Jaanihanso Sherry Cask Aged Dry Craft Cider (2016) 5,5 %

Jeg har smakt 2015-årgangen av denne tidligere, så jeg har visse forventinger.

Nese: Tørt eplepreg, tydelig alkohol og tydelig siderpreg. Skall av røde epler. Lett eikepreg.

Smak: Syrlige, tørre hageepler. Fint siderpreg.

Kommentar: Det er selvsagt vanskelig å si uten direkte sammenligning, men jeg tror denne er bedre enn 2015-årgangen, jeg er er i alle fall tilbøyelig til å kalle den «særdeles drikkelig». Godt er det, i alle fall, og det later til at fatlagringa er en fordel for den baltiske siderstilen.

Kjøpt i Tallinn.

Borg Brugghús/Tanker Chocosourus Nr.C8 5.4%

Samarbeidsøl kan ofte være morsomt, selv om det i en del tilfeller nok er morsommere for bryggerne. Bryggingen har skjedd hos Borg Brugghús i Reykjavík, Island med hjelp fra de svært flinke bryggerne fra Tanker i Vaida, Estland like sør for Tallinn.

Her er det snakk om en surøl det melkesyre er tilsatt i meskekjelen, brygging er gjort på skallet fra kakaobønner fra Madagascar (fått fra islandske Omnom Chocolate) og det hele har fått 6 uker på eikefat.

Men Borg Brugghús sier det vel best selv:
Chocosourus, samstarfsverkefni Borgar Brugghúss og hæfileikabruggaranna hjá Tanker Brewery í Tallinn, Eistlandi, er ferskt og spriklandi súröl með súkkulaðikeim. Við bruggunina var meðal annars notað kakóhismi frá Omnom Chocolate. Súr undirtónn kallast á við milt ávaxtabragð og í bakgrunni lúrir svo súkkulaðikeimurinn.

Myndskreyting flöskunnar var í höndum Lóu Hjálmtýsdóttur, Lóaboratoríum.

Farge: Lys, gylden brunfarge og adskillig lysere enn det jeg tenker når jeg leser sjokolade på etiketten.

Nese: Syrlig og lett krydret duft av sjokoladen. Lett og delikat.

Smak: Melkesyren dominerer og sjokoladen spiller lett (3dje fiolin) i bakgrunnen og kunne godt ha gjort mer av seg.Også skjult langt der bak er hint av eik som virkelig spiller 4dje fiolin.

Konklusjon: For en fatlagret surøl med sjokolade er det lite annen enn surøl som spiller opp. Blir derfor for enkel og unnselig til å nå opp i jungelen av surøl som er å få i dag.

Innkjøpt: Estland.

Must Lips Pruulikoda Koht Place 5.1%

Svart Slips Bryggeri (Must Lips Pruulikoda) holder til i Tallinn, Estland og flaska ble som mange andre med hjem fra sommerens tur til Baltikum. Når jeg sitter her nå og sjekker etter hjemmesider o.l. for bryggeriet oppdager jeg at bryggeriet har en adresse 650 meter å gå unna der vi bodde i Tallinn.

Ikke mye å finne om bryggeriet eller ølet på forståelig språk, men det er vel laget for utestedet Koht i Tallinn – et sted som er vel verdt å besøke om man er i traktene.

Farge: Gyllen fin men med en noget overdreven skumtopp.

Nese: Fruktig og med dyp maltsødme.

Smak: Frisk og rik bittersmak med en liten underliggende sødme, noe som er forunderlig med tanke på den søte duften.

Konklusjon: En herlig bitter med en god sødme i bunn som gir en komplett øl. Anbefales.

Innkjøpt: Tallinn, Estland (mest sannsynlig på Õllepood Pothouse, som ligger i tilknytning til baren Koht i Tallinn)

Peenjoogivabrik Nudist Libahunt 5,6 %

Bare produsert 500 liter, for kortfilmfestivalen Sleepwalkers. Denne er tilsatt frisk mynte og lagret i 333 netter (takk til Google translate).

