Stikkord: ikke drikkelig

Hansa Lyst øl med hint av appelsin 4,1%

«Vi har laget et øl som passer god på varme sommerdager. Appelsin har en naturlig syrlighet som balanserer ølets sødme og bitterhet.

Smaken av appelsin er nedtonet – du skal kjenne et hint av appelsin som gir et friskt og sommerlig øl.

Nyt den iskald»

Denne bevingede tekst er å finne på boksen (i hvit tekst på lys, sølvgrå bakgrunn – nærmest uleselig i sollys). Jeg kjenner at jeg inntar en svært negativ posisjon ovenfor dette brygget allerede.

Hansa har satset en del på å nå ut til de som drikker annet enn lys lager de siste årene, ikke minst med oppkjøet av Nøgne Ø friskt i minnet. Denne sommeren er det tilbake til gamle trender og den tiden like etter at Norge ble tvunget til å oppheve renhetsloven grunnet EØS-avtalen. Da kom de fleste norske bryggerier som fortsatt eksisterte ut med øl med tilsetninger av frukt, sjelden med stort hell. En av de siste til å prøve seg var Carlsberg Norway (Ringnes) som tok inn Tuborg Lime Cut, ble vel heller ingen storselger.

HansaAppelsinAMLFarge: Svært lys strågul. Tynt skum med store bobler som raskt forsvinner.

Nese: Appelsin-pez. Skulle nesten tro at en pakke appelsin-pez er pulverisert og tilsatt boksen, rimelig intens.

Smak: Emmen maltsmak som forsøkes tildekkes av utvannet appelsinsaft (god gammeldags, uten kunstig søtning). Det hele blir vannaktig og emment. Lite å sette fingeren på ellers smaksmessig da det ikke er noe annet å smake.

Konklusjon: Nå tviler jeg på at jeg er i nærheten av målgruppen for dette produktet, og like greit er det. Jeg tror resten går i vasken.

Innkjøpt: Rimi Valentinlyst, Trondheim (29,90 pluss pant / 50cl)

Maker’s Mark 45 %

IMG_4237-2Nese: Eik, kirsebær og melkesjokolade. Mer utpreget eikepreg og noe krydder med vann.

Smak: Halvråtten eik, vaniljebitterhet på ettersmaken. Ingen bedring med vann.

Kommentar: Fin nese, forsåvidt, men smaken appellerer ikke. Faller desverre i kategorien udrikkelig for meg. Edringtons representant anbefalte den med en isbit, det kan jo tenkes det ville hjelpe, om ikke annet ville det dempe smaken. Men jeg drikker heller noe annet.

Box Cask Sample Sherry Cask #A682 53,8 %

Destillert 5. oktober 2011, tappet 29. november 2014, upeatet variant lagret på et 40-liters eks-oloroso sherryfat.

IMG_4245-2Nese: Smørbukk, mye smørbukk. Litt ristet korn. Med vann dukker det opp gummi på nesa også, varme bildekk. Også her får jeg hint av svart pepper.

Smak: Brent gummi, hageslange og et svakt hint av karamell. Det blir litt mindre intenst med vann, men inntrykket av å tygge på en hageslange henger i.

Kommentar: ALT for mye fat, spesifikt eks-sherryfat, for meg. Da tar jeg langt heller det litt vel unge preget på bourbonvarianten. Artig å smake (og i kontrast med den forrige: skoleeksempel på hvor mye forskjell fatet kan gjøre for spriten), men dette er dessverre ikke drikkelig.

Glenturret 1994 17 år Old Malt Cask 50 %

Destillert september 1994, tappet desember 2011 i ‘Advance Sample’ serien, altså i 20 cl flasker.

Nese: Plommesyltetøy, vanilje og lemon curd. Noe krydder er det også, kanel og koriander, tror jeg. Med vann kjenner jeg litt grønne urter, det lukter litt urtesalt, faktisk. I tillegg kommer det toner av gummi, men de heller mot lakris (og lakrishubbabubba).

Smak: Plommesyltetøyet er der, men eika er mer merkbar på smaken. Den svidde innsia av fatet er første assosiasjon, og når jeg har svelget henger det igjen en preg av tørr eik på tunga. Med vann får den et skarpt, litt vaskemiddelaktig preg. Noe lakris finner jeg på smaken også, men den litt parfymerte, skarpe tonen ødelegger.

Kommetar: Flott på nesa, mer kompleks enn forventet (nå har jeg drukket begrenset mengde Glenturret, det er ikke så mange tapninger tilgjengelig), men en veldig uheldig utvikling på smaken med vann. Når jeg heller opp resten av smaksprøven for å se om det går greit å drikke den uten vann kommer vaskemiddelpreget tydelig fram også på full styrke, så desverre blir konklusjonen på denne: Ikke drikkelig.

Takk til Are for smaksprøven.

Karuizawa Asama No. 1 Drinks Co. 1999 og 2000 46 %

asama_karuizawaNese: Melis, barnåler, litt vaskemiddel, muligens. Etterhvert får nesa også et litt svidd preg, og noe lakris. Syrligere og fruktigere med vann.

Smak: Høh. Det hang ikke helt sammen med lukta. Her er det brent fat, men jo, ok, muligens noen grankvister som noen har hevet på peisen. Men ikke røyk, altså, bare svidd, om det gir noen mening. Bak det svidde er det noe syrlig, lime tror jeg. Med vann hentes det fram et ganske merkelig preg av vel, hva skal jeg si? Frukt noen har glemt på grillen, kanskje? Både svidd og litt nesten-råtten syrlig frukt.

