Det hadde nesten litt preg av tropisk nektar med et lite men markant bitterpreg. Et hyggelig bekjentskap av et bryggeri som jeg gjerne ser i Norge (hører dere det Ringnes!).

Ottsjö Brygghus møtte ølverdenen på festivalen

I andre enden av bakgården sto den andre nykommeren, det 11. bryggeriet i Jämtland, som fikk lisens så sent som i juli måned. Ikke så mange hadde fått det med seg og de ringte selv til Captain Cook på torsdagen før festivalen for å høre om de kunne være med. Naturligvis fikk de det, og Ottsjö Brygghus kunne presentere seg for et takknemlig publikum (de behøvde ikke ta med seg en eneste flaske hjem igjen). Midaftonsbäcken er en lys ale (økologisk) som var veldig fersk og frisk på stilen. Et rent og pent drikkeøl som lover godt for framtidige øl fra Ottsjö.


JamtlandCraftBeer02AMLPå bordet hos Jämtlands Bryggeri var det i år mye mer trafikk enn i fjor. Dette kan naturlig nok ha noe med at i fjor var de andre bryggeriene såpass nye for de aller fleste at fokuset var på dem. I tillegg til et lite utvalg av sine standardøl hadde de med et lite eksperiment. En variant av deres Baltic Stout (Imperial) som hadde fått et opphold på et eks-whiskeyfat. Arbeidsnavnet var BaltEK Stout og eikefatet hadde tilført en hel del av den fylden jeg synes orginalen manglet. Om denne kommer på flaske er det Systembolaget neste for meg. Med lagring kanskje den også blir skikkelig heftig på smaken, da den hadde et veldig ferskt preg. En flaske Postiljon ble det også plass til herifra, en brown ale som har vært på markedet lenge. Herlig maltdrevet og fruktig. Et lite måltid i seg selv nesten.

JamtlandCraftBeer08AML
Gode gamle Postiljon holder seg svært godt
JamtlandCraftBeer06AML
BaltEK Stout

 

ABC Gilda
ABC Gilda

Åre Bryggcompagni har den siste tiden erstattet ølene sine med en standardserie på tre øl som jeg hadde en smaking på tidligere i sommer. I tillegg stilte de med sin amerikanske pale ale, Gilda. De flaskene de serverte på festivalen var så ferske som de kunne bli da tappingen hadde blitt gjort to dager tidligere. At den var fersk kjente man. Her var det humle, sødme og også et lite hint av kjøtt. Et visst fjøsaktig preg som er å finne i mange svenske mikrobrygg var også tilstede.

Å ha mat i magen er viktig på en slik festival og som i fjor var utvalget pulled pork i burgerbrød. Skulle man ha noe annet måtte man inn på Captain Cook, men mat kunne man ikke ta med ut da de fryktet for tallerknene sine. Nøtter og snacks derimot sa de ikke noe på, men de burde ha hatt slikt lett tilgjengelig i bakgården også.

Klövsjö Gårdsbryggeri (KGB) stilte opp med mange øl i år også, men jeg rakk bare over to av deres Nirvana-øl. Nirvana Summer Ale var ganske typerikt ved å være frisk og fruktig, men den hadde fortsatt en ganske god fylde. Skummelt leskende var det også med hele 7% alkohol. Yellow Nirvana er en trippel som kunne by på det et lite fjørpreg sommerølet ikke hadde. En rik og fyldig øl der alkoholen bare blir litt i overkant. Skulle gjerne smakt det etter et år eller tres lagring.

JamtlandCraftBeer11AML
God sommer
JamtlandCraftBeer10AML
Veien til Nirvana?

 

 

 

 

 

 

 

 

JamtlandCraftBeer12AML
Et verdig punktum

Fra Bakgården i Revsund ble det bare til til en øl før både klokka og kroppen begynte å få nok. Black Orpheus er en oatmeal stout som var overraskende frisk og lettdrikkelig. Køl svart som en god stout skal være og med mengder av sjokomalt som ga søte smaker. Et svært godt punktum for årets festival for undertegnede.

Desverre fikk jeg ikke tid til å besøke hverken Räven & Skatan eller Jemtehed & Brande under årets festival, til det strakk ikke tiden til.

Festivalen ser ut til å være godt besøkt og arrangøren er fornøyd. Så vi satser på gjentagelse neste år.

Storm brygghus

Storm brygghus er et av de nyeste tilskuddene på mikrobryggerifronten i Norge, og vi benyttet sjansen når vi var ‘utant’ i himmelspretthelga til å ta en tur innom.

