Julekalender 2019: Luke 24

Ja, ja. God jul da dere. Heldigvis varer den som kjent helt til påske, og jeg rakk å smake meg gjennom julekalenderen før påske med goood margin.

Nese: En del eik, røde bær, litt røkelse eller noe sånt. Med vann blir det veldig julekake, med tørket frukt og krydder i form av kanel og nellik, og mørk sirup.

Smak: Vinøst. Det smaker faktisk sherry (om enn en oppsprita en). Med vann dukker det opp litt maltpreg sånn at jeg kan tro på at det er whisky jeg drikker.

Kommentar: På sett og vis ganske god, selv om den er litt lite whiskyaktig på smaken. Tja, hva skal man tro om dette, da? Eks-sherry må det jo nesten være, og igjen tror jeg på fatstyrke. Men alder? Nærliggende er det å tippe 20+. Og så tror vi vel på Speyside nok en gang.

Fasit: Longmorn 1973, tappet av Gordon & MacPhail. Og faktisk bare 43 %, men til gjengjeld 39 år gammel. Og fortsatt meget drikkelig. Det står det respekt av.

Julekalender 2019: Luke 23

Nese: Umiddelbart mest sprit. Noe flis etterhvert. Med litt vann blir det noe helt annet. Syrin og appelsinmarmelade og parfymert tre.

Smak: Sprit. Så litt treverk og appelsinmarmelade. Ikke egentlig noen stor utvikling med vann.

Kommentar: Litt… generisk whisky? Eks-bourbon, sikkert godt opp i tenåra, minst og 50 % pluss. Nok en Speysider? Får litt «uavhengig tapning av noe som egentlig er et volumprodukt»-følelse, litt Dufftown eller Auchroisk eller noe.

Fasit: Irish Malt 1991. Hele 24 år gammel. Eks-bourbon er rett, og 50,2 % er vel spot on, men Speyside er det jo ikke.

Julekalender 2019: Luke 22

Nese: Gjærdeig og litt kvae, med en eim av røyk. Med vann lukter det litt sur peisrøyk som siver inn fordi pipa ikke trekker som den skal, men også grønne epler.

Smak: Svidd kvae. Flis. Lim. Rå nøtter. Med vann blir det mer tydelig, men også mer endimensjonelt, røykpreg.

Kommentar: Denne var rar. Ikke direkte vond, men ikke direkte god heller. Kan det være en Ledaig til? Jeg tror over 50 % igjen, eks-bourbon og 15 år eller deromkring.

Fasit: Ardmore 1996, Hunter Laing Old Malt Cask. Jeg skulle jobbet meg et stykke ned på listen før jeg hadde kommet på Ardmore, må jeg innrømme. Ganske nøyaktig 50 %, men også nesten 50 % eldre enn jeg gjettet på; 22 år.

Julekalender 2019: Luke 21

Nese: Tre. Krydderskap. Svart te med frukt og blomster. Mer svart te med vann, tendenser til svidd gummi.

Smak: Plommesyltetøy. Fuktig (sherry-)fat. Med vann får jeg assosiasjoner til både te og kaffe på smaken, kaffen da av den typen jeg egentlig ikke liker, som smaker mer blomster og bær enn kaffe som sådan.

Kommentar: Liiiit overeika, men bare såvidt over grensen. Dette er i alle fall 99 % sikkert eks-sherry. Sannsynligvis nærmere 20 år og over 50 %. Og… en eller annen Glen skulle jeg tro, ganske sannsynlig Glenfarclas, f.eks., eller Glendronach.

Fasit: Glenfarclas 1991 Family Cask, 57,6 % og rundt 26 år. Undervurderte både styrke og alder en smule der, altså, men jeg hadde i alle fall rett i at det var eks-sherry butt.

Julekalender 2019: Luke 20

Nese: Maltsprit igjen. Denne var enda mer anonym sånn umiddelbart. Av en eller annen grunn får den hint av lakris (eller sisselrot) med vann og noe pærer.

Smak: Vel, den smaker noe, men jeg er ikke sikker på om det var positivt. Honning. Litt eik. Søt mjød. Med vann dukker det opp litt bitterhet.

Kommentar: Eks-bourbon, 46ish %, ung eller inaktivt fat og… vel vi er vel i Speyside eller muligens Highland igjen. Kjedelig, og i overkant honningpreget for min smak.

Fasit: Mortlach 1994 Cadenhead. 20 år gammel, 53,4 %. Hjelpes så skuffet jeg hadde vært om jeg hadde kjøpt en flaske usmakt.

