Jeg rydder

Trekningen er foretatt, vinner ble Hans Magnus Årskaug (kommentar på Facebbok).

Og det resulterer denne gangen i giveaway. Om noen er interessert, da.

For jeg fant denne jakken. Eller anorakken, kanskje, siden den ikke er delt helt ned, men må dras over hodet. Jeg tror den ble solgt som en golfjakke. Den er kjøpt på destilleriet (altså Bowmore) i… 2010? Eller 2006? Og aldri brukt. Lappen med «Teflon» (ja for den er vel vann- og vindtett eller noe sånt) henger fortsatt på. Must have seemed like a good idea at the time, men tydeligvis ikke i etterkant. (Herre)størrelse Large.

Kommentar på innlegget eller på Facebook-posten = ett lodd. Og jeg trekker tirsdag 28., for da rekker jeg å sende i posten før jeg reiser til Skottland (!) den 30.

Giveaway: Campbeltown-glass

Trukket: Vinnerne ble Ingvald og Mikael (sistnevnte kommenterte på Facebook).

Siden jeg endelig har publisert siste innlegg fra turen til fjorårets Campbeltown Malts Festival passer det vel med en liten giveaway?

På alle smakingene fikk vi utdelt et glass som vi kunne putte i lomma når vi gikk, og selv om glass er kjekke å ha har jeg maaaaange fra før, så jeg trenger ikke duplikater. Så up for grabs er to slike glass.

Å ta et bilde som faktisk viser den inngraverte teksten krevde litt mer innsats enn jeg var villig til å spandere, men det står altså Springbank, Longrow, Hazelburn, Kilkerran på den ene siden og Campbeltown Malts på den andre. Dette er dessuten mini-glencairn-glass. De er små og søte og ideelle å ha med som reiseglass på tur, til bruk på hotelrom f.eks. der alternativet gjerne er plastglass fra badet.

Kommentar her eller på innlegget på Facebook gir ett lodd. Mer komplisert er det ikke. Jeg trekker to vinnere mandag 10. juli.

Her er forøvrig reiseberetningen i rekkefølge:

Et slags forord

Del 1: Trondheim-Glasgow

Del 2: Glasgow til Campbeltown og en byvandring

Del 3: The Springbank/Kilkerran dinner

Del 4: En fatfokusert smaking

Del 5: Springbank og litt til

Del 6: Glengyle open day og farvel til Campbeltown

Del 7: Edinburgh og hjemreise

Bonus: The Scotch Whisky Experience

Gjør det selv: Whiskyglassholder

For noen år siden skulle jeg på kurs i Frankfurt i forbindelse med jobb, og sørget for å booke fly fredagen før slik at jeg fikk helga til å utforske byen. Det viste seg at det skulle være whiskyfestival en liten by innen rimelig avstand ved navn Russelsheim, så lørdag ettermiddag troppet jeg opp der. Det første jeg la merke til når jeg kom inn i lokalet var at en stor andel av publikum hadde en variant av nøkkelsnor rundt halsen som smaksglasset deres hang i. Ved første mulighet spurte jeg noen hvor jeg kunne få tak i en sånn og det viste seg at det var flere av standene som solgte slike med f.eks. navnet på butikken sin på snora. Jeg kjøpte selvsagt et par, og siden konstruksjonen ikke akkurat var komplisert testet jeg å sy noen når jeg kom hjem.

På hver eneste whiskyfestival jeg har deltatt på senere har jeg fått spørsmål om hvor jeg har fått tak i «den der». Hadde jeg hatt tid og ork skulle jeg satt i gang masseproduksjon og solgt dem, men så mye fritid til overs får jeg neppe med det første. Derimot har jeg nå sydd noen stykker på bestilling til venner og i samme slengen tatt bilder slik at jeg kan presentere en liten «gjør det selv». Og gi bort et par, se nederst i innlegget for detaljer.

