Laphroaig an Cuan 48 %

Nese: Lettrøkt fruktsalat, hermetisk aprikos (med et litt metallisk preg). Med vann blir det tydeligere røyk, men fortsatt fruktsalat.

Smak: Metallisk eller til og med plastpreget røyk. Mint eller noe sånt på ettersmaken. Med vann blir det røykeksplosjon. Ikke nødvendigvis negativt.

Kommentar: Denne er bare for Travel Retail, egentlig. Vel, jeg kunne nok godt finne på å plukke opp en flaske om den har fornuftig pris. Helt ok Laphroaig. Litt morsomt at denne og Brodiren oppførte seg helt motsatt med vann, denne livnet til, den andre døde litt.

Drukket på W1640 i Kaunas.

Laphroaig Brodir 48 %

Nese: Røyk (Laphroaigisk), mørke tørkede bær. Med vann mer grillet frukt, kanskje plommer, og formkake med frukt.

Smak: Røyk, betong- eller mursteinsstøv, jeg liker det. Med vann tapte den seg litt, fortsatt betongstøv, men mer nedsauset i røyken og ikke like wow.

Kommentar: Best uten vann. Veldig wow på smaken da. Tok seg litt opp igjen etter en stund med vann i glasset, men nådde aldri toppen igjen.

Drukket på W1640 i Kaunas, Litauen.

Ardbeg Kelpie Committee Reserve 51,7 %

Nese: Røyk med et vagt «kjemisk» preg. Malt. Med vann kommer aske, skifer og saltvann.

Smak: Røyk. Igjen det «kjemiske». Med vann kalk, aske og Pez.

Kommentar: Forsåvidt god, i alle fall for oss peatheads, men litt endimensjonal. Bedre med vann enn uten, da det «kjemiske» («bør jeg egentlig drikke dette») forsvant. Kommer ikke til å gidde å forsøke å få tak i en hel flaske, hverken av Committee eller kommersiell variant.

Kilchoman Sanaig 46 %

Nese: Røkt cheddar på kjeks. Mye det samme med vann.

Smak: Kjølig røyk, skifer og svidde urter. Med vann kommer det også fram noe fruktig, umoden banan og gule epler.

Kommentar: En whisky som lukter som favorittosten min og i tillegg smaker utmerket. Ja, takk. Denne kommer jeg til å kjøpe en flaske av, så får vi se om det blir et nytt, mer omfattende smaksnotat da.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Laphroaig Lore

Nese: Røyk, med vann dukker det opp medisinpreg.

Smak: Kjøleskapsis, røyk og sødme. Med vann får den medisinpreg på smaken også.

Kommentar: En ganske typisk Laphroaig, faktisk. Jeg er positivt overrasket. Må smakes igjen i en setting med mer mulighet for å konsentrere seg.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Bunnahabhain 10 år Cadenhead Small Batch 46 %

Nese: Vanilje, stekt banan, fløtekaramell og lær. Med vann synes jeg den får litt fjøspreg, med noe høy.

Smak: Vanilje, lær, pepper. Med vann smaker det litt fjøs også, men det er egentlig pepperet som er mest fremtredende.

Kommentar: En litt sær sak, og ikke særlig typisk Bunnahabhain, men jeg liker den. Håper den lever lenge i NMWL Trondheim så jeg rekker å ta noen flere drammer av flaska.

William Cadenhead Single Islay Malt 7 år 59,1 %

Visstnok fra Lagavulin.

Nese: Sot, fløtekaramell, fruktkompott og hint av tang. Torvrøyken fremheves med vann.

Smak: Sot, torvrøyk, fløtekaramell og mer røyk. Enda mer sot og røyk med vann.

Kommentar: En røykbombe med en søt bismak av karamell. Hvorfor ikke? Definitivt god, men litt vel endimensjonal, kanskje.

Lagavulin Distillers Edition 1999 43 %

Denne utgaven av Distillers edition er destillert i 1999 og tappet i 2015. Whiskyen er sluttlagret på Pedro Ximénez-fat, batchnummer på etiketten var 4/504.

dist_ed2

Nese: Søtlig tobakk, appelsinmarmelade, sot og røyk. Mer søt, syltet frukt med vann, og nå kjenner jeg torv i røyken.

Smak: Sotet stein, appelsinmarmelade og lett bittert eikepreg. Bakte epler og sot med vann, men den mister litt snert.

Kommentar: Som vanlig bra fra Lagavulin. Best uten vann. Neppe bedre enn 16-åringen, men trivelig som avveksling.

Julekalender 2016 luke 6

2016luke6w

Nese: Litt plomme i madeira, rød frukt, eik. Med vann får den eim av badeball eller stearinlys eller noe sånt. Litt lyng også.

Smak: «Sherryfat». Svidd gummi, med trykk på svidd. Vann henter fram badeball på smaken også, etterfulgt av eikebitterhet og et fortsatt svidd preg.

Kommentar: Minner en del om gårsdagens. Er muligens litt sterkere. Jeg har jo stort sett overvurdert alle så langt, men la oss si 50 +, da. En underlig greie. Mistenker ganske ung og finish eller annen overivrig fatbruk. Og jeg mistenker ikke-skotsk, igjen, men det kan f.eks. være en Clynelish det har gått galt med (siden Clynelish er kjent for voks-preg). Godt tror jeg ikke jeg kan si det var. Ikke så ille at jeg skal helle den ut, heller, men…

Fasit: Bruichladdich Black Art 04.1. Vel, jeg traff ganske godt på styrken (49,2), men den er hele 23 år, destillert i 1990. Og en blanding av fat, både amerikansk og fransk eik. Så ellers var det rimelig på jordet, må jeg si.

Bowmore Black Rock 40 %

Bowmore Black Rock er en NAS-tapning som først og fremst er tilgjengelig for «travel retail». Denne flaska er kjøpt på båten mellom Oslo og København for en ganske billig penge. Whiskyen har vært lagret hovedsakelig på spanske eks-sherry fat.

img_5961

Nese: Ganske ren røyk og sigarkasse, det vil si sedertre og litt søtlig tobakk. Vann gir ingen nevneverdig endring.

Smak: Følger opp nesa med røyk, søt tobakk og noe fruktig, kanskje eplekompott. Røyken blir mer dominerende med vann.

Kommentar: Relativt grei bang-for-your-bucks dette. Hadde gjerne sett den på fatstyrke, eller i alle fall 46 %, men da hadde den vel fort blitt en del dyrere. Ganske enkel og en helt akseptabel brukswhisky, men ikke akkurat noe du blir sittende å gjennomanalysere.