Magners Irish Cider Alchohol Free

Nese: Eplemos.

Smak: Umiskjennelig eple, lett syrlighet.

Kommentar: Ganske god brus. Som en frisk krysning mellom eplejuice med farris og Mozell. Og bare 5 gram sukker per 100 gram, halvparten av vanlig brus. Sider er det jo ikke, men brus er jo noe man av og til får lyst på.

Kjøpt på Systembolaget.

Bulmer’s Outcider 4,5 %

Nese: Gelegodteri med eplesmak. Om Haribofersken var Hariboeple i stedet hadde de luktet sånn.

Smak: Vel, det smaker mer sider enn det lukter. Litt splittet personlighet mellom en helt ok, om enn kommers sider og flytende gelegodteri.

Kommentar: Ikke vondt, men litt ubalansert, og alt for nære brus for min smak.

Kjøpt i Dublin.

Cullen’s Classic Irish Cider 4,5 %

«Specially produced for Aldi», så dette er en såkalt EMV (eller Own Brand på nynorsk).

Nese: Gjæra epler.

Smak: Helt standard kommers eplesider av det tørrere slaget.

Kommentar: Bedre enn forventet. Det er ingenting direkte galt med denne, og man kunne sikkert drukket noen pints, men jeg ville sett meg om etter noe mer interessant før jeg bestilte en til.

Kjøpt i Dublin.

Adams Cider Co Devil’s Bit Moutain Cider 6 %

Nese: Eplechutney med et vagt preg av aceton.

Smak: Eplekake, men ikke så søtt som det skulle tilsi. Litt metallisk. Tydelig siderpreg.

Kommentar: Jeg er egentlig positivt overrasket, jeg forventet noe langt søtere. Dette er slett ikke så verst, og klart å foretrekke framfor «landsmenn» som Magners.

Kjøpt i Tallinn.

Finest Irish 22 år The Whisky Exchange for The Whisky Show 51,8 %

Nese: Eple, aceton, grønne bananer, kiwi. Med vann blir frukta mer kunstig og jeg tenker Juicyfruit tyggegummi.

Smak: Oi. Ligner ikke på lukta. Rått treverk, enda mer tre på ettersmaken. Mynte, kanel og muskat. Med vann blir den bare enda merkeligere, men i det minste dukker det opp litt frukt også på smak. Grønne bananer, igjen, og kanskje umoden fersken. Treverket henger igjen i munnen lenge.

Kommentar: En skikkelig merkelig opplevelse. Ikke vondt, akkurat, men for usammenhengende til å bli direkte godt også. En sånn man kunne drikke opp en hel flaske litt etter litt i et forsøk på å bli klok på den (men jeg har bare en sample, så det kommer jeg nok ikke til å gjøre).

Takk til Håvard for smaksprøven.

Cadenhead Single Irish Whiskey 13 år 46 %

Nese: Pæreis og fatpreg. Med vann blir det mer friske pærer og noe rosebusk eller noe sånt.

Smak: Frukt, lett røykpreg (ren røyk). Med vann får den kjøttpreg.

Kommentar: Ganske god. Langt mer spennende enn den jevne irske standardtapning.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Julekalender 2016 luke 10

Nese: Sitron, syrin og halm. Vann utgjør ingen forskjell.

Smak: Malt, halm, sitrus og et litt rått element. Vann bare demper alt.

Kommentar: Ikke veldig sterk, muligens bare 40 %. Ung, ville jeg gjettet, 10-12 år eller noe sånt (eller NAS). Veeeldig generisk dette her, og i overkant rent destillat, litt fusel ville ha livnet opp. Kan det være at vi er i Irland igjen, siden de insisterer på å trippel-destillere? Ingen usmak, men ingen… vel, smak heller.

Fasit: Definitivt beste treff så langt i år. Irsk blend, 40 % og NAS. The Temple Bar, small batch blend. Denne tappet i 2014, fra eks-bourbon og eks-portvinsfat. Kan ikke si det siste var merkbart.