Jeg må si at innretningen er gull verdt på festivaler. Du kan slippe glasset med whisky i, selv om det er litt risikabelt å røre seg for mye når det dingler sånn, men for å få begge hender fri til å skrive notater f.eks. går det fint så lenge du står stille. Ellers holder jeg nok stort sett i glasset så lenge det er whisky i det. Det som er hovedfordelen med båndet er at du slipper å holde glasset når det ikke er whisky i det. Jeg vet ikke hvordan det er med dine klær, men mine har ikke lommer som egner seg for whiskyglass, særlig ikke typen med tynn stett.

Det er ikke store sykunnskapene som trengs. Teoretisk sett tror jeg man kommer langt med superlim, men det har jeg ikke testet selv. De følgende målene gir deg en holder som passer til både Glecairn-glass og de glassene Oslo/Trondheim/Arktisk whiskyfestival benytter (se bildet over). Merk at om du er som meg og vanligvis heller lager ting litt for stort enn litt for smått: Ikke gjør det her. Dette er heller maksmål enn minimumsmål, klipper du strikkene lengre vil holderen bli for romslig.

Det du trenger er:

  • Symaskin som kan sy rettsøm og sikksakk (det kan alle symaskiner jeg noensinne har vært borti). Det tykkeste du skal sy gjennom er fire lag strikk, så den trenger litt kraft, men ikke veldig mye.
  • Spenne/klips av typen som f.eks. brukes på ryggsekker, en litt smal en. Du kan kanniballisere en gammel nøkkelsnor om du har (vil du gjenbruke båndet slipper du i tillegg å sy den halvparten). De jeg har brukt tar strikk/bånd som er 2 cm bredt. VIKTIG: Spennen må kunne åpnes så du kan klipse av den ene delen. Poenget er at du hekter av glasset og gir det til personen som skal skjenke whisky til deg, ellers må du fort til med noen akrobatiske øvelser.

    Eksempel på bånd og spenne som egner seg til gjenbruk.
  • Strikk, 2 cm bred, to biter: 21 cm og 12-14 cm.
  • Strikk, 1 cm bred, en bit: 13 cm
  • Bånd (om du altså ikke har et ferdig pga kannibalisering) 2-3 cm bredt, 90 cm.

Alt dette fås på en relativt velassortert syforretning (eller possementforretning om vi skal trå til med nøyaktige begreper). I Trondheim kan jeg varmt anbefale M. Sommer – adresse Munkegata 27, inngang fra Thomas Angells gate – til slike ting.

Slik går du fram:

Begynn med å sy begge ender av den tynne strikken fast i en ende av den 21 cm lange bredere strikken slik at den danner en løkke. Endene skal havne ca midt på den brede strikken (for å unngå for mange overlappende lag). Jeg har sydd fram og tilbake med sikksakk, 3 mm bred, 1 mm «framdrift» (se Ill. 1).

Ill. 1

Deretter trer du den 12-14 cm lange strikken gjennom den ene enden av spennen og syr begge endene fast på motsatt side av løkken (se Ill. 2).

Ill. 2

Her er det litt om å gjøre å treffe ganske rett, så strikkene ligger nogenlunde kant-i-kant (se Ill. 3), ellers vil glasset ende med å henge ganske skjevt.

Ill. 3

Så skal «ringen» som skal ligge rundt glasset sys. Da overlapper jeg den andre enden av den lengste strikken over endene på de korte strikkene, så de skjules (se Ill. 4).

Ill. 4

Så syr jeg en firkant, forsatt med samme sikksakk-innstilling, for å feste. Da er det lurt å passe på at sømmen overlapper endene på den lange strikken slik at de festes, ellers vil de frynse seg ved bruk og etterhvert se ganske triste ut.

Og da er det verste gjort. Skal du gjenbruke et nøkkelbånd er du faktisk ferdig, ellers må du sy fast ditt valg av bånd i den andre enden av spennen.

Hepp.

Og siden jeg nå altså har sydd noen stykker tenkte jeg jeg kunne gi bort et par. Det er snart whiskyfestival i Trondheim (11. mars!) og det er festivaler rundt om i det ganske land i løpet av året. To heldige vinnere, fritt valg blant tre typer bånd, alle skotskrutete fordi whisky, se bildet (og nei, det er ikke synsbedrag, båndet med klarblått innslag er bredere enn de to andre).