Storm brygghus huses i det gamle eldresenteret i Kvenvær, som ble kjøpt i september 2013. Siden høsten har det gjennomgått en totalrenovering som fortsatt er i gang. Og det er ikke bare brygghus og matservering som er tenkt å få plass i lokalene. Det første som møter deg er et galleri der lokalproduserte kunst- og håndtverksprodukter kan beskues (og kjøpes). Og i helga var de første fem dobbeltrommene tilgjengelige for overnattingsgjester, når oppussingen er ferdig skal 14 rom stå klar.

Ikke de mest iøynefallende bygningene, og i alle fall roper det ikke akkurat "bryggeri".
Ikke de mest iøynefallende bygningene, og i alle fall roper det ikke akkurat «bryggeri».

For de som sitter og klør seg i hodet lurer på hvor Kvenvær er kan jeg fortelle at Kvenvær ligger på Hitra, og det er ikke noe dumt sted å være turist. Her er vakker natur og mulighet for varierte fritidsaktiviteter, men man kan vel ikke legge skjul på at hovedaktiviteten er fiske.

Bygningen gjør kanskje ikke så mye av seg utentil, men inntrykket var at den egner seg bra til formålet. Overnattingsrommene ser du til venstre i bildet over, mursteinsbygget i midten rommer butikk og serveringslokale og «gammelhuset» bortest huser selve bryggeriet, som har fått plass i det gamle storkjøkkenet, og vegg i vegg ligger et serveringslokale til.

Når du kommer litt nærmere er i alle fall skiltingen klar nok.
Når du kommer litt nærmere er i alle fall skiltingen klar nok.

Daglig leder for Storm, Arne Gabrielsen, sto selv bak baren, og serverte både øl og vafler, og dessuten en liten omvisning inne i selve brygghuset. Bryggekjelen er av velkjent variant fra Speidel, og de har fire lagringskar på 240 liter, også de fra Speidel. Han fortalte at de har hatt så mye jobb med oppussing at de nesten ikke har hatt tid til å brygge.

Velkjent utstyr. Bryggkjelen rulles inn på kjøkkenet når det skal brygges, men står ellers til pynt i det serveringslokalet som ligger vegg i vegg.
Velkjent utstyr. Bryggkjelen rulles inn på kjøkkenet når det skal brygges, men står ellers til pynt i det serveringslokalet som ligger vegg i vegg.

Det var derfor desverre ingen øl å få på flaske, selv om det er meningen gå selge eget øl fra butikken. Men fat hadde de.

På kjøkkenet sto en ladning flasker klar som skulle til en Trøndersk bedrifts sommerfest.
På kjøkkenet sto en ladning flasker og ventet på etikett, de skulle til en Trøndersk bedrifts sommerfest. Heldige ansatte.

Fire varianter var tilgjengelig fra kran, og vi testet selvsagt alle fire. De første bryggene har fått navn etter vindstyrker, men det er de nå på vei bort fra, siden Beuforts skala tross alt omfatter en begrenset mengde navn og en del av dem også er ganske like og derfor blir forvirrende (Arne sa at de gikk i surr i lett og frisk bris selv).

Hveteølet hadde jeg desverre drukket opp før jeg kom på at jeg skulle ta bilde...
Hveteølet (stort glass) og stouten (til høyre) hadde jeg desverre drukket opp før jeg kom på at jeg skulle ta bilde. Lager og IPA foran fra venstre.

Jeg styrte rett mot hveteølet, med det klingende navnet Liten kuling. Det var såpass godt at jeg gjerne hadde kjøpt noen flasker, men selv hvis de hadde hatt flasker til salgs hadde Liten kuling ikke vært blant dem siden ølet holdt polstyrke. Etter å ha innsett at fire ganger 0,4 liter øl kanskje var å ta i midt på ettermiddagen var jeg klok nok til å be om «smaksprøvestørrelse» på de tre andre, Lett bris lager, Frisk bris IPA og Stiv kuling stout.

Det skjer mye på Storm utover øldrikking. Det er jevnlig konserter, men også eldretreff og strikkekafé. Serveringslokalene er trivelige og dessuten barnevennlige, det er egen leke- og tegnekrok og mulighet for å boltre seg i hagen utenfor. Selv om man ser helt bort fra ølproduksjonen kan man ikke annet enn å håpe at prosjektet er liv laga. Og når det gjelder ølproduksjonen gleder i alle fall jeg meg til å drikke mer øl fra Storm.

Storm brygghus på Facebook.