Kortnotater fra Trondheim whiskyfestival 2019

Det er grenser for hvor mange skikkelige smaksnotater det er mulig å skrive på festival, særlig når festivalen er populær, og det er trangt om plassen og lite mulighet til å sette fra seg glass mens man noterer. Men mininotater prøver jeg alltid å få tatt likevel, sånn at jeg i alle fall skal huske hvilke whiskyer jeg kunne tenke meg å drikke igjen. Her er årets samling:

Old Pulteney 25 år 46 %: Veldig god, men ikke verdt penga. Takk ja til en dram om noen byr.

Kamiki 48 % (japansk blended malt): Veldig spesiell lukt (har vært lagret på eks-bourbon, eks-sherry og sedertre), god og litt rar smak. Kul whisky som skiller seg ut fra mengden.

Fujimi 40 %: Helt ok, men veldig kjedelig.

Glenlivet Captain’s Reserve 40 %: Bang for your bucks. Spesiell lukt/smak som ble forklart av fatbruken (finish på eks-cognac). Plutselig kaffe på ettersmaken.

Speyburn Bradan Orach 40 %: Ikke fæl, men for ung og dessuten kjedelig.

Myken Sauternes 2,8 år: Fruktig, sukat eller noe sånt. Litt for mye ungt preg.

Myken Liten Ungarer: Måtte si meg enig med LeifO her, denne var faktisk ganske god (ingen av oss er fan av ungarsk eik).

Myken X-Islay: Lukter newmake, smaker aske og skifer. Nam.

Kilchoman Port Cask Matured 50 %: God.

Kilchoman Vintage 2009 46 %: Definitivt god.

Kilchoman 100% Islay 50 %: Enda bedre.

Glenlivet Nadurra First Fill Selection #FF0117 59,1 %

Nese: Vanilje, tørket ananas. Med vann mer tropiske frukter, noe krydder (kanel?), hylleblomst.

Smak: Førsteinntrykket er egentlig «generisk whisky». Vanilje, mye bourbonfatpreg.

Kommentar: Tar mye vann. Grei drekka, men jeg kunne ønsket meg litt mer… spenning? Smaken, i alle fall, blir litt for anonym.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Glenlivet Coupar Angus 15 år 57,9 %

Dette er en offisiell (ikke uavhengig) enkeltfatstapning for Skandinavia. Den ble sluppet i mai i fjor, men jeg har ikke kommet så langt som til å smake den før nå. Fatet var en sherry butt (fat nummer 9940), som ga 564 flasker. Delt på hele Skandinavia er jo ikke det så mange på hver.

Nese: Mye sprit på full styrke, kanskje ikke så overraskende. Tydelig maltpreg og en eim av eik. Etter litt tid i glasset vanilje og tørket frukt. Med vann finner jeg honning og bakte epler, hermetiske pærer og fersken.

Smak: Varm vaniljesaus, eplekake og eik. Den blir litt nøtte- og knekkaktig med vann, men det er vanilje og frukt der fortsatt, noen litt umodne bananer og et lett dryss av krydder.

Kommentar: Trenger definitivt vann. Absolutt ikke noe dumt fat dette. Ikke utpreget sherrypreg, det er neppe first-fill, men i mine øyne er det bare bra. Prisen er noe stiv, nesten 2000 kroner enten den kjøpes i Norge eller Sverige (den er fortsatt tilgjengelig begge steder), men skal du først brenne et par lapper på en flaske whisky kan du gjøre langt dårligere kjøp. Jeg tar gjerne litt til.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.