Frøken vil ikke (2016)

Vanligvis kjøper jeg ikke kjendisvin, men når jeg vant i vinlotteriet på nyjobben (typpisk nybegynnerflaks) og denne Montepulciano d’Abruzzo’en med Morten Abels navn på etiketten var et av valgene falt jeg for navnet.

Nese: Tanniner, solbær.

Smak: Solbær, andre mørke bær.

Kommentar: Litt enkel, men forsåvidt ganske god. Balanserer hårfint på grensen til «solbærsaft», men har tydelig nok rødvinspreg til at jeg ikke føler at alkoholen er helt bortkastet.

Maley Cidre du Mont Blanc Jorasses 2014 7,5 %

IMG_1489

Nese: Litt honning, uten å være søt.

Smak: Tørrhet og syrlige epler.

Kommentar: Litt endimensjonal og lett, men samtidig veldig god. Mye tørrere enn forventet, men av den lettdrikkelige typen, ikke munnsnerpende tørr. Kan godt finne på å kjøpe flere av denne.

Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.

Sidernyheter september 2015

Fredag er det igjen polslipp, les om ølnyhetene hos Jan Egil og whiskynyhetene hos Whiskymoro.

Det er tre nye sidere på bestillingsutvalget til Vinmonopolet fra 4. september:

2848002 Balholm Cider med humle Balholm 0,5 68,40
2848102 Balholm Cider med malt Balholm 0,5 68,40
2776702 Henry Westons Vintage H. Weston & Sons 0,5 66,40

Westons vintage har jeg drukket før, men sannsynligvis en annen årgang. Alle tre skal selvsagt behørig testes, selv om jeg må innrømme en viss skepsis til sider med malt eller humle.

På Systembolaget er det to nye sidere med salgsstart 1. september:

Crowmoor Pear Semi Dry, som er produsert av Carlsberg, med alkoholinnhold på 4,5 % i 33 cl boks til 14,90 SEK, restsukker 45 g/l. Denne kan jeg vel ikke si jeg har de store forhåpningene til…

Lustgårdens Cider Torr Äpple, produsert av Åbro, også på 4,5 %, i 50 cl boks til 16,90 SEK. Ingrediensene er oppgitt å være siderepler, som jo er lovende. Restsukker på 29 g/l er ikke så mye til sider å være, så det spørs på balansen mot syre. Designet på boksen er dog ikke tillitvekkende:

lustgarden

I tillegg er det to ordentlige sidere fra Italia på «tilfälligt» slipp, det vil si tilgjengelig bare i gitte kvanta til lageret er tomt, tilgjengelig fra 4. september:

Maley Cidre du Mont Blanc som er laget av epletypene Reinetta, Croison de Boussy og Raventze (artikkelnummer 11642-01, 75 cl, 7%, 99 kr).

Jorasses Extra Brut laget av eplesorten Raventze fra byen Seissogne (artikelnummer 11544-01, 75 cl, 7%, 99 kr).

Disse skal jeg prøve å få bestilt så jeg kan skrive mer om dem.

Albino Armani Colfòndo Prosecco D.O.C.

IMG_8300

Nese: Klar lukter den friskt av sitrus og hvite blomster. Med gjær får den et (for meg) tydelig vokspreg på nesa, av det gode slaget.

Smak: Tørt og syrlig, med sitron og lett limepreg klar. Syrligheten dempes noe når gjæren ristes ut og også på smaken blir den litt voksaktig, og litt kjeksaktig.

Kommentar: Litt for heftig syrlighet i kombinasjon med boblene, men en fin og frisk aperitif klar. Med gjærrester er den mer avrundet, akkurat som jeg opplevde med den andre colfondoen. Da blir den mer behagelig å drikke, men samtidig hakket tammere i dette tilfellet. Her må jeg prøve meg fram, skjønner jeg. Kanskje jeg skal grave fram litt ost og teste til? Dette er i alle fall en spennende vintype som jeg definitivt skal teste fler varianter av.

