Kilchoman Sanaig 46 %

Nese: Røkt cheddar på kjeks. Mye det samme med vann.

Smak: Kjølig røyk, skifer og svidde urter. Med vann kommer det også fram noe fruktig, umoden banan og gule epler.

Kommentar: En whisky som lukter som favorittosten min og i tillegg smaker utmerket. Ja, takk. Denne kommer jeg til å kjøpe en flaske av, så får vi se om det blir et nytt, mer omfattende smaksnotat da.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Laphroaig Lore

Nese: Røyk, med vann dukker det opp medisinpreg.

Smak: Kjøleskapsis, røyk og sødme. Med vann får den medisinpreg på smaken også.

Kommentar: En ganske typisk Laphroaig, faktisk. Jeg er positivt overrasket. Må smakes igjen i en setting med mer mulighet for å konsentrere seg.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Bunnahabhain 10 år Cadenhead Small Batch 46 %

Nese: Vanilje, stekt banan, fløtekaramell og lær. Med vann synes jeg den får litt fjøspreg, med noe høy.

Smak: Vanilje, lær, pepper. Med vann smaker det litt fjøs også, men det er egentlig pepperet som er mest fremtredende.

Kommentar: En litt sær sak, og ikke særlig typisk Bunnahabhain, men jeg liker den. Håper den lever lenge i NMWL Trondheim så jeg rekker å ta noen flere drammer av flaska.

William Cadenhead Single Islay Malt 7 år 59,1 %

Visstnok fra Lagavulin.

Nese: Sot, fløtekaramell, fruktkompott og hint av tang. Torvrøyken fremheves med vann.

Smak: Sot, torvrøyk, fløtekaramell og mer røyk. Enda mer sot og røyk med vann.

Kommentar: En røykbombe med en søt bismak av karamell. Hvorfor ikke? Definitivt god, men litt vel endimensjonal, kanskje.

Lagavulin Distillers Edition 1999 43 %

Denne utgaven av Distillers edition er destillert i 1999 og tappet i 2015. Whiskyen er sluttlagret på Pedro Ximénez-fat, batchnummer på etiketten var 4/504.

dist_ed2

Nese: Søtlig tobakk, appelsinmarmelade, sot og røyk. Mer søt, syltet frukt med vann, og nå kjenner jeg torv i røyken.

Smak: Sotet stein, appelsinmarmelade og lett bittert eikepreg. Bakte epler og sot med vann, men den mister litt snert.

Kommentar: Som vanlig bra fra Lagavulin. Best uten vann. Neppe bedre enn 16-åringen, men trivelig som avveksling.

Julekalender 2016 luke 6

2016luke6w

Nese: Litt plomme i madeira, rød frukt, eik. Med vann får den eim av badeball eller stearinlys eller noe sånt. Litt lyng også.

Smak: «Sherryfat». Svidd gummi, med trykk på svidd. Vann henter fram badeball på smaken også, etterfulgt av eikebitterhet og et fortsatt svidd preg.

Kommentar: Minner en del om gårsdagens. Er muligens litt sterkere. Jeg har jo stort sett overvurdert alle så langt, men la oss si 50 +, da. En underlig greie. Mistenker ganske ung og finish eller annen overivrig fatbruk. Og jeg mistenker ikke-skotsk, igjen, men det kan f.eks. være en Clynelish det har gått galt med (siden Clynelish er kjent for voks-preg). Godt tror jeg ikke jeg kan si det var. Ikke så ille at jeg skal helle den ut, heller, men…

Fasit: Bruichladdich Black Art 04.1. Vel, jeg traff ganske godt på styrken (49,2), men den er hele 23 år, destillert i 1990. Og en blanding av fat, både amerikansk og fransk eik. Så ellers var det rimelig på jordet, må jeg si.

Bowmore Black Rock 40 %

Bowmore Black Rock er en NAS-tapning som først og fremst er tilgjengelig for «travel retail». Denne flaska er kjøpt på båten mellom Oslo og København for en ganske billig penge. Whiskyen har vært lagret hovedsakelig på spanske eks-sherry fat.

img_5961

Nese: Ganske ren røyk og sigarkasse, det vil si sedertre og litt søtlig tobakk. Vann gir ingen nevneverdig endring.

Smak: Følger opp nesa med røyk, søt tobakk og noe fruktig, kanskje eplekompott. Røyken blir mer dominerende med vann.

Kommentar: Relativt grei bang-for-your-bucks dette. Hadde gjerne sett den på fatstyrke, eller i alle fall 46 %, men da hadde den vel fort blitt en del dyrere. Ganske enkel og en helt akseptabel brukswhisky, men ikke akkurat noe du blir sittende å gjennomanalysere.

Caol Ila 1984 30 år Cadenhead 56,2 %

img_1697

Nese: Dempet røyk, syrlig fruktighet, umodne bananer. Med vann finner jeg tørket ananas, litt honning og korianderfrø. Blaff av noe spyaktig ødelegger inntrykket litt.

Smak: Sotet peis, fuktig treverk, tørket frukt (epler?) og et forbigående hint av spy. Vann forsterker røyken, men den underliggende fruktigheten er der forsatt og minner enda mer om epler nå.

Kommentar: Trenger absolutt vann. Jeg smakte denne opp mot Moch, og tenkte at vinneren ga seg selv på forhånd, men nå er jeg ikke så sikker. Denne er god, men har noen unoter, og prismessig er det jo ingen konkurranse. Jeg vet hvilken det er størst sjanse for at jeg kjøper en flaske av, og det er ikke denne.

Takk til Pål Martin for smaksprøven.

Caol Ila Moch 43 %

img_1689

Nese: Søt røyk, litt tobakksaktig. Med vann dukker det opp noen sitrustoner, særlig sitron, og noe av de eplene jeg fant på smaken.

Smak: Søt røyk, epler grillet på bål, litt sot. Vann henter fram noe lett metallisk og «medisinsk» (sånn som det luktet på apotek i gamle dager).

Kommentar: Jeg er positivt overrasket. Dette er absolutt en helt grei «entry level» whisky, med noen av de bedre Islay-kvalitetene. NAS er det selvsagt, men jeg bryr meg ikke så mye om akkurat det så lenge innholdet er ok i forhold til pris, og det er det absolutt her, vil jeg mene. Jeg tar gjerne en hel flaske.

Takk til Johnny for smaksprøven.

Laphroaig 10 år 48 %

IMG_1786Nese: Torvrøyk og bål, medisinalt og brødskorpe. Etter vann får jeg et kort blaff av non-stop.

Smak: Jernbanesviller og rustent jern. Torvrøyk. Med vann smaker den som skifer dekket av sot.

Kommentar: Det er mulig det fortsatt er sant at Laphroaig 10 var bedre før, eller så har den kommet seg igjen? Dette er i alle fall innmari godt.