Nese: Først fikk jeg cola-vibber, når jeg stikker nesa i glasset dras jeg mellom polkagriser og gløgg.

Smak: Oi. Det smaker virkelig bare merkelig. Det er eplesmak der noe sted. Og polkagriser. Og… rosmarin og/eller basilikum. Samtidig opplever jeg den som litt tynn, «krydderet» kamuflerer ikke en litt utvannet sider.

Kommentar: Denne er det vanskelig å bedømme, for eplesider i tradisjonell forstand er det ikke. Servert som en longdrink med garnish hadde jeg kanskje tatt den for god fisk, nå vet jeg ikke helt. Etter noen slurker landet jeg på ikke drikkelig, men kan meddele at Arve synes den var god nok (for ham ble det sære positivt) til å drikke opp resten (mens jeg altså ville helt det i vasken).

Kjøpt i Pärnu.

Noen øl fra Pühaste

(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Det blir nok potensiale for å drikke mer Pühaste om noen få uker, drikkelig.no drar nemlig på Tour de Baltics i år. Så langt øst som til Tartu skal vi ikke, så noe besøk hos bryggeriet får vi ikke til denne gangen (selv om besøk hos bryggerier selvsagt står på programmet), men jeg regner vel med at ølet finnes å få kjøpt i noen av de velassorterte butikkene vi håper å finne.

Pühaste Madame Butterfly Amber 6 %

Nese: Vagt blomstrete, litt roser, litt hylleblomstsaft. Underliggende tørr malt og noe fruktighet.

Smak: Ganske tydelig bitterhet, egentlig ikke så mye annet. Lett fruktighet i form av appelsin og noe jeg hadde kalt karamell om jeg ikke ble så fokusert på bitterheten.

Kommentar: Bittert, ja, men faktisk ikke i overkant sådan, akkurat passe bitter ville jeg sagt. Samtidig kunne man jo kanskje ønsket seg litt mer enn bare bitterhet, samme hvor perfekt kalibrert den er. Helt ok, men litt kjedelig.

Pühaste Vaikus Oatmeal Milk Stout 7,8 %

Nese: Parfymert, litt musk-aktig, og nellik og annet krydderpreg, over sjokolade, eller kanskje helst kakaopulver, for det lukter tørt.

Smak: Parfymert, røkelse eller noe sånt, nellik og julekrydder. Ganske søt maltbase, maltsirupaktig.

Kommentar: Ingen ville blunket om du presenterte dette som et norsk juleøl. Ja, ja, det er jo juli. Litt for parfymert i krydderpreget for min smak, men ikke så verst likevel. Sødmen balanserer noe og gjør det fullt drikkelig.

Pühaste Dekadents Imperial Stout 11,2 %

Nese: God, sterk kaffe, mørk sjokolade. Muligens noe karamellsaus også.

Smak: Definitivt karamellsaus, av den mørke typen. Mer kaffe. Litt vel mye kaffebitterhet, særlig på ettersmaken, som om noen glemte gruten på fatet. Tjære.

Kommentar: I like it. God, tjukk munnfølelse også på denne. Litt mye kaffeaktig bitterhet til å komme inn på topp ti impstoutlista, men det er ikke mye om å gjøre.

Det står fler Pühaste-øl i en kasse her, men de er alle en eller annen mer eller mindre humlet variant av Pale Ale, så de sparer jeg til en kveld jeg kan få hjelp til å drikke opp…

Tori Jõesuu Siidri- Ja Veinitalu Brut (2015) 5,9 %

Batch nummer 1.6 – 16.

img_5935

Nese: Epleskall, gule rosiner, noe honningaktig, kjellerfukt.

Smak: Syrlige grønne epler, mer syre (sitron), en viss tørrhet, epleskall mot slutten.

Kommentar: Litt mye syre, litt lite tørrhet (ja, jeg vet det er et refreng her), men ellers, joda, vi kan gjerne ta en kasse av denne.

Kjøpt i Pärnu.