Julekalender 2019: Luke 19

Nese: Maltsprit. Ganske anonym. Med vann kommer brent sukker.

Smak: Maltsprit. Papaya og haribo-fersken. Med vann dukker det opp brente toner på smaken også, som om noen har svidd haribo-ferskenene.

Kommentar: Rimelig sterk, minst 50 %, sannsynligvis mer. Umiddelbart tenkte jeg eks-bourbon, men den brentsmaken får meg til å helle mot sherry. Noen år har den ligget i alle fall, kanskje så mye som 20. Spriten er ganske anonym, så vi går vel for Speyside igjen, men jeg har ingen anelse om hva. Det er ikke vondt, men ikke veldig spennende heller.

Fasit: Ben Nevis 1996, Berry Brothers and Rudd tappet for Royal Mile Whiskies. 22 år, refill sherry butt og 53,8 %. Får si meg sånn passelig fornøyd med den.

Julekalender 2019: Luke 18

Nese: Vanilje, papaya, gule epler. Med vann kommer malten frem og frukten minner mer om appelsinmarmelade.

Smak: En del eik, lett bitterhet, lakkerte treplanker, tropisk frukt (mindre spesifikt enn på nesa). Med vann blir den snillere, vanilje og malt blir dominerende, men med en sidetone av eik som nesten ligner papp.

Kommentar: Tja. Igjen fatstyrke, over femti, og… litt eldre kanskje? Over 20? Ganske sannsynlig skotsk, nesten helt sikkert eks-bourbon. Og Speyside, skulle jeg tro. Greit drikkelig, men litt mye eik, jeg ville tappet den før.

Fasit: Littlemill 1989, tappet av Hart Brothers. 25 år, og 52,1 %, men 1st fill sherry, står det. Akk ja. Og Littlemill er da vitterlig ikke Speyside.

Julekalender 2019: Luke 14

Nese: Very bourbon-y. Vanilje, eikeparfyme, eik. Vann utgjør lite forskjell, men jeg får assosiasjon til kandiserte fioler og lavendel.

Smak: Rått tre, eik, vanilje, eikebitterhet. Kandiserte blomster på smaken også med vann.

Kommentar: Den er enten sterk eller ung eller begge deler. Jeg heller mot det siste. 50 % + og neppe over ti. Og… jeg tror ikke vi snakker skotsk. Heller sånn derre usaiansk. Direkte vondt synes jeg ikke det er, så relativt ordentlig bourbon, kanskje? Men hvilket merke har jeg ingen idé om.

Fasit: Stagg Jr. Kentucky Straight Bourbon. 66,6% var mer enn jeg ville tippet, men ellers var jeg vel mer spot on enn jeg har vært ellers i kalenderen. Og litt sjokkert over at jeg synes det var drikkelig, er jeg jo.

Julekalender 2019: Luke 13

Nese: Grillede bananer, småsvidd og søte. Etterhvert både røyk og gammeldagse jernbanesviller. Vann demper bananpreget og åpner for aske og brent sukker.

Smak: Aske og metallisk røyk. Med vann dukker det opp malt og noe søtt fruktig, fruktgrøt av noe slag tror jeg.

Kommentar: Dette var i alle fall godt. Jeg tar en flaske. Vel, litt avhengig av prisen. Min umiddelbare tanke er Lagavulin eller Ardbeg, sannsynligvis det siste. En eller annen av NAS-tapningene deres. Og da sannsynligvis fatstyrke.

Fasit: Ledaig 2005 Signatory Vintage tappet for Maison du Whisky. 56,6 % og 12 år om du tror etiketten, 11 om du regner på fylle og tappedatoene (08.11.2005-01.09.2017). Reaksjonen min var faktisk et hørbart «Wut?!» En GOD Ledaig? Nå står ikke verden til påske (og det er jo synd, siden det er slutten av februar og det bare er en måned til påske).

Julekalender 2019: Luke 12

Nese: Malt, sitrus, ananas. Hovedinntrykket med vann er frukt, noe tropisk og noe litt mer lokalt – ananas og gule epler, kan vi kalle det.

Smak: Malt og eik, papaya og ananas. Med vann får jeg litt gin-assosiasjoner, som vi vel kan kalle einerbær, og kanskje koriander.

Kommentar: Denne tror jeg er 50 % minst, og nesten sikkert eks-bourbon. Speyside er nærliggende, men sikkert feil. Og… midt i tenåra, kanskje litt eldre.

Fasit: BenRiach 1998, 18 år og tappet for NMWL. Jeg tror det er første gangen jeg smaker denne. Men da var jeg jo slett ikke så på jordet i dag.