Lesestoff til helga #92

Sverige: Grythyttan har fått ny majoritetseier og kan dermed være reddet, melder na.se.

Sverige: Bransjeforeningen Sveriges bryggerier gjør mer enn å prate, nå starter de Bryggerinitativet for å hjelpe nyankomne asylsøkere. Det skal tilbys praksisplasser ved bryggerier over hele landet og opprettes et fond der medlemmene og medlemmenes ansatte kan søke om penger til aktiviteter som involverer flykninger. Man applauderer.

Internett: Adventstiden er over oss. Selv er jeg litt julefanatiker, så jeg synes bare det er trivelig, men om du egentlig ønsker både advent og jul dit pepperen gror kan du trøste deg med at det finnes en og annen julekalender verdt å følge med på (bare lat som det ikke er julekalender, om du vil, kall det «desemberprosjekt» eller noe sånt). Her på drikkelig finner du selvsagt whiskykalenderluker, organisert av Håvard. Anders kjører juleølets historie som kalender: Jakten på juleølet, jeg kan uten å nøle spå en meget lesverdig historisk leksjon (eller, rettere sagt, 24 leksjoner). Leif Olav gyver løs på nok et år med julølkalender, den kan (og bør!) leses på Facebook eller på NWMLs forum.

Dufftown: Glenfiddich har fått godkjenning for å utvide destilleriet og dermed kapasiteten, melder The Whisky Business.

Speyside: Mobile enheter med både fat, kjøling og tappekran finnes, men de er ofte designet for bare å rulles på flate gulv og er ikke så veldig standhaftige i dårlig vær. Speyside Craft Brewery i Torres fikk en lys idé og puttet like gjerne hele sulamitten i en «wheelie bin», altså en søppelkasse med hjul.

Skottland: The Scotsmans Food & Drink seksjon har tatt en titt på Skottlands nye destilleriprosjekter.

På lagerhuset: Hos Popular Science kan du lese mer om vitenskapen bak hva som skjer med whisk(e)y som modnes på fat.

Myken: Magasinet Nordfra har en artikkel om Myken og åpningsfesten.

Glenfiddich The Original 1963 40 %

Glenfiddich The Original 1963 er en tapning som ble lansert i fjor høst i utvalgte markeder, men ligger an til å komme på polet i november. Det er et forsøk på å gjenskape en 1963-tapning av Glenfiddich, den første singlemalten som ble lansert på verdensmarkedet (altså utenfor Skottland). «Malt master» Brian Kinsman har noset og smakt den orginale 1963-varianten og skapt denne «kopien».

tasting_room-9Nese: Litt newmakepreg, mye malt, varme og litt fuktige treplanker, etterhvert brunt sukker og appelsin. Med vann framstår den som «modnere», newmakepreget forsvinner og jeg får sitrus (sitron) og fruktblomster.

Smak: Malt, malt, malt. Med vann kommer appelsin og appelsinskall og et hint av kanel.

Kommentar: Skoleeksempel på «maltwhisky». Fatpreget er dempet til det ekstreme, men whiskyen smaker ferdiglagret (om den lukter litt vel ungt). Burde nesten hatt en flaske bare av den grunn, for demonstrasjonshensyn. Den er også ganske god, rett og slett. Og for en gangs skyld føles ikke Fiddichs vanlige 40 % som en utvannet demper på stemningen.

Glenfiddich 41 år Cadenhead Single Cask 43,1 %

Fra et eks-bourbon fat.

Lukt: Tyttebær, plommer, stjernefrukt og physalis. En ganske spesiell fruktsalat, vil jeg si. Mer sitruspreg med vann, men også vanilje og bakenfor det hele; malt.

Smak: Vaniljekrem og tyttebær. Med vann kommer krydder og tørt tre.

Kommentar: Ikke mye å utsette på denne annet enn at ettersmaken er litt kort. Og det til tross for at jeg egentlig ikke er så glad i tyttebær. Hvis jeg ikke er alene om å finne tyttebær kjenner jeg en del mennesker denne burde appelere til, blant annet moren min som har uttalt på noe tidspunkt at trollkrem er det beste hun vet. Må testes (altså whiskyen på muttern, trollkrem har jeg testet).

Smakt halvblindt. Det vil si: Jeg visste hvem som var importør. Uavhengig tappet Glenfiddich er jo ikke noe man smaker hver dag, og jeg må nok revurdere det med testinga på muttern (sorry, mamma) med mindre vi kommer over den på bar når vi er ute sammen (og det skjer desverre ikke så ofte).

Luke 22: Glenfiddich 15 år Distillery Edition 51 %

luke22Nese: Mest sprit. Karamell og varmt treverk. Vann åpner for frukt – gule epler – og brente mandler.

Smak: Karamell, overmodne plommer og eik. Med vann får jeg litt appelsinskall og ristet brød.

Kommentar: Det er synd Glenfiddich fortsetter å insistere på å tappe det meste på 40 %, for når man får ‘fiddich med litt styrke er det som regel ganske så godt. Dette kan jeg gjerne drikke en hel del av (flaks vi har en flaske i skapet…)