Aga Bøddel 9 %

Jeg havnet i en diskusjon om engelsk vs norsk sider på Twitter her om dagen, og noen av de som forsøkte å overbevise meg om norsk siders fortreffelighet trakk fram Agas Bøddel. Nå trenger jeg ikke egentlig å overbevises om norsk siders fortreffelighet, jeg vet at det produseres fantastisk sider her i landet, ikke minst i Hardanger. Men akkurat slik en elegant lavlandswhisky ikke ville fungert når det jeg har lyst på er et peat-monster, er ikke det beste norske jeg har smakt noen konkurrent til ekte engelsk farmhouse; de er rett og slett i to helt forskjellige kategorier. Hovedproblemet er at norsk sider lages av epler du kan spise, engelsk farmhouse lages av siderepler, som har en helt annen karakter og som ikke anbefales for å holde «the doctor away» (annet enn om du kaster dem på hen, antar jeg).

Uansett ble jeg nysgjerrig på Aga, og tenkte at jeg fikk vel bestille den. Men så gikk jeg rett på den på polet på Trondheim Torg, og da var det jo ikke så mye å nøle for? Jeg noterer at Aga også har falt for den villfarelsen at humle har noe i sider å gjøre, da den som sto ved siden av i hylla het Humlepung, men jeg skal ikke la det påvirke meg, jeg går på Bøddel med åpent sinn.

Nese: Vinterepler av den grønne typen, litt eplekart også. Syrlig og tørt, og tydelig siderpreg (det er ikke eplemost, dette, selv om det lukter mye eple).

Smak: Granny smith, med et hint av bitterhet. Velbalansert syre, og litt tørr munnfølelse, men ingen snerp.

Kommentar: Vel, jeg kan ikke si noe annet enn at dette er solid håndverk. Jeg vil ha snerp, og det får jeg ikke, men det er ikke tre tonn sitronsyre i stedet, som det ofte blir når sider av ikke-siderepler har fått gjære ordentlig ut. Balansen er der den skal være og det er ingen tvil om at dette er lagd av epler, men heller ingen fare for at du skal ta feil av denne og den alkoholfrie eplemosten. Tror den vil være perfekt både til aperitif og til mat. Den funker ikke som alternativ til engelsk farmhouse for meg, men det ville det da også vært sjokkerende om den gjorde.

Kjøpt på Vinmonpolet Trondheim Torg.

Hardangergutanes Solglimt eplesider 8 %

Nese: Lett eple. Tørt. Tydelig alkohol, et hint av gjær.

Smak: Masse eplesmak. Ganske mye syre, men også en del tørrhet og litt snerpethet. Litt alkohol/gjær på smaken også.

Kommentar: Tross mengden eple på smaken er det ingen mulighet for å ta feil av dette og eplejuice, til det er alkohol- og siderpreget for tydelig. En av de absolutt beste norske jeg har smakt. Pluss også for lekker etikett (selv om det aldri er et kjøpsargument alene skader det jo ikke).

Kjøpt på Vinmonopolet, City Syd.

Hardanger saft- og siderfabrikk Sider frå Hardanger (2019) 4,7 %

Se hva som dukka opp i hylla på min lokale Coop Extra!

Nese: Tydelig eplesiderpreg, kanskje med trykk på eple, men det lukter også helt klart sider, ikke most.

Smak: Siderpreget er mindre soleklart på smaken, det er ikke veldig langt til tørr most med bobler. Men det er veldig god most, det er det, og en ugjæret most ville selvsagt vært mye søtere, dette er ganske tørt og behagelig å drikke.

Kommentar: Du finner veldig mye verre ting i hylla på Coop Extra. Ja til ordentlig sider til folket!

Åkre gård

En av produsentene som er på Bryggerifestivealen i Trondheim i disse dager for første gang er Åkre gård, produsent av Edel sider.

Gården Åkre ligger på den vestlige siden av Sørfjorden i Ullensvang herad i Hardanger. I flere generasjoner har gården produsert både fukt og kjøtt. I dag ligger fokuset på frukt, og videreforedlede fruktprodukter, først og fremst eplemost og sider. Eplemost har blitt produsert siden 2010, sideren har vært tilgjengelig fra 2015. Gården, og siderproduksjonen, drives i dag av Arita & Gjermund Åkre, med hjelp fra seniorgenerasjonen, Marit & Olav Åkre.

 

Arita Åkre skjenker sider på Bryggerifestivalen i Trondheim

I mai var Arita på besøk i Trondheim og jeg fikk tatt en prat med henne på Austmann Tap Room. Hun kunne blant annet fortelle at de har plantet siderepletrær for å teste det, så i framtiden vil vi kanskje få sider av «riktig» type epler («riktig» i følge meg, der, altså). I dag produseres sideren hovedsakelig av eplesortene Gravenstein, Aroma, Sommerred og Discovery.

Edel Hardangersider 4,7 %

Nese: Syrlig, tørt eple.

Smak: Gravenstein, syrlig.

Kommentar: Egentlig utrolig god drikke, men hakket for nær eplemost for meg (jeg føler at alkoholen blir litt bortkastet. Sånn sett er det bedre med 4,7 enn 6,5 prosent i alle fall).

Edel Rosésider frå Hardanger 4,7 %

Nese: Søtt, bringebærsaft.

Smak: Bringebærsmaken er veldig tydelig. Tørrere enn forventet fra lukta, men fortsatt søt.

Kommentar: Framstår for søtt for meg, selv om jeg vel antar at det ikke egentlig er noe videre restsukker, men at bringebærpreget lurer meg til å oppleve sødme. Er sannsynligvis et bra valg for folk som synes den rene eplesideren blir «for sur». Jeg, derimot, foretrekker helt klart den sideren som smaker eple framfor den som smaker bringebærsaft.

Tidligere har jeg smakt en sider og en issider fra Åkre: Edel Sider 6,5 % og Edel Sider 12 % (2016-årgangen).

Hardanger Sider Jonstøl 8,3 %

Nese: Eplemost av gravenstein, tørt, pæreskall (conference pærer).

Smak: Tørt, bittert, lett snerpete. Tydelig eplepreg og noe som gir meg assosiasjon til honning, og som derfor oppfattes søtt, tross manglende tegn på sødme ellers.

Kommentar: Som det meste av (ordentlig) norsk sider egner denne seg nok bedre som aperitif eller som erstatning for (hvit)vin til mat enn til å drikke en halvliter eller tre av. Og sånn sett er dette en utmerket sider, med tydelig eplepreg og passe mye lukt og smak som vekker interesse. Som alternativ til ekte engelsk farmhouse cider fungerer den heller dårlig, men det er litt som å klage over at en vanlig kassehenger egner seg dårlig som campingvogn eller noe sånt.

Kjøpt på Vinmonopolet avdeling Byhaven.