Kommenter her eller på Facebook-posten. Jeg trekker søndag 5. februar.

Trekning foretatt.

 

 

Trekning

Uten mer om og men foretok jeg nettopp trekning, og jeg brukte selvsagt Dark Origins-røret som beholder for loddene.

trekningOg i tilfelle det skulle være uleselig (godt hjulpet av grå penn og ubehjelpelig håndskrift) er vinnerene: Trygve, Luan Nyguen og Eva Beate.

Takk til alle som deltok, bedre lykke neste gang.

Nå skal jeg feire med en… Bunnahabhain, tror jeg. Smaksnotater kommer plutselig.

Giveaway

Obs: Trekning foretatt.

For å feire at jeg overlevde The Dark Expedition (start lesing her) arrangerer jeg en liten konkurranse.

giveaway_HP-2
Giveaway!

Jeg benyttet sjansen til å handle litt i Highland Parks butikk, der jeg blant annet fant disse geniale små traktene som er gull verdt når du skal helle opp samples av whisky (vi hadde en fra før, kjøpt på Glen Ord. Nå hamstret jeg!). Dessuten hadde de lekre små notatbøker for å skrive smaksnotater i. I’m a sucker for stationary. Og glass, selvsagt, tulipanformede, men uten stett. Kule synes jeg. Nuvel. Tre pakker har jeg satt sammen.

Alt du trenger å gjøre for å ha en sjanse til å vinne er å skrive en kommentar på dette innlegget (eller siste TDE-innlegg). I tillegg kan du få ekstrasjanser ved å like drikkelig.no på Facebook eller dele på Facebook, Twitter eller Google+.

Trekning foretas den 22. januar.

Boka er preget med HP-logo, bare s du er advart.
Boka er preget med HP-logo, bare s du er advart.
Slik ser den ut inni.
Slik ser den ut inni.

The Dark Expedition – Oppsummering og giveaway

Alle innlegg om The Dark Expedition: Preamble, del 1, del 2, del 3, del 4, del 5, del 6, del 7.

Selv om jeg avbrøt reisen tidligere enn planlagt – jeg feiget ut av hjemreisen rett og slett, i den grad at jeg betalte flybilletter hjem fra Kirkwall selv for å slippe overfarten – var seilturen med Celeste en fantastisk opplevelse. Hadde jeg fått to eller tre netters søvn på Orkney hadde jeg vært klar til å mønstre på igjen, som det var er det vanskelig å angre på at jeg ga meg. (Enda mindre angret jeg når jeg fant ut at de mistet kontakten med roret på et tidspunkt på tilbaketuren.) Jeg tåler søvnmangel svært dårlig, samtidig som at jeg altså har vondt for å sove i «uvante» omgivelser. Det er en lite heldig kombinasjon. Det gjorde det ikke bedre at med ett unntak (og crewet, selvsagt) ble hele reisegruppen skiftet ut i Kirkwall. Jeg er ikke verdens mest sosiale person, og en gjeng med nye venner for livet (jo, for man får faktisk litt det forholdet til folk man har seilt over Nordsjøen med, viser det seg) føltes egentlig som om det holdt der og da. Jeg hadde ikke overskudd til å forsøke å bli kjent med en ny gjeng (sikkert trivelige) mennesker. Og skal jeg være helt ærlig må jeg vel si at jeg nok er mer av en innaskjærsseiler enn en som ønsker å krysse hav i hytt og pine, jeg liker visst bedre å lese om å seile i storm enn faktisk å gjøre det. Det er ikke dermed sagt at jeg ikke vil hive meg på noe lignende igjen om sjansen melder seg, men da skal jeg være bedre forberedt.

Noe av det jeg ville gjort annerledes i etterpåklokskapens tegn er at jeg ville insistert på å få ankomme Göteborg søndag kveld og ikke starte turen med søvnunderskudd på grunn av tidlig fly fra Trondheim.

