Wold Top Headland Red 4,3 %

woldtop_redNese: Tørt, lett røstet maltpreg, lukter mer som en stout enn de fleste «røde» øl jeg har smakt.

Smak: Igjen, fargen tilsier «red ale», men smaken ligner mer på stout. På den annen side: En god stout. Bra fylde, røstet-uten-å-smake-brent malt og tørrhet snarere enn bitterhet fra humla.

Kommentar: Et hyggelig bekjentskap. Enkel, og dermed ikke så veldig spennende, men bra som sessionøl.

Kjøpt på Meny i Drammen.

St. Peter’s The Saints Whisky Beer 4,8%

Flaskene til St. Peter’s Brewery er et markant kjennetegn og er en kopi av en ginflaske fra 1700-tallets Gibbstown (nær Philadelphia) i USA. Bryggeriet ble startet i 1996 av John Murphy som tidlig så viktigheten bak god branding og et godt navn (han står bak navnene til bl.a. Prozac, HobNob, Homebase, British Telecom og Guinness’ alkoholfrie øl Kaliber). Bryggeriet er lokalisert i gamle jordbruksbygninger like ved St. Peter’s Hall i Bungay, Suffolk, England.

The Saints Whisky Beer inneholder en viss mengde med røykmalt og det hele er toppet med en dram engelsk whisky fra St. George’s Distillery i Norfolk.

StPetersTheSaintsAMLFarge: Oransje med litt hint av kobber. Tynt og hvitt skum.

Nese: Lett røykaroma og en lett fruktig whiskyaroma. Det hele på en elegant maltbase.

Smak: En lett og frisk øl som overskygges nesten totalt av røyk. En god maltfruktighet ligger i bakgrunnen og gjør at smaken ikke blir alt for skarp. Et lite hint av den tilsatte whiskyen er også å spore og det kunne gjerne ha vært mer av den. En tørr maltaroma blir liggende på ettersmaken.

Konklusjon: En i overkant lett øl med tanke på smakene den inneholder og kunne ha inneholdt. Et greit øl som kunne ha vært så mye mer.

Innkjøpt: Vinmonopolet City Syd, Trondheim (54,90 / 50cl)

Adnams Tally-Ho 2014 7,2%

Adnams har brygget Tally-Ho siden 1880, så dette er et rimelig tradisjonsrikt brygg. Det var opprinnelig tenkt som et jule-/vinterøl som brygges i oktober i begrensede mengder. Noen puber som serverer dette som cask ale lar en tønne eller tre ligge til modning for å kunne ha noe godt å by på til spesielle anledninger.

Malten som er brukt er Pale Ale, Crystal og Brown. Det er verdt å merke seg at den mer spesifike Tally-Ho-Ho-Ho er nøyaktig det samme ølet, bare at etiketten er litt mer sesongtilpasset (ie. rytteren rir på et reinsdyr ikledd nissedrakt). 2014-årgangen er første gang på en mannsalder at ølet ikke er gjennomfiltrert og pasteurisert, men derimot bottle conditioned.

AdnamsTallyHoAMLFarge: Mørk og dyp brunfarge med et lett og brunaktig skum.

Nese: Røstet malt, tørkede frukter og en lett vinøs tone.

Smak: Rosiner, fiken og røstet malt. Digestivekjeks ligger også inni smaksbildet sammen med en moden fruktkompott. Rik og fyldig men fortsatt fremstår den forholdsvis lett.

Konklusjon: En lett og elegant byggvin med god fylde, karakter og balanse. Snadder som trygt kan anbefales.

Innkjøpt: Vinmonopolet Valentinlyst, Trondheim (39,80 / 33cl) – til sammenligning koster Tally-Ho-Ho-Ho 51,90.

Dorothy Goodbody’s Christmas Cracker Ale 4,7%

For å ferie at det er fem uker igjen til julaften kommer nå årets første juleøl. Dette er en nyhet for meg, selv om et begrenset parti var tilgjengelig i mer sentrale strøk i fjor. Det var overraskende nok min lokale Rimi-forretning som hadde denne inne.

