Jura Seven Wood 42 %

På papiret høres dette ut som sluttlagring gone mad, Jura Seven Wood er, som navnet tilsier, lagret på sju forskjellige fattyper. Først eks-bourbon og så sluttlagring på Vosges, Jupilles, Les Bertranges, Allier, Tronçais og Limousin fat.

Nese: Toffee, plommer, eik, kaffe. Med vann mye frukt og kaffe. Etter en stund i glasset avslører den alderen og får et preg av noe veldig ungt.

Smak: Trelakk med karamellsmak (hm, produktidé?). Med vann eik, frukt, kaffe og emmen malt. Vått fat og bitter fusel.

Kommentar: Nja. Jeg er ikke solgt. Bedre rett fra flaska enn med vann og luft. Kommer til å styre unna denne.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura 12 år 40 %

Også denne har fått sluttlagring på eks-oloroso sherryfat.

Nese: En del fat, tyttebær, Terry’s Chocolate Orange, selje. Med vann blir appelsinpreget tydeligere og det dukker opp salt.

Smak: Ferskenstein, mye fat, kaffe. Med vann noe ubehagelig, bittert, rått fat. Etter hvert sukkerbrød og eplekjerner.

Kommentar: God lukt, litt uenig med smaken. Ikke helt overbevist.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura 10 år 40 %

Denne har fått sluttlagring på eks-oloroso sherryfat.

Nese: Karamell, valnøtter, noe syrlig, selje, varm eik. Med vann kommer det kanel og svart pepper, samt tropisk frukt.

Smak: Rått treverk, selje, nøtter, litt røft, lett bitterhet. Med vann framstår den fortsatt ung. Det smaker syrlig og etter at jeg har smakt på noen av de andre dukker det jammen opp røyk også.

Kommentar: Bedre nese, men dårligere smak enn Journey. Ikke verdt de ekstra kronene, litt ubehagelig på smaken egentlig, selv om den hadde utviklet seg til det bedre når jeg kom tilbake til den.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura Journey 40 %

Nese: Røft og ungt, nyspritpreg. Frukt. Med vann et litt underlig fatpreg, dessuten pære, vanilje og syrin.

Smak: Nysprit, vått treverk. Med vann rå nøtter, krydder og vanilje.

Kommentar: Veldig NAS til å begynne med. Ble bedre med vann og litt tid i glasset. Jeg er faktisk tilbøyelig til å mene at for what it is er den helt ok.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Jura 18 år 44 %

Nese: Selje, appelsinskall (kandisert), rosiner, melkesjokolade. Med vann brent sukker, brente mandler.

Smak: Torv, våt eik, nøtter, vag tørka frukt. Med vann høy, torv, litt røyk, svart pepper.

Kommentar: Ganske god. Den eneste bortsett fra Journey jeg ville vurdert å bruke penger på.

Smakt på Jura-møte i NMWL Trondheim, oktober 2018.

Ledaig 1997 16 år Svenska Eldvatten 50, 3 %

Nese: Emment og kvalmende, lett brent.

Smak: Heldigvis bedre enn lukta, søtt, lett brent, rosin, søtt eple, men fortsatt noe emment i bakgrunnen.

Kommentar: Vel, jeg er glad jeg ikke kjøpte en flaske.

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)

Highland Park The Light 17 år 52,9 %

Nese: Bourbonfat, men ikke nødvendigvis vanilje. Med vann lukter den plutselig intenst eukalyptus.

Smak: Vanilje. Det som manglet på lukta kom på smaken. Vaniljesaus i bøtter og spann. Med vann dukker eukalyptus og ananas opp.

Kommentar: På sett og vis god, men litt uvventa.

Smakt på Whisky til folket, minifestival på Kafé Larssen.

Highland Park Vintersolhverv 2001 16 år 61,3 %

«Single cask series», fat nummer 386.

Nese: «Spice chest», eller kanskje heller sånn krydderbukett som var in på åttitallet eller deromkring. Sherrytoner og tørket frukt og noe svidd treverk. Mer «røyk» med vann; sot og aske og «ren» bålrøyk.

Smak: Kull og aske. Sherrytoner og sot. Mer eiketoner – og bitterhet – med vann.

Kommentar: Overraskende tydelig røykpreg på denne. Jeg vil nok egentlig mene at den er overeika, men sotet overdøver fatpreget til en viss grad. Fint lite destillerikarakter igjen, da, vil jeg si.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Highland Park The Dark 52,9 %

Nese: Tydelige sherrytoner, men tilbakeholdne. Med vann mørke plommer og eik.

Smak: Brent, sherrytoner, tørket frukt og eikefat. Vann forsterker det brente, den blir bitter.

Kommentar: Helt ok uten vann (om enn litt sterk). Med vann synes jeg den blir direkte udrikkelig.

Smakt på Whisky til folket, minifestival på Kafé Larssen.

Ledaig 1997 19 år Kingsbury 59,2 %

Påskekalenderen: «Skjærtorsdag: Hurra, solen skinner igjen.»

Nese: Røkt kjøtt eller fisk, urter – muligens rosmarin – og sitron. Med vann blir det mer ren røyk, men «ren» er egentlig feil ord, for det er noe rart med røyken.

Smak: Sot og røkt kjøtt og en tendens mot spy i det jeg svelger. Ganske heftig alkohol. Med vann forsvinner spyet, men røyken smaker rart, og det dukker ikke opp så mye mer.

Kommentar: Jeg er ikke overbevist. Det er ikke direkte vondt, altså, men det er liksom… unoter, både på lukt og på smak. Og kombinasjonen torvrøyk og unoter kan fort bety Ledaig. Ganske gammel, i så fall, fort 25 år pluss. Og fatstyrke må det da være?

Fasit: WBID 103599. Jaggu, tappet i 2017 for det japanske markedet. Men yngre enn jeg trodde.