O’Hara’s Irish Red 4,3 %

Det måtte jo bli noe irsk i anledning St. Patrick’s Day, og jeg tror jeg har skrevet smaksnotater for det jeg har av irsk whisky, så da fikk det bli en øl i dag.

oharasredNese: Malt med tydelig karamellmalt-innslag.

Smak: Tja. Malt, karamellmalt, lett bittert anslag. Ikke akkurat overdrevent fyldig.

Kommentar: Helt greit, om enn litt enkelt og kjedelig. Helt klart session-øl.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Julekalender 2015 luke 15

luke15

Farge: Lys rav.

Nese: Hermetisk aprikos, eik og vanilje, eplekake med krem. Skifer og en litt sur tone med vann. Definitivt noe unoter, litt spyaktig, og det lukter faktisk bittert også.

Smak: Sprit, eik, vanilje. Bitter appelsinmarmelade med vann, og noe som minner om spy på smaken også.

Kommentar: I alle fall alkoholsterk, jeg tør nesten ikke stikke nesa over glasset. Må være rundt 60 %, sannsynligvis over. Ikke helt vellykket i det hele tatt. Uten vann er det bare sprit, med vann er det… vel, spy fra noen som har drukket en flaske Angoustura bitter først?

Jeg har nesten ikke lyst til å begynne å gjette her, jeg kommer bare til å fornærme noen. Men jeg lurer på om vi kan være utenfor Skottland igjen… Nede på kontinentet noe sted? I alle fall tviler jeg på at det er noen særlig alder på denne, og om det er oppgitt fattype tipper jeg bourbonfat.

Fasit: The Irishman Cask Strength. Det overrasket meg litt, selv om det forsåvidt ikke går helt i mot mine gjetninger. Jeg var ikke overbegeistret sist jeg drakk den, heller, men da synes jeg i alle fall ikke den var udrikkelig. Ok, så den er bare 54 %, men med så lite annet av lukt og smak til å kamuflere alkoholen skal jeg kanskje ikke være overrasket over å ha overvurdert styrken.

Julekalender 2015 luke 1

luke1

Farge: Lys strågul

Nese: Toner av sitron og tropisk frukt, ananas tror jeg nok. Vanilje og eikekrydder og noe som kan være hint av røyk. Mer frukt med vann, ananas, definitivt, men også umoden banan, grønne epler og bruspulver.

Smak: Lett bålpreg, vanilje, et streif av noe surt, appelsinmarmelade. Tydeligere eikepreg med vann, et litt bittert stikk, litt mer vann og jeg finner bruspulver og hermetisert fersken.

Kommentar: Ut fra fargen forventer jeg eks-bourbon-preg, og finner det, så kan man jo diskutere om det er en selvoppfyllende profeti eller ikke. Jeg tipper moderat alkoholstyrke, 46 % eller så, middels tenåra i alder og, vel, ingen anelse når det kommer til destilleri. Noe sier kyst, men jeg vet ikke helt hva. Clynelish? IB Highland Park?

Fasit: Den årvåkne leser vil ha lagt merke til at det er en whiskybase-id på den ellers anonyme etiketten. Tallet er 17138 og jeg var ikke så veldig nær geografisk: Craoi na Móna NAS, irsk, tappet av Berry Brothers & Rudd i 2007, og på bare 40 %.

Cooley 1992 21 år Cadenhead’s 56,3 %

Fra en eks-bourbon barrel, tappet i 2013.

Nese: Litt innestengt, sur røyk og noe fruktig, muligens melon. Fuktig fat lukter den også. Med vann får jeg flere eiketoner og litt appelsinmarmelade.

Smak: Røyk, stikkelsbærbusk og solbær. Hadde det vært vin hadde jeg ropt «Sauvignon blanc!» nå (selv om jeg har tilgode å smake røkt hvitvin). Med vann får den et litt mer uggent, sur-røyk-preg, selv om stikkelsbær og solbær fortsatt er til stede.

Kommentar: Jeg er ikke helt overbevist av denne. Det er litt dårlig balanse mellom det fruktige og vegetalske og røyken, og røyken tipper litt for mye over i «sur».

Takk til Håvard for smaksprøven.

Lesestoff til helga #71

Oslo: Surøl og siderfestival? I’m in!

Japan: Det har gått rykter en stund, men denne uka ble det offisielt; Nikkas strategi for de nærmeste årene er en line-up uten maltwhisky. Nonjatta har en grundig oppsummering, inkludert noe bakgrunnsinformasjon for hvorfor dette skjer, Thomas har skrevet om saken på Whisky Saga, inkludert tips om hva som fortsatt er tilgjengelig i Norge og Sverige, om du skulle føle et plutselig behov for å hamstre.

Islay: Kilchoman kjøper Rockside Farm. Gården som ligger vegg i vegg med destilleriet har vært drevet av Mark og Rohaise French i 30 år, og har produsert bygg for Kilchoman siden destilleriet startet. At Kilchoman kjøper gården sikrer tilgangen også for fremtiden, og kanskje kan driftsbygningene brukes til noe destillerirelatert? Uansett taler det positivt for Kilchomans økonomi at de har mulighet til å kjøpe gården.

