Julekalender 2018 luke 11

Nese: Førsteinntrykket er veldig vanilje. Etterhvert finner jeg også eik/treverk, grapefrukt og druekjerner. Med vann pæreis og shortbread.

Smak: Mye sprit, vanilje først som går over i treverk/badstue og hasselnøtter. Med vann får jeg inntrykk av eukalyptus eller noe sånt.

Kommentar: Styrke på 55 % pluss, tror jeg, og 99 % sikkert delvis eks-bourbonfat, men det er noen rare greier der som får meg til å lure på om det kan være noe kreativ finish inne i bildet. Men så dukker eukalyptusen opp og jeg konkluderer med kanskje et rent bourbonfat med litt alder i stedet? 20-og-vel-så-det? Men hvor det er fra? Se det. Kaaan det være Northern Highlands?

Fasit: Tomatin 1990, tappet på destilleriet. Tomatin er vel heller Southern Highlands, men det får være. Destillert 24. september 1990, tappet i 2017, og altså 27 år. 54,4 %, så jeg var en smule for ivrig. Faktisk så ivrig at jeg glemte å nevne at jeg synes den var riktig så god, uvanlig god til å være såpass gammel.

Julekalender 2018 luke 10

En begynnende forkjølelse er en smule forstyrrende, men jeg tror nesa er ok fortsatt. Og alle vet jo at whisky er det beste som ikke hjelper mot forkjølelse.

Nese: Uggent og litt mye fat (svovel). Svart te med bærsmak («Four red fruits»). Blir ikke noe særlig bedre med vann.

Smak: Ganske mye eik, tendenser til svidd gummi. Noe tørket frukt, sukater, kanskje? Svidd, bitter eik på ettersmaken. Heller ikke smaken blir bedre med vann.

Kommentar: Ikke en whisky etter min smak. Sannsynligvis en eldre tenåring (men kan også være ung sprit forsøkt kamuflert med overaktivt fat), 46 % eller deromkring. Opplagt mest eks-sherryfat. Det er fristende å si Speyside igjen, men dette kan jo være hvor som helst fra.

Fasit: Litt nord for Speyside: Dalmore 18 år. Bare 43 %, og en blanding av amerikansk eik og sherryfat. Ja, der sparte jeg de penga.

Julekalender 2018 luke 9

Nese: Torvrøyk, sitrondrops, sevje. Torven blir mer framtredende med vann, og det lukter solvarm skogsbunn. Det er også noen tendenser mot tropisk frukt.

Smak: Sot, torvrøyk, jernbanesviller. Mer av det samme med vann.

Kommentar: Nam! Jeg er uhelbredelig peatfreak, er jeg redd. Dette traff midt i blinken i kveld. Men hva det er? Vel, sammsynligvis eks-bourbon, sannsynligvis relativt ungt, under 10? Eller til og med NAS?  55 % +, tror jeg også. Nesten helt sikkert Islay (selv om man aldri kan være sikker nå til dags), og jeg vil til sørkysten, og da enten Laphroaig eller Ardbeg.

Fasit: Ardbeg Perpetuum. Jeg overvurderte styrken litt, for den er bare 47,4 %, men ellers må jeg vel si meg ganske fornøyd. Jeg er til og med enig med meg selv om hvor god jeg synes den er, ser jeg.

Julekalender 2018 luke 8

Nese: Rosin, svisker og tørket aprikos. Tobakk og svidd tønne. Svidd gummi med vann, tendenser mot sykkelslange.

Smak: Tørket aprikos, sherry og eik. Hint av svidd gummi. Det er ikke lenger hint når jeg har hatt oppi vann, det er utrop med minst tre utropstegn. Det er vanskelig å smake noe annet.

Kommentar: Denne har ligget litt for lenge for min smak, men det var vel kanskje ikke noen bombe. Eks-sherry, 50 % +, sannsynligvis 15+ og… Speyside igjen? Glen-whatever igjen?

Fasit: Glen Moray 1995, tappet av destilleriet. Oloroso sherryfat og 59,6 %, men bare 13 år. Ikke helt fulltreffer, men mye nesten-riktig.

Julekalender 2018 luke 7

Nese: Tropisk frukt og vanilje. Hint av sot med vann. Malt og eik også.

Smak: Malt, mango, vanilje. Eikebitterhet med vann, og Juicy Fruit tyggegummi på ettersmaken.

Kommentar: Vel, dette kan umulig være noe særlig annet enn bourbonfat. Fatstyrke (55ish) og hm… 18 år eller deromkring. Glen-whatever, ville jeg gjettet på, altså Speyside eller dalstrøka innafor. Den ble for bitter/besk for meg på smaken med vann, men nesa er god.