Dorothy Goodbody er et varemerke tilhørende Wye Valley Brewery som ligger i Stoke Lacy i Herefordshire – ikke langt unna den verdenskjente byen Hay-on-Wye. Bryggeriet ble startet i 1985 av den tidligere Guinness-bryggeren Peter Amor. Så sent som i fjor flyttet de inn i nye og utvidede lokaler (like ved de gamle) da salget går strykende.

Christmas Cracker er en del av bryggeriets sesongøl-serie, der man brygget er øl for hver måned. Hovedsaklig er det med tanke på servering i puber som Real Ale, men noen finner også veien på flaske – slik som dette desemberølet. Det er brukt Crystl og Pale Chocolate Malt i tillegg til byggflak. Humlesortene er Northdown og Nugget.

DorothyGoodbodyChristmasCrackerAMLFarge: Lys brun (hasselnøttfarget ifølge etiketten)

Nese: Lett med godt maltpreg, melkesjokolade, hint av bitterhet og litt innestengt frukt. Kommer tydligere fram når temperaturen stiger.

Smak: Lett og maltdeven smak med sødme, krydderier og noe sitrusaktig. mer balanser og fylde med økende temperatur.

Konklusjon: En lett og drikkbar britisk juleøl. Ville nok vært milevis bedre servert fra tønne på puben, men da må man nesten reise til Wye Valley et sted (et område det er vel verdt å besøke). Bør ikke drikke ved for lav temperatur, en time eller to i kjøleskapet er nok for denne flaska.

Buxton Tsar Bomba Generation 4 10%

Buxton Brewery holder til i Buxton, Derbyshire og har holdt på siden 2008. De har laget mange forskjellige øl og også noen sambrygg med de skandinaviske gjøkbryggeriene To Øl og Omnipollo.

Tsar Bomba er en fatlagret og Brettanomyces-infisert variant av deres Tsar Russian Imperial Stout. Kort fortalt drakk de en flaske Courage Hogshead-matured Russian Imperial Stout fra 1978 og brukte bunnfallet i denne til å «sprite opp» sin egen Tsar. 9 måneder på eikefat vekket Bretta-partiklene til live igjen og ga liv til Tsar Bomba. Fjerde generasjon hadde sin verdenspremiere(?) på spesialølslippet til Vinmonopolet nå i oktober.

For en gang skyld kan man ikke skylde på norske avgifter og Vinmonopolet for at prisen er stiv: 129 NOK. Prisen direkte fra bryggeriet (dog for tredje generasjon) er £15 ~ 159 NOK.

BuxtonTsarBombaAMLFarge: Svart

Nese: Svart og syrlig. Fersken, rips, kanel, kardemomme, eik, kjeks og bittelitt jordbær. Mye som foregår her.

Smak: Rik og sterk. Krydder, sopp, karamell, svartbrent kaffe, røde bær og frukter og litt bittersjokolade. Mengder av forskjellige smaker her. Mye, dypt og rikt.

Konklusjon: Priser er stiv, men smaken leverer. Noen ekstra flasker må nok anskaffes og lagring utprøves på denne her. Anbefales.

Green King Double Hop Monster IPA 7,2%

Green King er et av disse store britiske bryggerikonglomeratene som har fått mye av skylden for å ha redusert både bryggeri- og pubnæringen til generiske produkter. Derfor er det svært uvanlig å se nisjeprodukter fra den kanten, så når noe slikt er å finne i polhylla er jeg ikke snar å be.

Double Hop Monster IPA er er svært humlet IPA der Cascade, Chinook, Columbus, Styrian Goldings og Willamette er brukt, mye av det tørrhumlet. Opprinnelig brygget utelukkende for en av JD Wetherspoon-kjedens real ale-festivaler.

GreenKingDoubleHopMonsterIPAAMLFarge: Medium dyp ravfarge.

Nese: Humle. Søtlig, krydret og med et lett skjult bitterpreg. Gode frukttoner av hermetisk aprikos og ananas.

