Julekalender 2015 luke 9

luke9

Farge: Rav

Nese: Pærer, eik, plommesyltetøy, epletre. Med vann kommer det milde røykpreget fram på nesa også. Vanilje og melis. Fortsatt pære.

Smak: Pæresyltetøy, vanilje, et hint av røyk. Med vann litt menthol, krydder (pepper?) og eik.

Kommentar: Dette var ganske godt, men jeg klarer ikke å si jeg kan plassere det. Men, ok, eks-bourbon, til tross for fargen (eller en miks, muligens), 50ish prosent og rundt 16 år? Jeg tenkte på Glenlivet Nadurra, av en eller annen grunn, men den er det vel ikke noe røyk i. Et nærliggende, på flere måter, alternativ er Balvenie. Jeg tror vi er i Speyside, i alle fall.

Fasit: Damn, I’m good. Hadde jeg truffet like bra hver dag hadde jeg meldt meg på konkurranser i blindsmaking mye oftere. Bommet rimelig heftig på prosent, da, men dette er altså Balvenie 16 år. Som ganske riktig kommer fra en miks av fat, og med 1st fill bourbon er det ikke helt sjokkerende at den har tydelig preg av det.

Dufftown Glenlivet 8 år 40 %

I likhet med Aberlour Glenlivet er dette en gammel tapning (også denne 75 cl) fra Dufftown, og har altså fint lite med Glenlivet å gjøre.

IMG_8366

Nese: Mørke karameller og tørkede tranebær. Med mye vann får den litt maltpreg og hint av frisk frukt.

Smak: Mer mørke karameller og litt melkesjokolade. Fint lite utvikling med vann.

Kommentar: Denne skiller seg fint lite fra den generelle oppfatningen av Dufftowndestilleriet, de lager helt grei, men utrolig kjedelig whisky.

Mortlach 1995 18 år Svenska Eldvatten 56,4 %

Destillert juni 1995, tappet april 2013 lagret på et sherry hogshead med fatnummer #142102.

Nese: Eik, litt sedertre, veldig «fat» på sett og vis. Malt, eplekompott og blå druer. Med vann kommer sitrus, sitron og lime, mer hageeple og malt.

Smak: Malt, litt emmen frukt, overmoden mango. Med vann minst like mye emment og hint av babyspy. Med mer vann blir det mye bedre, da finner jeg lett krydder, fat og litt bitterhet.

Kommentar: Litt forstyrrende smak uten/med lite vann, men den har nydelig nese.

Glenfiddich The Original 1963 40 %

Glenfiddich The Original 1963 er en tapning som ble lansert i fjor høst i utvalgte markeder, men ligger an til å komme på polet i november. Det er et forsøk på å gjenskape en 1963-tapning av Glenfiddich, den første singlemalten som ble lansert på verdensmarkedet (altså utenfor Skottland). «Malt master» Brian Kinsman har noset og smakt den orginale 1963-varianten og skapt denne «kopien».

tasting_room-9Nese: Litt newmakepreg, mye malt, varme og litt fuktige treplanker, etterhvert brunt sukker og appelsin. Med vann framstår den som «modnere», newmakepreget forsvinner og jeg får sitrus (sitron) og fruktblomster.

Smak: Malt, malt, malt. Med vann kommer appelsin og appelsinskall og et hint av kanel.

Kommentar: Skoleeksempel på «maltwhisky». Fatpreget er dempet til det ekstreme, men whiskyen smaker ferdiglagret (om den lukter litt vel ungt). Burde nesten hatt en flaske bare av den grunn, for demonstrasjonshensyn. Den er også ganske god, rett og slett. Og for en gangs skyld føles ikke Fiddichs vanlige 40 % som en utvannet demper på stemningen.

Mortlach 1978 20 år Rare Malts 62,2 %

Nese: Appelsinmarmelade og grillmarinade. Syltetøy laget av mango og annen tropisk frukt. Med vann finner jeg mørkbrent kaffe, sukat og rabarbragrøt.

Smak: Sukat og rosiner. Krydder og appelsinmarmelade. Mango chutney. Kaffe. Brent sukker med vann, mørk sirup og grillet mango. Lang ettersmak med kaffetoner og sirup.

Kommentar: Nam. Now we’re talking. Dette er noe å skrive hjem om, særlig siden det ikke er noen sherry-bombe og Diageo-tappet Mortlach har gjerne vært det. Blodfans vil kanskje savne kjøttpreget som ofte finnes i Mortlach, men her er det så mye annet for nesa og ganen å leke seg med at jeg ikke savner noenting.

Takk til IvarA for smaksprøven.

Lesestoff til helga #66

Dufftown: Travelmag har vært i Dufftown. Cue reisefeber.

Oslo: Lovløs har lansert sider, den er nå på vei ut i Oslo (de later til å kjøre «Møte opp og selge seg inn direkte»-linjen til utestedene). Jeg vil smake, men inntil jeg får mulighet kan jo dere som bor i nærheten av hovedstaden gjerne komme med tilbakemelding. Foreløpig tilgjengelig på Tøyengata Bodega, Gaasa, Pauls Boutique, Blå, Revolver og snart Würst.

