Julekalender 2016 luke 16

Nese: Eik, vanilje, appelsinmarmelade og tennveske. Litt mer fruktighet med vann, tennveska forsvinner, og noe læraktig dukker opp.

Smak: Litt rått, treverk, nytt lær. Litt bitterhet med vann, og noe frukt her og, epler kanskje, men også mer unoter.

Kommentar: Hm. Ok, en viss styrke. Her har jeg bommet nesten konsekvent, men slenger likevel ut 50 + som forslag. Og eks-bourbon, i alle fall hovedsakelig. Det er mye unoter her, selv om nesa er nesten ok, så enten så har de ikke vært helt heldige med denne eller så har den vært lagret for kort, men lær skulle tilsi alder, så kanskje helst det første. Og da antar jeg det er en IB. Appelsinmarmelade pleier ofte å signalisere Highland Park, men det er i så fall ellers en svært utypisk HP, og jeg har egentlig mer tro på noe på fastlandet av de mer ustabile, Loch Lomond eller noe annet skvip. Og, nei. Jeg synes ikke det var noe særlig godt, nei.

Fasit: Tenk å ha både rett og ta helt feil på en gang? Highland Park 1995 tappet av Gordon & MacPhail for The Whisky Mercenary. 20 år gammel, refill hogshead, destillert 13.07.1995 tappet 20.07.2015. Og akkurat 50 %.

Julekalender 2016 luke 12

Nese: Tørket aprikos, appelsinmarmelade, smørkaramell og noe fatpreg (mot gummi). Mer aprikos og dessuten sagspon med vann.

Smak: Tørt treverk, tørket aprikos, mørk sirup. Vann tar nesten knekken på smaken.

Kommentar: Nå er det nok noe sherry inne i bildet igjen, men jeg ville ikke trodd det var en ren sherryfatstapning. Ikke fatstyrke, heller 40 % skulle jeg tro. Tidlige tenår, kanskje? Oooog… Speyside? En eller annen standardtapning? Det ringer ikke akkurat haugevis med bjeller, riktignok, så kanskje noe litt obskurt noe. Om det er IB må det nesten være Gordon & MacPhail, det er da vel bare de som vanner ned til 40? Nesa var jo god, og smaken forsåvidt ok på full styrke, men den falt litt gjennom etterhvert.

Fasit: Nesten antikk tapning, gitt. Dallas Dhu 10 år fra Gordon & MacPhail (så traff jeg da på noe!). 40 %, selvsagt. 

Julekalender 2016 luke 1

En dag sen, i og med at jeg somlet med å få hentet kalenderen hos kurér. Plutselig var det desember, gitt. Til gjengjeld får dere to luker i kveld. Jeg er i tillegg sykemeldt for «akutt øvre luftveisinfeksjon», men for en gangs skyld er det ikke nesa som er hovedproblemet, så jeg kjører på. Så har jeg noe å skylde på når jeg er helt på viddene. Strategisk, ikke sant?

2016luke1w

Nese: Eplekake med vanilje og litt kanel. Noe eik. Med vann forsterkes maltpreget og det lukter halm og litt sitron.

Smak: Epler, aceton, vanilje. Med vann noe malt, et bitt av lakris eller lakrisaktig krydder og kandissukker.

Kommentar: Umiddelbart på smaken tenkte jeg «Denne var det noe veldig kjent med», men jeg klarer ikke helt å sette fingeren på om det er whiskytype eller destilleripreg jeg kjenner igjen. Men, ok. Bourbonfat. Middels sterk, 46 % eller kanskje litt mer. Ikke fryktelig gammel, rundt midten av tenåra, kanskje? Ikke kjølefiltrert (den ble tåkete med vann), så da luker vi ut noen standardwhiskyer, men ellers hjelper det ikke så mye. Jeg har lyst til å riste hodet til et navn faller ut, jeg kommer til å se fasiten og tenke «det visste jeg!», men det står stille. Arran? Glenlivet? Har de to noe til felles, egentlig?

Fasit: Tormore 1999 14 år fra Gordon & MacPhail. OK, så den første tanken min var IKKE «det visste jeg!». Til gjengjeld gøy, jeg kan telle på en hånd antallet Tormore jeg har smakt. Bommet på styrken, men ellers er vel resultatet godkjent, føler jeg.

Detaljer: Refill bourbon, tre fat med nummer 4732, 4733 og 4734, destillert 31.08.1999, tappet 27.01.2014, 58 %.

Banff 1974 Gordon & MacPhail 40 %

Tappet 1994 i Connoisseurs Choice serien.

Nese: Sitrus, mer sitron enn appelsin, litt honning, eik og noe plastelinaaktig. Vann gjør ingen videre forskjell.

Smak: Eik, vanilje, tørkede tranebær og røsslyng. Det er noe bål-aktig her også, og det kommer tydeligere fram med vann, men jeg tenker kanskje mer på stekeskorpe på kjøtt stekt på bål enn på selve bålet.

Kommentar: Gordon & MacPhail glimtet av og til til den gangen de tappet alt på 40 % også, dette er et godt eksempel på det. Kanskje hadde den vært enda bedre på fatstyrke, men det er vanskelig å forestille seg at det skulle utgjøre så mye, for dette er rett og slett fryktelig godt som det er.

