Bulmers Cider Zesty Blood Orange 4 %

Og nå, litt Irn Bru. Eller, vent. Nei, det var visst bare fargen som lurte meg.

IMG_1812

Nese: Appelsinsaft, av det kunstige slaget; appelsinpulver som røres ut i vann.

Smak: Litt… off… Fanta. Ikke fullt så søt, tror jeg, men det er noe… Vel, som om Fantasmaken er der for å skjule smaken av medisin, f.eks. Fanta-dragerte piller. Eller noe sånt.

Kommentar: Mindre søt enn fryktet, men god… Det ville være en overdrivelse. Den kunstige appelsinsmaken legger seg som et klamt teppe i munnen. For hver slurk blir det mindre fristende å ta en til. Sorry, folkens: Ikke drikkelig.

Kjøpt på Bunnpris Nidarvoll.

Julekalender 2015 luke 16

luke16

Farge: Rav

Nese: Eik, vanilje, bourbonaktig, eggnog. Litt friskere med vann, stikkelsbærbusk, kanskje.

Smak: Eik, bourbonaktig, litt bruspulver og stikkelsbærbusk. Vann får eika til å smake råttent.

Kommentar: Skal vi til USA igjen, kanskje? 40-45 %, ikke nevneverdig gammelt. Jeg kan jo fortsette å tippe Maker’s Mark, siden det ikke var det sist. Ok, men ikke akkurat god, uten vann. Udrikkelig med.

Fasit: At jeg skal treffe på destilleri er nok mye forlangt for denne whiskeyvarianten, siden jeg stort sett synes det smaker råttent tre samme hva. I alle fall, bourbon, 43,2 %: Woodford Reserve Distiller’s Select. Jeg tror ikke jeg skal ha ambisjon om å komme så mye nærmere.

Julekalender 2015 luke 15

luke15

Farge: Lys rav.

Nese: Hermetisk aprikos, eik og vanilje, eplekake med krem. Skifer og en litt sur tone med vann. Definitivt noe unoter, litt spyaktig, og det lukter faktisk bittert også.

Smak: Sprit, eik, vanilje. Bitter appelsinmarmelade med vann, og noe som minner om spy på smaken også.

Kommentar: I alle fall alkoholsterk, jeg tør nesten ikke stikke nesa over glasset. Må være rundt 60 %, sannsynligvis over. Ikke helt vellykket i det hele tatt. Uten vann er det bare sprit, med vann er det… vel, spy fra noen som har drukket en flaske Angoustura bitter først?

Jeg har nesten ikke lyst til å begynne å gjette her, jeg kommer bare til å fornærme noen. Men jeg lurer på om vi kan være utenfor Skottland igjen… Nede på kontinentet noe sted? I alle fall tviler jeg på at det er noen særlig alder på denne, og om det er oppgitt fattype tipper jeg bourbonfat.

Fasit: The Irishman Cask Strength. Det overrasket meg litt, selv om det forsåvidt ikke går helt i mot mine gjetninger. Jeg var ikke overbegeistret sist jeg drakk den, heller, men da synes jeg i alle fall ikke den var udrikkelig. Ok, så den er bare 54 %, men med så lite annet av lukt og smak til å kamuflere alkoholen skal jeg kanskje ikke være overrasket over å ha overvurdert styrken.

Julekalender 2015 luke 8

luke8

Farge: Rav

Nese: Bourbon. Ikke som bourbonfat, men som bourbon. Rått treverk, hint av sjokolade og plommer.

Smak: Fuktig, halvråttent treverk. Ekkel bittehet.

Kommentar: This ain’t no malt. Det kan kanskje være rå grain fra denne siden av dammen, men jeg antar vi er i USA og at det er, tja, Maker’s Mark eller noe sånt. Udrikkelig.

Fasit: Vel, mulig jeg burde fått med meg «rye»-biten, men ellers føler jeg vel at jeg var så nære jeg kunne forventes å komme. Templeton Rye, altså (small batch – batch 4). Tror det er første gangen jeg drikker den. Greit å være advart.

Saison Dupont Biologique 5,5 %

IMG_0455

Nese: Tørt maltpreg, lett humle, antydning til pissoar.

Smak: Mye maltpreg, sødme og noe banankarakter. Litt metallisk humlesmak med bismak av pissoarsåpe. Stabburets leverpostei (i gul boks) på ettersmaken.

