NMWL Trondheims jubileumstur: Glenfiddich

Dette besøket er en del av NMWL Trondheims jubileumstur som foregikk fra 30. mai til 2. juni 2019, men besøket på Glenfiddich var ikke del av det offiselle turprogrammet, jeg valgte Glenfiddich framfor smaking på The Whisky Shop i Dufftown lørdag ettermiddag.

Det første som møter deg når du svinger inn på Glenfiddichs område er denne dammen.
Dette er altså kjølevann fra elva Fiddich.

Omvisningsopplegget til Glenfiddich er av en helt annen skala enn noe annet destilleri jeg har vært på. Jeg vet ikke hvor mange grupper de viser rundt i løpet av en dag, men det er mange. På tidspunktet jeg hadde billett til var det tre forskjellige turer som startet samtidig, en standardomvisning, min «Spirit of innovation tour» og en til. Alle sluses inn i en liten kinosal for å se en film om Grant-familiens historie, ikke minst iscenesettelsen av byggingen av den opprinnelige destilleribygningen som etter sigende ble gjort for hånd av William Grant og hans barn (både sønner og døtre nevnes) med blod, svette og tårer i skotsk regnvær og gjørme. Glenfiddich er fortsatt familieeid, det er femte generasjon Grant som driver destilleriet i dag.

Grant-familiens familietre i resepsjonen der turene starter.

Etter filmen plukker den utnevnte guiden opp sin gruppe. Vår guide het Paul, og var en eldre herre som kun kan beskrives som «dapper».

Nybygget, med stilas til vesntre.

Det er ikke bare omvisningene som gjøres i stor skala på Glenfiddich, også produksjonen er enorm, og større skal den bli. Arbeidet var langt framskredet på den nye bygningen som i følge ScotchWhisky.com potensielt kan huse 30 nye stills, noe som vil være en nær dobling av dagens kapasitet. Innen utgangen av 2019 skal de ha to nye mashtuns, nye washbacks og nye stills på plass.

Mashtun nummer en.
Det meskes for fullt.
Mashtun nummer to.

Glenfiddich bruker minst 100 tonn bygg per dag, det går 10 tonn per batch og de kjører 10-12 batcher om dagen. De bruker 3 vann til mesking: 64,5 grader, 75 grader og 90 grader. Vørteren kjøles ned til 16 grader før gjæren tilsettes, 41.000 liter vørter tilsettes 250 liter gjær.

De har ikke så mye et tun room som et… tun complex. 32 washbacks fordelt på flere rom gjør at det hele kjennes absurd stort (kanskje særlig etter besøket på Dornoch dagen før). Og så skal det altså bli dobbelt så mange.

Legg merke til fargeforskjellen på den nye washbacken i bakgrunnen og de eldre foran.

Gjæringskarene er av tre, enten Douglas Fir eller Oregon Pine, begge fra Canada. På bildet over er den bleke under ett år gammel, mens den ved siden av er 21 år. Treet er ikke behandlet, fargen skyldes washen som gjennomtrenger treet litt etter litt over mange år.

Under arbeidsgulvet i tun room.

Karene er 17 fot (5 meter) høye.

Det bobler.

72 timers gjæring gir en wash på 9,6 %.

Det nåværende destilleriet har to still houses, det som vanligvis vises frem til turister er No 2 still house. Det har fem sett stills, 15 til sammen, siden Glenfiddich har et litt uvanlig still-oppsett, hver washstill jobber i lag med to spirit stills med litt forskjellig fasong. Som for mange i bransjen er dette basert på en tilfeldighet, det første settet kjøpte William Grant brukt fra Cardhu, og for å holde konsistent kvalitet har alle utvidelser siden måttet følge samme mal. De fyrer fortsatt kjelene med direkte flamme, ekspertene strides om hvorvidt dette egentlig påvirker smaken.

Jeg noterte forøvrig at Paul sa at i stillhouse No 1 er det 16 stills, men det kan da ikke stemme? Og på nettet er det en slags enighet om at de har 32 stills, men det går jo ikke 3 opp i?

Under destillering kjøres hodet en halvtime før man kutter til hjertet ved 90 % og kjører ca 2 timer til 70 %, halen tar 5 timer å kjøre ut.

Et gammelt stemplingsur minner om at tross romantisering er destilleriet også en fabrikk.

Glenfiddich er et av få destillerier som har eget bødkeri (cooperage) on site (som også tar seg av fatene til Balvenie og Kininvie).

Alle fat demonteres, settes sammen og recharres for hver gang de fylles.

Kontoret til «The Excise Man» er bygd inn i selve lagerhuset, med utsikt ut mot fatene.

Fatene brukes 2-4 ganger og 46 lagerhus på tomta inneholder til ethvert tidspunkt 900.000+ fat med sprit til modning.

En av de topp ti dørene i verden jeg gjerne skulle hatt nøkkelen til.
Og her er utsikten gjennom døra, rett frem ser du Solera-vatten.

Bygningen William Grant bygde med hjelp av sine sønner og døtre huser i dag kaféen/restauranten.

Etter rundturen fikk vi en kjapp smak på noen av Glenfiddichs mange tapninger. Det ble sparsomme notater, men her er de i alle fall:

Glenfiddich 12 år 40 %

Nese: Malt, banan, gule epler og vanilje.

Glenfiddich IPA 43 %

Nese: Sitronsirup, gress.

Smak: Tørt, lett metallisk humle.

Glenfiddich Solera 40 %

Nese: Smørkaramell, honning (men ikke den skarpe biten), lyng, sitron.

