Glenfarclas 1988 17 år Cadenhead 57 %

Lagret på et bourbon hogshead, tappet mai 2005.

glenfarclas-1

Nese: Vanilje og eik, syrlig appelsin. Litt vann og litt tid i glasset gir fløtekaramell og malt.

Smak: Formkake med vanilje og appelsinsmak. Med vann melkesjokolade og fudge.

Kommentar: Egentlig en ganske enkel whisky, men alt er godt, godt integrert og godt balansert. Jeg liker det.

Julekalender 2015 luke 23

luke23

Farge: Mørk rav med et rødt skjær

Nese: Julekake, tørket frukt, lær og mørk sjokolade. Appelsinmarmelade, nellikspiker og brent sukker med vann. Brent gummi med litt mer vann. Kanel og kardemomme, vørterkake.

Smak: Lett brent gummi, mørk sjokolade. Bitterstoffer dukker opp med vann, brent sukker og melkesjokolade i bakgrunnen.

Kommentar: Rimelig alkoholsterk, med tanke på at sherryfatet (for det er det nok) har en tendens til å kamuflere alkohol. 50-55 %, kanskje. Lukter godt, men jeg blir ikke venner med smaken, hverken med eller uten vann. Tror vi skal opp i åra på grunn av bitterheten. 20ish, eller mer. Sannsynligvis Speyside, siden det er der slike «sherrybomber» som regel kommer fra, men det kunne vært f.eks. Old Pulteney der spriten overdøves av fatet. Glenfarclas virker som et sannsynlig alternativ dersom Speyside er riktig.

Fasit: Det var det, gitt. Men dobbelt så gammel som jeg tippet, og hakket svakere. Glenfarclas 40 år, på 46 %, tappet i 2010. Ja, udrikkelig var det jo ikke, men det er vel ingen bombe at jeg ikke ville betalt for en hel flaske.

Glenfarclas Family Cask 1978 46,3 %

Lagret i 26 år på en refill hogshead, fat nummer 590, tappet 26.05.2011.

Nese: Tørt tre og trelakk. Hint av rom-rosin. Vann forsterker rosinen litt, og jeg får litt fruktkompottassosiasjoner, men ellers er det mest treverk å finne.

Smak: Eikebitterhet, treverk og bitter, mørk sjokolade. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: Jeg fikk mine fordommer bekreftet og kan utrope den eldste av disse til den dårligste (selv om den strengt tatt er like gammel som 1980-årgangen). For min gane har eika tatt overhånd og overdøver all dybde. Den er ikke vond på noen måte, bare kjedelig.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Glenfarclas Family Cask 1980 50,1 %

Fatnummer 1942. Destillert 29.02.1980, tappet 28.02.2007, 26 år, fra en refill sherry butt.

Nese: Lett bittert treverk, kirsebær i sprit dekket av mørk sjokolade. Endrer seg ikke nevneverdig med vann, utenom et visst appelsinskallpreg.

Smak: Mer tresmak og mindre frukt. Lakkert trebenk. Lakken tenderer mot aceton med vann, men det dukker også opp noe fruktig, banan muligens.

Kommentar: Begynner å bli overeika. Fortsatt ok, men jeg ville tappet den før.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Glenfarclas Family Cask 1985 46,3 %

Destillert 02.09.1985, tappet 28.02.2007, lagret på en refill sherry hogshead med fatnummer 2826.

Nese: Det første som slår meg er treverk, men så finner jeg noen sure, mørke plommer og mørk sjokolade. Med litt tid i glasset gir den også søtere frukt; modne kirsebær og dessuten et hint av marsipan. Med vann endrer frukta seg mer mot appelsinmarmelade med et lett hint av anis. Etter enda en stund i glasset finner jeg eplemos.

Smak: Plomme i madeira, rumtrukne kirsebær; frukt på sprit, altså…  og mørk sjokolade. Kandiserte appelsiner også, og forsåvidt treverk, men det er på ingen måte overdøvende. Smaken blir rundere med vann og får mer melkesjokoladepreg.

Kommentar: Dessert. Den klart beste av de tre årgangene jeg smaker i kveld. Den har et eikepreg som avslører alderen, men det har ikke tatt overhånd ennå, og whiskyen er muligens på topp hva angår “preserves”-hyllen i spiskammerset, her er det frukt og bær konservert på utallige måter.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Glenfarclas 30 år 43 %

Nese: Fruktig, rips og melon, kanel, vanilje og eik, men eikepreget er ganske dempet. Med vann finner jeg mørk sjokolade og kirsebær, men også friske epler.

Smak: Mer eik på smaken, litt flistygging. Smaker som badstueplanker. Det er også noe aprikossyltetøy og appelsinmarmelade. Med vann utvikler den litt eikebitterhet og jeg får litt brente mandler og karamellsaus.

Kommentar: Nydelig på nesa, akkurat litt for mye flis på smaken til å være i særdeles drikkelig segmentet. Men en trivelig dram i alle fall.

En sample jeg ikke husker opprinnelsen til, takk i all fall til opphavsmann.

Glenfarclas 30 år 43 %

TWF14-20

Nese: Overraskende friskt, alderen tatt i betraktning. Grønne epler, «rose water» og jordbæris. Med en god dæsj vann får jeg nettopp slukkede stearinlys og grønne blader.

Smak: Det er mer alder over smaken. Tørket frukt og treverk, krydder, blant annet kanel og litt nellik. Vann gjør den friskere, jeg får litt bakte epler, eller kanskje til og med fruktsalat, med vaniljesaus.

Kommentar: Joda, dette går an. Hvis jeg kjøpte så dyr whisky kunne jeg funnet på å spandere på meg en flaske.

Luke 24: Glenfarclas 40 år 46 %

Enough of this cradle snatching, here’s a whisky my own age.

luke24Nese: Grønne epler og eik. Sitron og hint av lakris. Vann skjerper sitronen og tilføyer en litt skarp, vegetalsk tone. Etter en stund i glasset dukker det mer rosin- og sherrypreg opp.

Smak: Eik og desverre et anslag av gummi. Vann gjør at det blir mer sitrus, epler, sherry og sjokolade på smaken, men gummien sitter igjen på ettersmaken.

Kommentar: Bekrefter at jeg bare unntaksvis liker gammel whisky, dette er ikke et av unntakene. Med nok vann er den ok, men til noen tusenlapper for en flaske bør den jo helst være mer enn bare ok. Jeg har drukket langt bedre Glenfarclas (gi meg, for eksempel, heller 10 flasker 105…).