Casa Belfi Colfòndo Anfora

Nylig delte en av mine svenske Facebookvenner et bilde av et vinglass med noe som så mest ut som ufiltrert lyst hveteøl, men som han skrev var prosecco. «Tåkete prosecco, den var ny,» tenkte jeg og spurte hva i himmelens navn han egentlig drakk. Sånn var det jeg oppdaget konseptet «col fondo», der den siste gjæringen skjer på flasken slik at det blir gjærrester værende i det ferdige produktet.

jeg hev meg raskt over Vinmonopolets nettsider og kunne konstantere at vi har hele seks å velge mellom her på berget. Jeg bestilte to litt på måfå (ok, da, med et halvt øye på importør og pris), og i kveld har jeg tenkt å teste den ene. Et sted leste jeg at man skal dekantere vinen og la litt være igjen i flasken sammen med sedimentene «to be enjoyed separately». Importøren av denne, derimot, sier «vend flasken før åpning». Jeg skal gjøre litt både og, først glass helles av uten «grums», og så vender jeg flasken (med egnet kork satt på først, selvsagt).

Før vending
Før vending

Casa Belfi Colfòndo Anfora 10,5 %

Farge: Blek gyldengul. Ingen merkbar tåke i første glass. Tydelig tåke etter vending, lekkert ugjennomsiktig. Farge omtrent som ufiltrert lyst hveteøl.

Nese: Mineralsk, litt skiferaktig, grønne epler og salt. Mineraliteten blir om noe tydeligere etter vending, og jeg synes også det dukker opp litt appelsin.

Smak: Vel, søt er den ikke! Syrlig, sitron, hvite blomster, umodne Granny Smith og lett anslag av stein. Etter vending er smakene mye av de samme, men det er helt klart noe mer her, noe tørt, lett mineralsk, steinstøvaktig.

Munnfølelse: Dekker munnhulen med en fin tørrhet.

Kommentar: Jeg satt og ønsket at mer av mineraliteten fra lukta gjorde seg gjeldende på smaken før vending, det ble litt mye sitron/syre og litt lite «tørrhet», synes jeg. Men med grumset godt blandet ut i vinen er konklusjonen en annen, sedmimentene har dempet den verste «surheten» og tilført noe mye mer interessant. Konklusjonen: Her blir det mer col fondo i tiden framover.

Etter vending
Etter vending

Birra Olmo Mundaka Summer Ale 3,5 %

IMG_7500

Nese: Malt, appelsin, koriander og… jasmin? Noe annet krydder eller aromatisk urt/grønnsak også. Jeg får assosiasjon til såkalte «innvandrerbutikker», det lukter både tørrvarer og urter/krydder.

Smak: Lett og friskt, men med en del appelsinskall og en litt metallisk humle.

Kommentar: Som sommerøl holder det egentlig hva det lover. Sikkert hakket bedre egnet i Italias sommervær enn i Trøndelags sommervær, men det kan jo ikke ølet lastes for.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Felsina Beratdenga Chianti Classico 2012

Dagens vin ble anbefalt på iglasset som påsketips som var tilgjengelig på de fleste pol (og med mine planleggingsevner når det gjelder vinkjøp er det en fordel).

IMG_4651Farge: Dyprød med et hint av lilla.

Nese: Lær, røde bær, syre og noe krydder.

Smak: Tørre tanniner, røde bær, lær.

Munnfølelse: Tanninene dekker munnhulen, ellers er den kanskje litt lettere enn jeg egentlig kunne ønske.

Kommentar: God, men ikke helt fulltreffer for meg. Litt mye tannintørrhet i forhold til fylde og fruktighet.

COS Cerasuolo di Vittoria Classico 2012

Denne ukens vinhandel ble basert på tips fra diverse nettsteder, dagens vin er anbefalt av godt.no.

Farge: Lett lillaskjær i det dyprøde.

Nese: Rosmarin og krydret foccacia. Blåbær og bringebær.

Smak: Blåbær og krekling. Litt lakris, nærmest, på ettersmaken.

Munnfølelse: Tørrhet i hele munnhulen, både fyldig og intens.

Kommentar: Ikke dum, ikke dum. Funker fint alene, selv om godt.no anbefaler tagliatelli med steinsopp og det hadde jeg ikke takket nei til.