Kommentar: Med en sånn etikett kan man jo frykte det verste, så jeg ble faktisk positivt overrasket til å begynne med. Uten vann smaker den mest svidd, og det kan jeg leve godt med, men med vann går det fort nedover og jeg må beklage å meddele at Stian har rett, dette er ikke drikkelig.

Takk (tror jeg) til Stian T for smaksprøven.

Mikkeller Drink’in the Snow 0,3%

Som med de fleste av Mikkellers produkter kommer også dette fra De Proef i Belgia. Det er snakk om en alkoholfri vinterøl med appelsinskall og krydder. Baketiketten opplyser at Pale, Special-B og Pale Chocolate er malttypene og i tillegg er det litt hvete i kornmiksen. Det er også tilsatt sukker (mørk cassonade = mørkt brunsukker om man skal tro internettet), appelsinskall og korianderfrø.

MikkellerDrinkintheSnowAMLFarge: God brunfarge med et tynt med lett brunfarget skum.

Nese: Sukker og malt med bittesmå hint av appelsin og koriander. Malten er rik og kompleks, en god miks.

Smak: Sukkeret er det første som kommer, malten kommer krypende men klarer ikke helt å fri meg fra tanken om at det er sukkerlake jeg drikker. Litt sjokolade, brent kaffe og lakris er lett tilstede men sukkerlaken med hint av appelsin er det som dominerer. Lang ettersmak som dessverre ikke er særlig positiv.

Konklusjon: Jeg er skuffet. Etter det svært gode sommerølen er dette en nedtur. Kan ikke anbefale dette, jeg tviler på at jeg orker å drikke opp flaska. Synd da jeg synes fjorårets utgave var riktig så god.

Innkjøpt: Systembolaget (Juldrycker, 16.90 SEK, 33cl)

Springbank 19 år 1995-2014 Dr Jekyll’s Expression 58,8 %

nyheter_nmw-6Nese: Grillet, urtemarinert svinefilet, vanilje, appelsinskall, malt, sitron og pære. Enda mer frukt med vann, honningmelon og gule epler, stikkelsbær og etterhvert litt St. Hansbål, nøttepreg, bitre mandler, voks, hvit pepper og ingefær.

Smak: Lett emmen eik, tørt tre, søtlig vanilje, grønnsåpe. Bakte epler og bitter eik på ettersmaken. En eim av bålrøyk dukker opp med vann, litt sitrus- og epletoner, litt uggen sødme.

Kommentar: Et ganske fett destillat som dekker munnhulen med smak. Litt synd derfor at jeg ikke liker smaken. Dette er en sånn tapning som får meg til å lure på hva som er galt med folk som liker Springbank, for jeg synes faktisk den er direkte udrikkelig. Normalt er problemet mitt med Springbank at det er for mye bitterhet på smaken, her er det andre ting som er problemet. Nesa er fantastisk. Det lukter og det lukter og det dukker opp nye assosiasjoner hele tiden, men det smaker, vel, høgg. Emmen sødme. Grønnsåpe? Vil jeg drikke det? (Om du lurte, det var et retorisk spørsmål og svaret er nei.)

Det skal sies at alle jeg har snakket med (på OWF) og alle bloggere jeg har sett smaksnotater fra har vært positive, Whiskymoro og Whiskysaga, f.eks. For ikke å snakke om at tapningen vant Best i festival i klassen Skotsk singlemalt over 12 år gammel på OWF. Så det er nok meg det er noe galt med, egentlig.

De 100 flaskene som kom til polet er utsolgt, men jeg antar Jekyll’s sitter på en del flasker selv, så ta en tur innom og smak. Ta i samme slengen en prat med de hyggelige folka i baren. Og kom gjerne tilbake hit og fortell meg i kommentarfeltet hvorfor jeg tar helt feil.

(Det hender at jeg liker Springbank også, da, skal det sies.)

Chichibu Floor Malted 2009-2012 50,5 %

chichibu_owf14-1Nese: Sitrus, timian og rosmarin, malt.

Smak: Malt med litt plastikkpreg. Vann fjerner ikke plastikken, men det er mye malt her og noe bær, stikkelsbær, kanskje? Litt bitter på ettersmaken.

Kommentar: Fantastisk nese, skuffende smak. Den er rett og slett ikke god.

Norrlands Guld Dynamit 7%

I gamle dager, vi snakker her om forrige årtusen, var dette noe av det største man kunne få tak i hos broderfolket. I Norge hadde vi fortsatt en maksgrense på 6% på øl, noe svenskene hadde droppet flere år tidligere. I Jämtland sto Norrlands Guld sterkt og Norrlands Guld Dynamit var en klassiker hos norske studenter på «skitur» til Åre og omegn. Her fikk man høy alkohol per boks med tilhørende hodeproblemer dagen etter.

Norrlands Guld Dynamit har i dag selskap med ekstra sterke øl fra de fleste kommersielle svenske bryggerier, og grensene har blitt dyttet oppover slik at mange nå brygget 10,2%-øl. Fortsatt er det nok slik at disse ølene er mest populære hos de som er ferske i alkoholens verden og de som har hatt litt for lang og dyp erfaring.

NorrlandsGuldDynamitAMLFarge: Lys gylden.

Nese: Lett, sur malt. Litt sitron og kjeks.

Smak: Alkohol. En overveldende sødme og alkoholsmak som dekker over alt. Etter en stund kan man få en lett maltkarakter og litt hermetisk frukt, men den kvalmende sødmen er tilstede.

Konklusjon: Styr unna.