Smak: Grapfrukt, men søtt.

Glenfiddich Project XX 47 % (17 bourbon, 2 sherry, 1 port pipe)

Nese: Rogn, rognebær.

Smak: Mer eik, lett… Noen sa lakris, og jeg kan være med på det. Tørket frukt.

Glenfiddich 21 år

Nese: Lett marsipan, frukt: aprikos, fiken, banan, pærer.

Newmake 68,6 %

Nese: Malt, Bixit, subtil fruktighet.

Lesestoff til helga #92

Sverige: Grythyttan har fått ny majoritetseier og kan dermed være reddet, melder na.se.

Sverige: Bransjeforeningen Sveriges bryggerier gjør mer enn å prate, nå starter de Bryggerinitativet for å hjelpe nyankomne asylsøkere. Det skal tilbys praksisplasser ved bryggerier over hele landet og opprettes et fond der medlemmene og medlemmenes ansatte kan søke om penger til aktiviteter som involverer flykninger. Man applauderer.

Internett: Adventstiden er over oss. Selv er jeg litt julefanatiker, så jeg synes bare det er trivelig, men om du egentlig ønsker både advent og jul dit pepperen gror kan du trøste deg med at det finnes en og annen julekalender verdt å følge med på (bare lat som det ikke er julekalender, om du vil, kall det «desemberprosjekt» eller noe sånt). Her på drikkelig finner du selvsagt whiskykalenderluker, organisert av Håvard. Anders kjører juleølets historie som kalender: Jakten på juleølet, jeg kan uten å nøle spå en meget lesverdig historisk leksjon (eller, rettere sagt, 24 leksjoner). Leif Olav gyver løs på nok et år med julølkalender, den kan (og bør!) leses på Facebook eller på NWMLs forum.

Dufftown: Glenfiddich har fått godkjenning for å utvide destilleriet og dermed kapasiteten, melder The Whisky Business.

Speyside: Mobile enheter med både fat, kjøling og tappekran finnes, men de er ofte designet for bare å rulles på flate gulv og er ikke så veldig standhaftige i dårlig vær. Speyside Craft Brewery i Torres fikk en lys idé og puttet like gjerne hele sulamitten i en «wheelie bin», altså en søppelkasse med hjul.

Skottland: The Scotsmans Food & Drink seksjon har tatt en titt på Skottlands nye destilleriprosjekter.

På lagerhuset: Hos Popular Science kan du lese mer om vitenskapen bak hva som skjer med whisk(e)y som modnes på fat.

Myken: Magasinet Nordfra har en artikkel om Myken og åpningsfesten.

Glenfiddich The Original 1963 40 %

Glenfiddich The Original 1963 er en tapning som ble lansert i fjor høst i utvalgte markeder, men ligger an til å komme på polet i november. Det er et forsøk på å gjenskape en 1963-tapning av Glenfiddich, den første singlemalten som ble lansert på verdensmarkedet (altså utenfor Skottland). «Malt master» Brian Kinsman har noset og smakt den orginale 1963-varianten og skapt denne «kopien».

tasting_room-9Nese: Litt newmakepreg, mye malt, varme og litt fuktige treplanker, etterhvert brunt sukker og appelsin. Med vann framstår den som «modnere», newmakepreget forsvinner og jeg får sitrus (sitron) og fruktblomster.

Smak: Malt, malt, malt. Med vann kommer appelsin og appelsinskall og et hint av kanel.

Kommentar: Skoleeksempel på «maltwhisky». Fatpreget er dempet til det ekstreme, men whiskyen smaker ferdiglagret (om den lukter litt vel ungt). Burde nesten hatt en flaske bare av den grunn, for demonstrasjonshensyn. Den er også ganske god, rett og slett. Og for en gangs skyld føles ikke Fiddichs vanlige 40 % som en utvannet demper på stemningen.

Glenfiddich 41 år Cadenhead Single Cask 43,1 %

Fra et eks-bourbon fat.

Lukt: Tyttebær, plommer, stjernefrukt og physalis. En ganske spesiell fruktsalat, vil jeg si. Mer sitruspreg med vann, men også vanilje og bakenfor det hele; malt.

Smak: Vaniljekrem og tyttebær. Med vann kommer krydder og tørt tre.

Kommentar: Ikke mye å utsette på denne annet enn at ettersmaken er litt kort. Og det til tross for at jeg egentlig ikke er så glad i tyttebær. Hvis jeg ikke er alene om å finne tyttebær kjenner jeg en del mennesker denne burde appelere til, blant annet moren min som har uttalt på noe tidspunkt at trollkrem er det beste hun vet. Må testes (altså whiskyen på muttern, trollkrem har jeg testet).

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Uavhengig tappet Glenfiddich er jo ikke noe man smaker hver dag, og jeg må nok revurdere det med testinga på muttern (sorry, mamma) med mindre vi kommer over den på bar når vi er ute sammen (og det skjer desverre ikke så ofte).

Luke 22: Glenfiddich 15 år Distillery Edition 51 %

luke22Nese: Mest sprit. Karamell og varmt treverk. Vann åpner for frukt – gule epler – og brente mandler.

Smak: Karamell, overmodne plommer og eik. Med vann får jeg litt appelsinskall og ristet brød.

Kommentar: Det er synd Glenfiddich fortsetter å insistere på å tappe det meste på 40 %, for når man får ‘fiddich med litt styrke er det som regel ganske så godt. Dette kan jeg gjerne drikke en hel del av (flaks vi har en flaske i skapet…)