Irland: The Malthound melder at Brown-Forman skal bruke femti millioner dollar på et nytt destilleri på Slane Castle Estate i County Meath.

Trondheim: Byavisa har snakket med Carsten Tourrenc, eier og daglig leder av Antikvariatet (Trondheimsprisen for Årets utested).

Oslo: BD57 åpnet på onsdag, Øl-akademiet var innom.

Trondheim: Her på drikkelig har vi selvsagt testet Tommys Bartestout, Godt i glasset forteller historien bak ølet. God (om litt trist) historie, godt øl.

Trondheim: Aperitif skriver om Austmann.

Myken: Lyst på litt reisefeber nå som sommerferien nærmer seg? Ali Boston har besøkt Myken, det har jeg også lyst til.

Orkenøyene: Highland Park introduserer to nye «omvisningsvarianter», VIP og VIPVIPVIP.

whiskysagaUkas blogg/nettside: Det er på tide at Whisky Saga får sin plass i denne «spalten». Det er på mange måter synd at Thomas og Tone begynte å skrive mest på engelsk, men hva har man Google Translate til?

 

Tullamore Dew Phoenix 55 %

tullamore_phoenixNese: Kandisert appelsin, melkesjokolade, eik, lett neglelakkfjerner. Med vann lett parfymert tre, sedertre, kanskje. (Bitre) mandler.

Smak: Appelsinmarmelade, kanel, eik. Med vann blir den skarpere, og får et pepperpreg og litt honning.

Kommentar: En ganske trivelig greie. Typisk kosewhisky. Ikke en ti av ti, akkurat, men til rett under femhundrelappen for en flaske på Systembolaget definitivt en vinner for hytteturer og festlige lag med ikke-whiskynerder.

Redbreast 15 år 46 %

Til ære for St. Paddy åpner jeg en ire vi har hatt stående i skapet siden vi var i Dublin i 2011.

redbreastNese: Vanilje og eik, ganske bourbon-aktig i grunnen. Med litt vann dukker det opp banangodteri, søt mango og en eim av gummi.

Smak: Vanilje og eik, hint av salmiaklakris. Peppermynte på ettersmaken. Vann gir meg kokebananer (plantains) og fortsatt litt lakris og peppermynte på ettersmaken.

Kommentar: Hadde jeg fått denne blindt hadde jeg definitivt tippet at det var en (ganske god) bourbon. Det er mye fat og ikke så mye malt (med trippeldestillert sprit er det selvsagt mindre å ta av på maltsiden). Relativt enkel, men ganske god kosedram.

Bushmills 21 år 40 %

Jeg ble nesten nødt til å bestille en flaske Bushmills 21 år, for det er grunn til å lure på om importøren har fått solstikk. Prisen på polet er nemlig 599,90 – som jo er rimelig for en 21 år gammel whiskey, men som virker som et skikkelig kupp når man sjekker prisene i utlandet og finner at i Storbritannia er veiledende pris 137 pund. Men er den god? Alt står og faller på det, for er den udrikkelig er det jo rimelig bortkastede penger likevel.

Fancy boks får du i alle fall for penga
Fancy boks får du i alle fall for penga

Nese: Tydelig bourbon-preg, eik og vanilje. Plommer i Madeira, sitronskall, karamell og krydder, curry, faktisk. Vann gjør den fruktigere.

Smak: Eik og vanilje, igjen. Lett bittert eikepreg. Jeg hadde håpet vann skulle hente fram noe mer, men blir skuffet.

Kommentar: Veldig bra nese, ganske kjedelig smak. Men det er ikke noe galt med smaken, for all del. Verdt 600 kroner, men ikke 137 pund.

Utsiden av boksen
Utsiden av boksen

Smithwick’s Pale Ale 4,5%

Smithwick’s ble grunnlagt i 1710 av John Smithwick. Bryggingen skjedde opprinnelig i St. Francis Abbey Brewery som ligger i Kilkenny og det er fortsatt produksjon av Smithwick’s der i tillegg til ved Great Northern Brewery i Dundalk (et bryggeri Smithwick’s kjøpte på 50-tallet). I 1965 kom Guinness på banen og kjøpte Smithwick’s fra Smithwick-familien som hadde eid bryggeriet i over 250 år (med unntak av en periode fra John Smothwicks død og fram til barnebarnet kjøpte det tilbake). Mot slutten av året stenges begge bryggeriene og produksjonen flyttes til St. James’s Gate Brewery (Guinness Brewery) i Dublin.

Smithwick’s Pale Ale kom på markedet i 2011 og var det første nye ølet i Smithwick’s-serien på nær 20 år. Det er vann, 100% Pale Ale malt, Amarillo og Smithwicks egen gjær som har gått med i produksjonen.

SmithwicksPaleAleAMLFarge: Gul og klar.

Nese: Lett kornsødme med litt lett fruktighet ved siden av.

Smak: Kullsyrert kornvann med litt fruktekstrakt.

Konklusjon: Dette var kjipe greier. Ingen grunn å gå en meter ekstra for å kjøpe dette kontra ordinær norsk industripils. Synd at ikke Carlsberg Norge (Ringnes) kunne ha tatt noe annet ut av Carlsbergs svært rikholdige importkatalog når de først skulle ta inn noe.