Fasit: Imperial 1995, tappet av Signatory. 19 år, og fra hogsheads (og altså bourbon). Bare 51,5 %, så jeg overvurderte styrken noe, men ellers synes jeg dette var fremifrå gjetta, om jeg nå skal måtte si det selv.

Julekalender 2018 luke 6

Nese: Torvrøyk, sjø, tang. Mer mot røkt fisk med vann, men også noe frukt, epler, kanskje.

Smak: Torvrøyk, bål, svidd treverk. Mye det samme med vann.

Kommentar: Fatstyrke, og da mener jeg godt over 50 %, og antagelig Islay. Først tenkte jeg peata Bunnahabhain, men fisken fikk meg til å tenke at det må være noe annet, Octomore eller noe. Og da er den vel neppe så gammel som de 14-15 årene jeg først tenkte, heller.

Fasit: Jaggu, Octomore 07.1 / 208. Amerikansk eik (det glemte jeg å si noe om) og 59,5 %, og bare fem år gammel.

Julekalender 2018 luke 5

Nese: Eik, metallisk, litt sot, mørk sjokolade. Med litt vann dukker plommesyltetøy, nøtter og krydder opp.

Smak: Eik og sot. Noe fruktig med vann, muligens tørkede tranebær. Etter hvert noe melkesjokolade. Bitter, treaktig ettersmak.

Kommentar: Vel, jeg tror igjen på fatstyrke og sherryfat. Spesyside noe sted. Litt oppi åra tror jeg den er også. Det smaker ikke klassisk sherryfatovereika, men jeg synes det virker som om fatet har tatt litt overhånd likevel, det er ikke så mye maltsprit-preg igjen. Bedre nese enn smak, men slett ikke vond, bare litt kjedelig.

Fasit: Vel, ok. «Litt oppi åra» kan jo godt bety 38? Men jeg må innrømme at jeg nok heller hadde 38-15 eller deromkring i tankene. Overraskende god til å være så gammel, vil jeg si. «Speyside noe sted» var jo også riktigere formulert enn egentlig tenkt…Dette var altså en Speyside 1977 tappet for Whisky Klubben Slainte, på 46,3 %, som formodentlig er fatstyrke (selv om jeg nok hadde en høyere prosentsats i tankene).

Julekalender 2018 luke 4

Nese: Appelsinmarmelade, toffee, kandisert ananas. Gummi og eukalyptus med vann.

Smak: Tørket aprikos, eik, hint av svidd gummi. Mer tydelig gummipreg med vann, og en viss bitterhet, men også noe frukt.

Kommentar: Ok, igjen fatstyrke. Og eks-sherry. Siden jeg undervurderte alderen i går kan jeg jo øke med noen år i dag og si… 18? 20? Det er nærliggende å foreslå Speyside og en Glen-whatever. Ikke ille, selv om jeg foretrakk gårsdagens. Best uten vann (men da er den egentlig for sterk).

Fasit: Hm, jeg kunne ha bannet på at det var i alle fall NOE sherry inne i bildet, men det var vel vinfatet som lurte meg. Men Glen-whatever var det i alle fall: Glen Moray Chardonnay finish. Og bare 12 år. Men 59 % i alle fall.

Julekalender 2018 luke 3

Nese: Eik, appelsinmarmelade, litt bål. Med vann lukter det grankvist og kvae og nesten litt medisinalsk. Langt bak er det noe frukt også.

Smak: Eik, appelsinmarmelade, kvae. Grankvist (ikke granbar) med vann. Svisker, men uten sødme.

Kommentar: Dette må da også være fatstyrke? Sånn rent umiddelbart går tankene mine i retning Highland Park, men det er svært mye annet det kan være. Jeg tror på sherry- heller enn bourbonfat, en viss alder – 15ish? Dette var rett og slett ganske godt. Mer sånn.

Fasit: Balblair, faktisk. Noe eldre enn 15 også, 1991-årgang tappet i 2017. 51,5 % og «Spanish oak butt finish». Det som er synd med Blablair er jo at det bare er enkeltfatstapninger, så det er begrenset lett å få tak i en flaske av denne. Akk, ja.

Julekalender 2018 luke 2

Nese: Aprikossyltetøy, honning, urter. Fortsatt mye honning med vann, men i tillegg marsipan.

Smak: Honning, lyng, urter. Vann demper honningen noe og fremhever plantene og legger til et snev av karve.

Kommentar: I overkant mye honning for meg, men den ble bedre – faktisk god – med vann. Men hva kan det være? Tja. Fatstyrke, midt i tenåra, muligens en eller annen oppfinnsom fatfinish og… ikke skotsk?

Fasit: Chichibu IPA Cask Finish, tappet 2017, 57,7 %. Ikke aldersangivelse. Det var da i alle fall veldig mye nærmere enn i går…