Islay: Scotsman Food & Drink har intervjuet Mickey Heads, destillerisjefen på Ardbeg. Fin lesing å starte helga med. (Via Ivar’s Whisky & Food)

Skottland: Visit Scotland feirer Whisky Month, og har i den anledning blant annet et galleri med flotte bilder og en video på YouTube om whiskyproduksjon som kan være verdt å få med seg:

Norge: Hvordan er det å være vindame på ølkurs? En versjon kan du lese hos I Glasset, som har vært på ølkurs hos ølakademiet.

Telemark: Skumbag har vært på besøk hos Lindheim Ølkompani der spontangjæring står på programmet.

annoying

Ukas blogg/nettside: En blogg på engelsk denne uka. På My Annoying Opinions finner du smaksnotater for whisky, men også lengre innlegg med meninger (irriterende eller ikke kommer vel an på synsvinkelen) om whiskyindustrien. I tillegg finnes restaurantanmeldelser (som jeg scroller glatt forbi, siden restaurantene ligger litt utenom de områdene jeg normalt beveger meg i) og oppskrifter på diverse indisk mat (som jeg allerede har testet noen av).

Mortlach Rare Old 43,4 %

Etter å ha vært en «ukjent perle» i alle år, en av mange Flora & Fauna-tapninger som aldri var tenkt å selges til et bredt marked, har Mortlach fått sin obligatoriske image makeover og for et år siden ble den nye «rangen» lansert. Siden jeg har vært lite interessert i å kjøpe hele flasker for å få testet tapningene har det drøyd før jeg fikk smakt noen av dem, men på TWF bød det seg en anledning. Jeg har ikke noe prinsipielt mot NAS-tapninger, og synes mange av dem er utmerkede, men jeg HAR noe i mot markedsføringsjippo, og å kalle en NAS «Rare Old» kan ikke kalles annet. Likevel er det selvsagt hva innholdet i flaska smaker som er det viktige, ikke hva som står utenpå. I motsetning til den gamle standardtapningen, sherrymonsteret av en 16-åring i Flora & Fauna-drakt, er Rare Old en vatting av både eks-sherry og eks-bourbon.

mortlach-1Nese: Smørkaramell, tørr bjørkeved, korianderfrø. Med litt vann gir den tørkede aprikoser og en eim av, vel, spy. Det forsvinner heldigvis igjen med litt mer vann, og også på lukta dukker mørk sjokolade opp.

Smak: Førsteinntrykket er av litt ung whisky, med lett bitterpreg fra eik. På ettersmaken kommer bitter, mørk sjokolade og avslutningen er ren eik. Med vann får smaken et litt ubestemmelig krydderpreg, sjokoladen blir hengende, det samme blir bitterheten.

Kommentar: Tja. Sist jeg smakte 16-åringen var jeg vel ikke direkte overstrømmende, men den hadde i det minste særpreg. Det jeg først og fremst tenker om Rare Old er at den er kjedelig, den har en stil som er gjort før, og bedre, av andre. Vondt er det ikke (når spypreget forsvinner), men kjøpe en flaske til 550,- for en halvliter? Sorry, det hjelper ikke at flaska er ganske kul, så mye er ikke whiskyen verdt.

Mortlach 1993 14 år Duncan Taylor NC2 58,9 %

Tappet 2007, fatnummer 6550.

burns-4Nese: Fersken og malt. Vannmelon? Med vann får den litt blomsterpreg, syrin eller noe sånt, og mer frukt, epler og pærer.

Smak: Litt uggen bismak. Lett eik, vanilje og malt. Overmodne bananer. Et lite hint av svart pepper. Tar mye vann, men endrer seg minimalt.

Kommentar: Friskere lukt enn smak. Helt grei, men jeg har drukket langt bedre Mortlach. Den er vel neppe tilgjengeling lenger, heller, hele 8 år siden den ble tappet, og det er det ingen grunn til å være spesielt lei seg for.

Singleton of Dufftown Spey Cascade 40 %

Nese: Grønne epler, malt, lite hint av fusel. Mer epler med vann og noe mer floralt, epleblomster.

Smak: Litt generisk whisky, men ok. Gule epler, malt og fusel. Lite forskjell med vann, men fuselpreget blir hakket tydeligere.

Kommentar: NAS og veldig ungt preg, men på såpass kjedelig sprit er litt fusel nesten en fordel, så lukter og smaker det i alle fall noe. Jeg hadde håpet å bli positivt overrasket, men det skjedde ikke. Spey Cascade smaker langt fra vondt, men den er like kjedelig som det meste fra Dufftown distillery og jeg ble ikke overbevist om at det var bryet verdt å smake på Sunray og Tailfire, de to andre NASene fra Dufftown når mengden andre interessante whiskyer var så stor.

Bilde glemte jeg å ta også, men her er Sunray i hendene på "barsjefen" til aktuell bar på OWF.
Bilde glemte jeg å ta også, men her er Sunray i hendene på «barsjefen» til aktuell bar på OWF.