Takk til Johnny for smaksprøven.

Aberfeldy 1977 Gordon & MacPhail 40 %

Tappet i 1997 i Connoisseurs Choice-serien.

Nese: Jernbanesviller og et hint av kjemiske vaskemidler. Det lett stikkende, kjemiske preget forsvinner med vann.

Smak: Jernbanesviller og rustent jern. Innsiden av et fuktig sherryfat. Med vann blir det hele mer sotete og men også litt tammere.

Kommentar: Som å slikke en gammel jernbaneskinnegang der noen har sølt whisky. Overraskende tiltalende scenario. Denne lider under G&MacPs (eventuelt nittitallets) hang til å tappe alt på 40 %, men er likevel en likandes dram.

Takk til John for smaksprøven.

Dailuaine 1999 Gordon & MacPhail Exclusive 50 %

Tappet 2010, fatnummer 12848.

IMG_1785

Nese: Fruktkompott, en blanding av plommer og epler, tror jeg. Søt tobakk, lett eikepreg. Litt mer emmen frukt med vann, melne epler og hint av appelsin.

Smak: Tydeligere eik, men også rosiner i fruktkompott, vanilje og nellikspiker. Vann henter fram lett krydret treverk og mørk sjokolade med karamell- og appelsincrisp.

Kommentar: Denne startet som helt ok, ganske god, men uten wow-faktoren, men wow-faktoren kom på smaken med litt vann. Den er ikke overdrevet kompleks, men den «ticks all the boxes». Og så blir den herlig tåkete når du tilsetter vann, det er alltid like sjarmerende.

Kjøpt på Gordon & MacPhail i Elgin i 2011.

IMG_1786

Julekalender 2015 luke 22

luke22

Farge: Strågul

Nese: Bittert fatpreg, pæreskall, spritstikk. Når vannet får dempet spritstikket kommer det til vanilje og tranebær, og bitterheten demper seg også.

Smak: Pæreskall, fersken, nøtter. Mer bitterhet på smaken med vann, eikefatsbitterhet i rikt monn, det er vanskelig å konsentrere seg om så mye annet. Det er frukt her, litt aprikossyltetøy og litt veldig bitter appelsinmarmelade.

Kommentar: Eks-bourbon. Sannsynligvis med noen år på baken, 20ish? Alkoholsterk, også. nærmere seksti. Og… Speyside? Highland? Det ringer ingen bjeller, men jeg føler vel også at fatet har tatt litt overhånd. Ikke helt min kopp te.

Fasit: Like greit at jeg ikke begynte å nevne destillerier, for jeg kunne holdt på en stund før jeg hadde kommet til Banff. 1976 og tappet i 2010, så den er hele 34 år gammel, tappet av Gordon & MacPhail, men bare 43 %, jeg kunne ha sverget på at den var sterkere. Og refill sherry. Ja, ja, i det minste var det refill, ikke first fill.

Port Ellen 1982 28 år Connoisseurs Choice 43 %

Destillert september 1982, lagret i en refill sherry butt, tappet oktober 2010 av Gordon & MacPhail i Connoisseurs Choice-serien.

portellen-1Nese: Overraskende fruktig; vaniljekrem, pærer og stikkelsbær. Og urter. Røyk også, men ganske ren og dempet røyk. Med vann tenker jeg stikkelsbærbusk på sankthansbålet.

Smak: Ren, kald røyk. Epler og vannmelon? Kanskje helst jelly beans med vannmelonsmak. Varmere bålrøyk med vann, noe eiketoner og noe nøtteaktig på avslutningen.

Kommentar: En positiv overraskelse. Selvsagt har man forventninger til Port Ellen, men til Gordon & MacPhail, og særlig ikke-fatstyrke, har jeg generelt lave forventninger. Jeg blir jo sittende å lure på hvorfor den er vannet ned til 43 %, men ellers er det fint lite å utsette på denne tapningen av et sagnomsust/oppskrytt (stryk det som ikke passer), men i alle fall nedlagt (og demontert og formodentlig tapt for alltid) destilleri.

Takk til Are for smaksprøven.

Glen Keith 1993 18 år Connoisseurs Choice 46 %

Destillert 1993, tappet 2011.

Nese: Vanilje- og sitronkjeks. Dragé (sukkerovertrekk). Mer treverk med vann.

Smak: Bitter vanilje, grønt tre, bjørkenever.

Kommentar: Ukomplisert, men ganske god.

Takk til Are for smaksprøven.

Caol Ila 2002 Gordon & MacPhail Exclusive for Denmark 46 %

Tappet 2013, fatnummer 8393.

caol_ila_gmp2002

Nese: Lettrøkt bananasplitt med vaniljeis og krem. Og kanskje en liten dæsj jordbæris også? Med vann får jeg jernbanesviller og grillet (svidd) kjøtt.

Smak: Bålrøyk og rustne blikkbokser. Kaldere røykpreg med vann, og noe fruktig. Hermetiske ferskener?

Kommentar: Et trivelig bekjentskap. Mulig jeg bare er lyrisk over å ha smaksløker igjen etter noen uker med forkjølelse, men denne skulle jeg gjerne hatt mer av.

Takk til Stian T for smaksprøven.