Estrella Damm 5,4%

Spansk øl er ofte synonymt med lyse, leskende lagerøl produsert for å drikkes i varmt vær. Slik også med de alle fleste øl fra Estrella – som ikke må forveksles med den svenske potetgullprodusenten ved samme navn.

Estrella Damm produseres i katalanske Barcelona og på både spansk og katalanske betyr Estrella «stjerne».

Farge: Lys strågul

Nese: Fraværende

Smak: Kullsyrert vann med hint av sitrus

Konklusjon: Minner meg om Ramlösa med sitron. Styr unna.

Tre Kronor Guld 5,9%

Tre Kronor er nasjonalsymbolet til Sverige, og også tilnavnet til landslaget i ishockey. Et øl med et navn som Tre Kronor Guld må da vært svensk?

Neida. Dette er et tysk øl brygget for en av de tyske grensebutikkene (med tilhørende nettbutikk) i Flensburg. Kjernekundene er svensker som bestiller for hjemleveranse. Prisen er 75 SEK for 24 bokser (0.33l), altså under 3 NOK per boks.

Det det tyske bryggeriet Oettinger som produserter dette. Et bryggeri som har spesialisert seg på å lage emv-øl (egen merkevare) for kjeder og hvem som helst som betaler. Fokus er utelukkende på pris, så kvaliteten og mengden av råvarer som brukes vil nok være heller laber.

Tre Kronor GuldFarge: Lys gylden.

Nese: Farrisvann med maltekstrakt.

Smak: Syrlig, hint av malt og det var alt.

Konklusjon: Kjipe saker. Billig øl brygget i Tyskland for pallesalg til svensknorske individer uten smaksløker. Udrikkelig for oss andre.

Klassiker Cider Lingon 4,5 %

Dette er suspekte greier. «Päroncider med smak av lingon, hallon och blåbär» i følge boksen. Vel, sider er det jo ikke, det er eple- og pærevin med diverse tilsetninger (ikke et snev av faktiske bær, vel å merke). Det opplyses om at Tomp Beer, Wine & Spirits AB selger og markedsfører, men ikke et ord om hvem som produserer.

klassiker_lingon

Nese: Husholdningssaft krysset med halspastiller med bærsmak, solbær i tillegg til tyttebærene. Kokende tyttebærsyltetøy.

Smak: Søt tyttebærbrus.

Kommentar: Jeg er ingen stor fan av tyttebær, så ut fra lukta har jeg ikke engang lyst til å smake, men smaken er hakket bedre enn lukta. Det holder likevel ikke. Liker du tyttebær er kanskje dette god brus, men for meg er den ikke drikkelig.

Arboga X-tra Stark 10,2%

I mange år hadde Norge en kunstig maksgrense på hvor sterkt øl kunne være, slik at vi ikke kunne legalt få tak i brygg over 7% der hjemme. Først i 1999 ble denne regelen fjernet og vi fikk tilgang på all verdens sterkøl. Før den tid (og for den saks skyld nå til dags også) har mange nordmenn latt seg forføre av svenske sterke øl som ofte holder 10,2%, Arboga X-tra Stark fra Three Towns er en av disse, Norrlands Guld Dynamit er en annen. Og når prisen bare er 20 SEK, lar mange seg friste for å utnytte ølkvota maksimalt. Men hvordan er smaken?

Arboga X-tra starkFarge: Rav

Nese: Søt med et markant alkoholstikk. En viss maltkarakter ligger langt bak.

Smak: Rørsukker, karamell, flatt og litt kvalmende. Søtsmaken dekker over en del av den værse alkoholkarakteren.

Konklusjon: Et øl å drikke seg full på, om man klarer å stå ut med den overdrevne sødmen.

Dansk Fadøl

Et produkt som lenge både har irritert meg litt men også lokket meg er Dansk Fadøl som er å finne i hyllene til Systembolaget. Brygget, er som navnet ikke hinter til, svensk og lages av Kopparbergs. Så vidt jeg kjenner til er Kopparbergs de eneste i verden som lager et øl i kategorien dansk fadøl.

Dansk FadølFarge: Strågul

Nese: Svak bitterpreg, hint av malt i bakgrunnen.

Smak: Flat og emmen. Hint av maltsødme og noe syrlighet, ellers ingenting.

Konklusjon: Et generisk produkt uten egenverdi. Styr unna.

Cragganmore 1998 Noorbohandelen 42 %

cragganmore_times_twoNese: Pære, litt eik, hint av svart pepper.

Smak: Emmen, lakkert eik og litt aceton.

Kommentar: Ikke særlig god. Nesa er ok, men svak og lite spennende, smaken er rett og slett ekkel. Jeg helte ut mesteparten av drammen, og sendte flaska over til Arve, som drakk en dram eller to mens han røkte pipe. Når pipa var slukket og han tok en slurk oppdaget han hvor lite god den egentlig var. Konklusjon: Drikkelig, men bare om du røyker pipe (sigar funker sikkert også) samtidig. Altså generelt ikke drikkelig.

Highland Park 18 år Duthies Cadenhead 46 %

Nese: Smørkaramell og gummi. Med vann får jeg ganske gummiaktig lakrishubbabubba.

Smak: Gummi. Sånne ballonger som smaker så mye gummi at du nesten ikke klarer å blåse dem opp. Vann gjør fint lite for å hjelpe.

Kommentar: Udrikkelig. Med nok vann dempes riktignok gummipreget såpass på både nese og smak at jeg kunne drukket den opp, men det dukker ikke opp noe annet i stedet, så jeg sitter i grunnen igjen med utvannet gummismak, og det er ikke verdt det.

Takk (tror jeg) til Daniel for sample.

Long Pond Special 1993 Single Jamaican Rum Noorbohandelen 53 %

Nese: Rom-rosin med et hint av plastikk på rompreget. Kjemisk marsipan. Med vann blir det parfymert eik som dominerer.

Smak: Rom-rosin og sprit, mer og mer parfyme/kjemisk preg med vann.

Kommentar: Mest rar. Veldig aktiv eik, med et litt rart, kjemisk preg som ødelegger en ellers god rom. Den blir verre og verre og konklusjonen blir til slutt «udrikkelig» før halve drammen er borte.

Dufftown-Glenlivet Cadenheads Single Cask 34 år 48 %

Fra en sherry butt.

Nese: Sherrytoner, krydder og musk. Litt vann henter fram et hint av gummi, men det forsvinner nesten helt igjen med mer vann. Syltet frukt og svart pepper.

Smak: Sherrytoner, men desverre også litt mye eik, gammelt lær og småsvidd gummi. Det bedrer seg ikke nevneverdig med vann. Den brente gummien sitter i som ettersmak, med vekt på brent.

Kommentar: En whisky som passer best når man ikke kan drikke. Nesa er bra, uten vann er den veldig lovende, smaken var en skuffelse. Lukta redder den poengmessig, men slanten går i vasken.

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Det er jo galskap å la en så ren og elegant (les: kjedelig) sprit som Dufftown ligge 34 år på et sherryfat, det er dømt til å bli overeika og gummiaktig. Men så er det jo noen som liker whiskyen sin sånn, da, så kanskje det ikke er galskap likevel.