Bunnahabhain Heavily Peated 1997 14 år Adelphi 57,1 %

Fra en refill sherry butt av europeisk eik.

whisky-meet_adelphi-4Nese: Vanilje, vegetasjon og parfymert eik. Med vann kommer det grillet kjøtt, potetgull med paprika og nystekte sjokoladebrownies. Etterhvert utvikler røyken seg og jeg får i tillegg usaltede peanøtter.

Smak: Stekeovn… aske og kull. Med vann brent grillkjøtt.

Kommentar: Lite røyk på nesa, men mye annet både på nese og smak. Festivalens beste for meg.*

(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)

_____________

* Så langt, selvsagt, men det holdt også festivalen ut. Og nå har jeg tatt konsekvensen av det og bestilt en flaske, forhåpentligvis er det en igjen til meg selv om jeg er treig…

Linkwood 1984 27 år Adelphi 53,3 %

Fra et eks-sherry hogshead.

whisky-meet_adelphi-3Nese: Murstein og plomme i madeira. Med vann blir det mer frukt, frisk plomme og mer sherry (tørr sådan). Etterhvert gule epler og eplekake med kanel.

Smak: Litt mye fat, og er det røyk jeg kjenner? Vann demper fatpreget og jeg får heftige assosiasjoner til eplekake, og særlig stekeskorpa.

Kommentar: Med litt bedre smak ville dette vært en vinner, som det er er den «bare» en ganske god whisky.

(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)

Clynelish 17 år Wm Cadenhead Small Batch 57,3 %

whisky-meet-5Fra en eks-sherry butt.

Nese: Bakte epler, hint av svovel. Vann forsterker svovelen og gir nytent fyrstikk.

Smak: Sherrytønne. Med vann blir den bedre og får krydder og også her nytent fyrstikk.

Kommentar: Dette er godt. Ikke himmelstormende, men godt nok til at jeg egentlig kunne tenkt meg en flaske. Siden jeg sjelden lar meg imponere av rene eks-sherrytapninger for tiden var dette et hyggelig bekjentskap.

Macallan 25 år Adelphi for Whisky-Meet 52,5 %

whisky-meet-35Destillert 1988, fra en sherry butt, fat nummer 13931. Grunnen til at det er bare 108 flasker er at Adelphi tappet en stor del av fatet i fjor når whiskyen bare var 24 år, men gikk med på å la litt ligge til den hadde tippet 25 år for Whisky-Meet varianten.

Nese: Sitrus, krydder, enebær, plomme i madeira, balsamicoeddik. Tørr sherry, nesten mot såkalt «cooking sherry». Med vann får jeg tørt «røykpreg», litt sigarrøykaktig, og en eim av brent gummi.

Smak: Liiiitt mye eik for meg, men eika har gitt mer bitterhet enn gummipreg, selv om det er en anelse brent gummi også her. Sherry, rosin og mørk sjokolade. Vann henter fram maltpreg.

Kommentar: Herlig nese, litt skuffende på smak. Jeg blir ikke helt overbevist og konklusjonen er at det ikke gjør meg noe at den sannsynligvis allerede er utsolgt.

whisky-meet-34

Arran 16 år 1996 Cask #1296 52,5 %

Fra et sherry hogshead, tappet for Jærens ærverdige forening for Uisge Beathas fremme.

Nese: Umiddelbart ganske kraftig spritstikk, men også fruktighet (epler?) og vanilje. Litt vann gir meg melkesjokolade, men jeg må ha i mer. Etterhvert får jeg eik, tørket aprikos og sitron.

Smak: Eikebitterhet og epletre. Trenger vann. Med nok vann finner jeg sødme bak bitterheten og fruktigere noter. På ettersmaken får jeg tørket frukt og krydder.

Kommentar: Sherryen har ikke kamuflert spriten her, i alle fall. Jeg synes den trenger mye vann. Nesa er fin og kompleks, på smaken har den litt mye av den bitterheten jeg ofte finner i Arran. Ettersmaken er veldig god, jeg blir sittende å smatte. Jeg hadde nok ikke kjøpt en flaske selv hvis jeg hadde hatt mulighet, men det var veldig morsomt å få smake denne.

Takk til Malt Hans for smaksprøve!

Gjoleid sherrylagret 47 %

Eks-oloroso sherry, amerikansk eik, 500-litersfat. Lagret 3,5 år. Malt: Pale barley, pale wheat, beach wood smoked barley. Fatnummer 9305.

gjoleid_sherryNese: Werther’s original fløtekaramell. Smør(syre). Litt rosin.

Smak: Først tror jeg den skal følge opp nesa, men når den treffer tunga skikkelig smaker det skarpt med en avslutning som mest av alt minner om varm plastikk, badeball eller noe sånt.

Kommentar: Hverken lukt eller smak endrer seg nevneverdig med vann. Lukta er god, men, altså, det er mye fint å si om badeballer, men jeg har ikke lyst til å drikke dem. Om det er dette ene fatet eller om spriten bare ikke kler sherryfatslagring vet jeg ikke, men det er i alle fall helt klart at bourbon-versjonen vinner med klar margin.

To Glengoyne enkeltfatstapninger

Disse to ble servert på ekstramøte i NMWL Trondheim tirsdag 29. oktober. Desverre var jeg mer glad i sherry-preget whisky før, og selv ikke Elisabeth Andersens vakre ord kunne overbevise meg om disse fatenes uovertreffelighet.

Glengoyne 10 år Single Cask eks sherry butt, 59,8 %
Fat nummer 1181, destillert 12. september 2000, tappet oktober 2011
Nese: Sherry, rosin, lær. Med vann: Litt pepper/chili.
Smak: Tørt lær, gummi, røde bær.
Kommentar: For mye sherryfat for min smak. Blir mye bedre med litt vann, men det hjelper bare delvis på smaken.

IMG_4828

Glengoyne 15 år Single Cask europeisk eik, eks sherry hogshead, 55,7 %
Fat nummer 2112, destillert 26. oktober 1995, tappet oktober 2011
Nese: Mye friskere enn tiåringen. Litt ølpreg. Med vann: Fruktigere, eple.
Smak: Pepper, tørrhet. Med vann: Demper seg, får litt fruktighet.
Kommentar: Sær smak. Ikke godt, men fryktelig interessant. Drikkelig med vann, men jeg sliter med å finne «jordbær og fløte», som er det Elisabeth reklamerte med.