Stikkord: Islay

Lagavulin Distillers Edition 1989 43 %

«Special release lgv. 4/493», tappet 2005.

Nese: Ganske rå røyk med en binote av røkt fisk. Noe frukt ligger og lurer bak uten at jeg klarer å sette fingeren på hva slags frukt. Svidd treverk. Røyken blir litt snillere med vann, og det lukter mer bål.

Smak: Kull og kjølig torvrøyk. Ananas og umoden banan. Med vann endrer frukten karakter til mango.

Kommentar: Fyrrigere enn 87-årgangen, og en langt bedre reklame for serien. Denne hadde jeg ikke hatt problemer med å anbefale til enhver som liker torvrøyk i whiskyen sin.

Caol Ila 1978 23 år Rare Malts 61,7 %

Nest siste slant av en flaske som har vært åpen noen år, så den er godt luftet.

Nese: Tørr røyk, aske. Vann henter fram sitrus (sitron) i tillegg til røyken, som får mer torvpreg.

Smak: Røyk, lett eikepreg, hint av babyspy. Med vann blir den hakket mer kompleks, noe krydder dukker opp; muskat og svart pepper. Fortsatt (torv)røyk som hovedsmak.

Kommentar: Glatt verdt de 64 GBP vi betalte for den i 2003, men kanskje ikke de 440 Euro Whiskybase oppgir som «average value» i dag. Klassisk Caol Ila, forsåvidt, men dermed ikke videre kompleks. God, for all del. Jeg skal drikke den siste drammen med andakt.

Kilchoman 100% Islay 7th Edition 50 %

Destillert 2010, tappet 2017.

Nese: Potetkjeller, kald røyk. Med vann lukter det mer rå betong, fortsatt med kald røyk som tilbehør.

Smak: Røyk, noe litt plastaktig. Rå potet på ettersmaken. Varmere røyk med vann, noe frukt, muligens bålstekt eple, fortsatt litt plast.

Kommentar: Godt, men jeg mener tidligere årganger har vært bedre. Det er noe rått og uferdig over denne utgaven.

Lagavulin Distillers Edition 1987 43 %

«Special release lgv. 4/491», tappet 2003.

Nese: Bålrøyk, svidd fersken, kandissukker, fruktkompott. Mye det samme, bare mer dempet, med vann, røyken får riktignok et visst lakrispreg.

Smak: Kull, kjølig røykpreg, litt mint, noe frisk frukt (muligens ananas). Med vann reduseres smaken til «bare røyk».

Kommentar: Nesa dør litt med vann, og smaken blir kjedeligere, så jeg ville nok helt klart anbefalt å droppe vann i denne, noe jeg skal gjøre i aller siste dram (bottlekill på denne i kveld, men flaska har ikke vært åpen så veldig lenge selv om den ble tappet – og sikkert kjøpt – i 2003), så akkurat det bør ikke ha påvirket smaken noe særlig. Absolutt en drikkelig dram, og en av de tapningene jeg har ansett som sikkerstikk i mange år (minst 14, faktisk), men bare om man kan få den til en ok pris, for den er ikke bedre enn 16-åringen, bare litt anderledes og ca like god.

Laphroaig an Cuan 48 %

Nese: Lettrøkt fruktsalat, hermetisk aprikos (med et litt metallisk preg). Med vann blir det tydeligere røyk, men fortsatt fruktsalat.

Smak: Metallisk eller til og med plastpreget røyk. Mint eller noe sånt på ettersmaken. Med vann blir det røykeksplosjon. Ikke nødvendigvis negativt.

Kommentar: Denne er bare for Travel Retail, egentlig. Vel, jeg kunne nok godt finne på å plukke opp en flaske om den har fornuftig pris. Helt ok Laphroaig. Litt morsomt at denne og Brodiren oppførte seg helt motsatt med vann, denne livnet til, den andre døde litt.

Drukket på W1640 i Kaunas.

Laphroaig Brodir 48 %

Nese: Røyk (Laphroaigisk), mørke tørkede bær. Med vann mer grillet frukt, kanskje plommer, og formkake med frukt.

Smak: Røyk, betong- eller mursteinsstøv, jeg liker det. Med vann tapte den seg litt, fortsatt betongstøv, men mer nedsauset i røyken og ikke like wow.

Kommentar: Best uten vann. Veldig wow på smaken da. Tok seg litt opp igjen etter en stund med vann i glasset, men nådde aldri toppen igjen.

Drukket på W1640 i Kaunas, Litauen.

Ardbeg Kelpie Committee Reserve 51,7 %

Nese: Røyk med et vagt «kjemisk» preg. Malt. Med vann kommer aske, skifer og saltvann.

Smak: Røyk. Igjen det «kjemiske». Med vann kalk, aske og Pez.

Kommentar: Forsåvidt god, i alle fall for oss peatheads, men litt endimensjonal. Bedre med vann enn uten, da det «kjemiske» («bør jeg egentlig drikke dette») forsvant. Kommer ikke til å gidde å forsøke å få tak i en hel flaske, hverken av Committee eller kommersiell variant.

Kilchoman Sanaig 46 %

Nese: Røkt cheddar på kjeks. Mye det samme med vann.

Smak: Kjølig røyk, skifer og svidde urter. Med vann kommer det også fram noe fruktig, umoden banan og gule epler.

Kommentar: En whisky som lukter som favorittosten min og i tillegg smaker utmerket. Ja, takk. Denne kommer jeg til å kjøpe en flaske av, så får vi se om det blir et nytt, mer omfattende smaksnotat da.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Laphroaig Lore

Nese: Røyk, med vann dukker det opp medisinpreg.

Smak: Kjøleskapsis, røyk og sødme. Med vann får den medisinpreg på smaken også.

Kommentar: En ganske typisk Laphroaig, faktisk. Jeg er positivt overrasket. Må smakes igjen i en setting med mer mulighet for å konsentrere seg.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Bunnahabhain 10 år Cadenhead Small Batch 46 %

Nese: Vanilje, stekt banan, fløtekaramell og lær. Med vann synes jeg den får litt fjøspreg, med noe høy.

Smak: Vanilje, lær, pepper. Med vann smaker det litt fjøs også, men det er egentlig pepperet som er mest fremtredende.

Kommentar: En litt sær sak, og ikke særlig typisk Bunnahabhain, men jeg liker den. Håper den lever lenge i NMWL Trondheim så jeg rekker å ta noen flere drammer av flaska.