Jeg ville også pakket bedre. Vi fikk beskjed om å ta med oss «varme klær til å ha under offshore-klærne». Man skulle kanskje tro at voksne mennesker klarte å pakke fornuftig ut fra det, men jeg var ikke den eneste som bommet (Varme klær? Det er jo sommer!). Jeg klarte til og med å glemme ullsokker til å ha i gummistøvlene (selv om det hadde jeg tenkt å pakke) og var dermed iskald på beina mesteparten av turen. Amatørtabbe, det skal jeg ærlig innrømme. Det hjalp forøvrig ikke at offshore-klærne ikke var 100 % vanntette.

Hadde jeg vært arrangør hadde jeg sørget for å legge inn større marginer (eventuelt større fleksibilitet for returtidspunkt) slik at deltagerne hadde fått mer tid på Orkney. Ja, jeg er klar over at det ville kostet penger, men likevel. Nå hadde vi muligens spesielt uflaks med vindretning og fart, skipper Bengt forteller at på grunn av vind fra vest under hele overfarten seilte vi 200 nautiske mil mer enn om vi hadde kunnet seile rett mot målet – nesten 50 % mer enn ideell kurs.

Men trass i alt, det var en flott tur. Minner for livet, for å bruke en klisjé. Og bilder galore. Her er alle bildene fra turen samlet i ett galleri.

Og så litt reklame. Nei, ikke for Highland Park, jeg antar faktisk at dere som leser denne bloggen har vett nok til å gjøre dere opp en egen mening om whiskyen derfra, og bilder fra destilleriet har dere allerede sett (om dere ville). Nei, derimot skal jeg reklamere litt for Celeste. Hun seiler nemlig til Skottland titt og ofte, og du kan være med, om du vil. I år (2015) seiler hun Shetland – Færøyene – Orkenøyene, en to-ukers tur som garantert byr på både seil-, natur- og pubopplevelser. Neste år kan du både velge å krysse Nordsjøen og sikte på innaskjærsseiling med mye whisky involvert om du heller vil det, for da er turen til Skottland delt opp i flere strekk, der du kan være med på ett eller flere alt ettersom du ønsker. Jeg kan vel si at jeg er litt fristet av sistnevnte selv.

Og nå er det snart slutt. Neste innlegg på bloggen blir et helt normalt smaksnotat, jeg lover. Men først det som alle har ventet på (?):

giveaway_HP-2
Giveaway!

Jeg benyttet sjansen til å handle litt i Highland Parks butikk, der jeg blant annet fant disse geniale små traktene som er gull verdt når du skal helle opp samples av whisky (vi hadde en fra før, kjøpt på Glen Ord. Nå hamstret jeg!). Dessuten hadde de lekre små notatbøker for å skrive smaksnotater i. I’m a sucker for stationary. Og glass, selvsagt, tulipanformede, men uten stett. Kule synes jeg. Nuvel. Tre pakker har jeg satt sammen, og hva må du gjøre for å vinne? Vel, minstekrav er at du skriver en kommentar på dette innlegget. I tillegg blir jeg glad og fornøyd om du følger og deler drikkelig.no på Facebook, Twitter eller Google +. Ett ekstrapoeng for å følge, ett ekstrapoeng for hver gang du deler. Skriv i kommentaren hva du har gjort så jeg finner ut hvor mange lodd du skal ha. Høres 14 dager ut som en grei frist? Vi sier det. Trekning foretas den 22. januar.

Boka er preget med HP-logo, bare s du er advart.
Boka er preget med HP-logo, bare s du er advart.
Slik ser den ut inni.
Slik ser den ut inni.

For ordens skyld, i tilfelle det skulle være uklart på noen måte: Turen ble betalt i sin helhet av Highland Park (Edrington Group), bortsett fra hjemreisen fra Kirkwall som jeg betalte selv. Det ble selvsagt aldri satt noen betingelser om at jeg måtte skrive om turen eller om whiskyen. Premiene i giveawayen har jeg betalt selv.