Kommentar: Jeg ville umiddelbart tatt det for en hveteøl, og så vidt jeg klarer å tyde fra ingredienslista inneholder den hvetesirup i tillegg til byggmalt, så da er det kanskje ikke så rart. Ikke helt overbevist, jeg synes den mangler balanse mellom sødme og bitterhet, og bitterheten er for metallisk, i tillegg mangler den helt den syrligheten jeg assosierer med god saison. Og så var det den der pissoarassosiasjonen, da. Jeg pleier jo ikke akkurat å vanke på pissoarer, kan du si, men av og til er man så uheldig at «unisex» betyr at det er både vanlig do og pissoar, og altså, det lukter jo ikke godt.

Mongozo Premium Pilsner 4,7%

Navnet Mongozo får det til å gå kaldt nedover ryggen på mange ølentusiaster i Norge som med gru husker bryggene fra dette merket sist gang de var tilgjengelig i Norge. Den gang var det snakk om kokosøl og bananøl som begge ligge høyt opp på listene av verdens værste øl.

Det er Brouwerij Huyghe i Belgia som står for bryggingen av ølene for det nederlandske selskapet Mongozo. Brygget er en pilsner med økologiske, glutenfrie og rettferdige (fairtrade) råvarer.

MongozoPilsAMLFarge: Lys strågul, med tett og hvitt skum.

Nese: Frisk men litt emment preg og med en viss rissødme.

Smak: Sur smak med et emment preg av ris. Ingen fylde å snakke om mer som tynn sukkerlake med noen dråper malt- og humleekstrakt.

Konklusjon: Et bortkastet produkt. Styr unna,

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Tarongino 7 %

Denne flasken ble med på en polbestilling sammen med en rekke sidere, rett og slett fordi jeg ble nysgjerrig. Hva er Tarongino, egentlig? Produsentens nettside er bare delvis hjelpsom, selv med oversettelse.

NO es un vino de uva. NO es un licor. NO es una cerveza. NO es un refresco.

Entonces, …¿Qué es Tarongino?

es PASIÓN es BELLEZA es DISFRUTAR

es ENTUSIASMO es SEDUCCIÓN

es DIVERSIÓN es COMPARTIR

es OPTIMISMO es LIBERTAD

SÍ es VIDA.

Tarongino es Único, como TÚ

Med Googles hjelp kan vi derfor få forklart at: «Det er ikke en vin. Det er ikke en likør. Det er ikke en øl. Det er ikke en brus. Så … Hva er Tarongino? Det er lidenskap, det er skjønnhet, det er å nyte, det er forførelsen. Det er entusiasme. Det er moro, det er å dele, det er frihet, det er optimisme, det er livet. Tarongino er unik, som du.»

Og da kan man jo lure på om de egentlig selv vet hva det er. Men det er altså gjæret appelsinsaft, en slags sider laget av appelsinjuice, med andre ord. Og det finnes det vel ikke noe ord for, så da er det kanskje ikke så rart de strever.

IMG_6494

Nese: Umiskjennelig sitrus, både appelsin, sitron og klementiner. Litt assosiasjoner til toalettrens med sitronduft, desverre.

Smak: Ganske syrlig, sitron og umoden appelsin. Litt rengjøringsmiddel her også, men mindre enn på lukta.

Kommentar: Lukta balanserer på en veldig tynn line mellom sitrusduft og «offentlig toalett der noen har brukt ekstra mye duftfrisker for å overdøve den inngrodde lukta av piss», og faller dessverre for ofte ned på feil side. Ikke heeelt venner med den. Smaken er egentlig ganske god, men blir i sitronsureste laget sånn helt for seg selv, og den klarer i alle fall ikke å veie opp for lukta. Jeg må dessuten huske å ikke snuse inn samtidig som jeg tar en slurk, anstrengende i lengden. Litt skuffende, jeg hadde håpet på en ny, stor greie, her. Det er det ikke, for det er rett og slett ikke drikkelig.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsutvalget).

Clynelish 1995 15 år A. D. Rattray Cask #8656 54,7 %

Nese: Sherry, rosiner, tørket aprikos, lett hint av gummi. Lakrishubbabubba, brent gummi og svart pepper med vann.

Smak: Sykkelslange og tørkede røde bær. Brent clutch. Vann hjelper ikke, om noe fjerner det bærene og etterlater bare brent gummi.

Kommentar: Ikke drikkelig. Beklager. Lukta er ok, men er en advarsel om smaken, og smaken er bare rett og slett ikke god. Dette må du være veldig glad i eks-sherry for å like.

Takk til Stian T for smaksprøven.