Smak: Søtlig og rik IPA med et godt bitterpreg som kommer krypende. Litt flat i stilen (real ale-arven?) men en delikat bitterhet forsøker å kompansere for mangelen på kullsyre. Fruktig preg av drops og litt fuktige krydderier.

Konklusjon: Et velkommend brygg fra Green King. Ikke helt på topp, men godt var det likevel. Fin etikett.

Ghost Ship 4,5%

Det andre nye butikkølet fra Adnams jeg har gått til innkjøp av. Det tredje kjøpte jeg tidligere år i Adnams egen butikk i London så innkjøp av en er utsatt til litt senere.

Det er snakk om en Pale Ale med maltsortene Pale Ale, Rye Crystal og Cara. Hovedhumla er Citra mens en miks av amerikanske humletyper spiller biroller.

AdnamsGhostShipAMLFarge: Ravfarget

Nese: Søtlig, lett fruktig og hint av bitterhet. Litt karamell er også å finne.

Smak: Fruktig og lett søderikt. Karamell er å finne i smaken også og balanseres med et lite men markant bitterpreg.

Konklusjon: En lettdrikkelig men smaksrik øl. Kullsyren er litt forstyrrende så jeg vil anta den vil ha vært best som Real Ale.

Jack Brand Mosaic Pale Ale 4,1%

Adnams ble grunnlagt i 1872 og holder til i Southwold, Suffolk (nordvest for London, ved Englands østkyst. De driver også litt med barer og hoteller slik tradisjonen for bryggerier har vært. I Norge har ikke Adnams vært særlig tilstede, men det er det lov til å håpe at det blir en endring på nå.

Jack Brand-serien ble lansert i fjor og en serie med øl i små kvanta som har et historisk tilsnitt. Denne er ikke overraskende en enkelt-humla pale ale med Mosaic.

AdnamsJackBranMosaicPaleAleAMLFarge: Klar gylden

Nese: Fruktig med et hint av krydder. Helt klart et tropisk tilsnitt med mango, ananas og bittelitt urter.

Smak: Litt tynt annslag med en rik bittersmak. En lett fruktighet er tilstede men det er humla som rår grunnen.

Konklusjon: Hadde gjort seg med litt mer alkohol. Men er alt i alt et forfriskende og godt øl som er langt snillere enn gårsdagens Brewdog.

Whiskey Sour 10,2%

Dette er i utgangspunktet det samme ølet som Limoncello IPA, men det har fått et opphold i et bourbonfat. Litt alkohol har det trukket til seg siden alkoholstyrken har økt med 1,1 prosentpoeng til 10,2.

Whiskey sour er en klassisk cocktail som består av whisk(e)y (svært ofte bourbon), sitronjuice og sukker. Garintyr er tradisjonellt en half appelsinskive og et Marachino-bær (cocktailbær eller strengt tatt en syltet morell).

SirenWhiskeySourAMLFarge: Ganske så lys rav.

Nese: Litt dempet, søtlig sitron steg opp fra flaska ved åpning. Den samme duften kommer fra glasset. Sødmen er vanillin og kommer vel da naturlig nok fra bourbonfatet. Sitronduften er veldig dempet i forhold til opprinnelsesølet.

Smak: Sitron, bourbon og eik. Aktive smaker som pirrer smaksløker på vidt forskjellige plasser. Men selv om smakene er flyktige og vanskelig å sette fingeren på er det en viss balanse, det er ingenting unntatt sitronen som er veldig markant. Vanillinen (sødmen) sitter igjen på ganen mens sitronen nøyer seg med å spille ball med drøvelen. Humla er faktisk litt mer framtredende her enn i den opprinnelige Limoncello IPA, morsomt.

Konklusjon: Et fascinerende brygg. Mange smaker som alle er rimelig flyktige og ikke higer etter oppmerksomhet. Ikke et øl man kan drikke mange av og det grenser på det usosiale. Humla bryter litt på whiskey sour-stilen men uten å ødelegge. Det eneste problemet er at jeg nå fikk lyst på en skikkelig whiskey sour (men har ikke sitronjuice i huset).