Timorous Beastie 40 år 54,7 %

Når Douglas Laing skulle lansere sin Timorous Beastie 40 år avholdt de en konklurranse på Facebook der x antall mennesker ble trukket ut til å få en sample i posten. Det var deretter meningen at disse skulle smake på samplen, skrive smaksnotater et eller annet sted, sende DL lenke og en av disse igjen skulle vinne en hel flaske med god(?)sakene. Vel, det har seg slik at jeg var en av vinnerene i første runde. Men smaksprøven ankom med MyPack eller hva de nå heter og utleveringsstedet deres ligger ikke så fryktelig praktisk til for min del, så det tok halvannen uke eller noe slikt før jeg fikk hentet pakken. Og når jeg sjekket eposten jeg hadde fått med instruksjoner viste det seg at fristen for å levere smaksnotater allerede var gått ut. Så da havnet smaksprøven sammen med de andre smaksprøvene som venter på oppmerksomhet, og der har den stått siden.

Nese: Aprikos og honning. Ganske tydelig eik, men på en god måte. Stein fra steinfrukt. Med vann noe tørket frukt, og hermetiske fersken.

Smak: Litt lukket. Eik og noe fruktig, men mye mindre enn på nesa. Veldig tydelig alkohol. Tørket frukt med vann, men også en ganske skarp, litt bitter eiketone. Den blir mindre skarp med enda mer vann, men forsvinner ikke helt. På ettersmaken er det mest eik og ørlite frukt.

Kommentar: Nydelig på lukta til å begynne med, men den følger ikke helt opp, smaken skuffer i alle fall. Jeg hadde nok klart å drikke opp flaska om jeg vant den, men som det er er det egentlig vel så greit at den sannsynligvis gikk til en mer entusiastisk vinner.

Rock Oyster Cask Strength 57,4 %

Nese: Smørkaramell, et eller annet krydder, muligens laubærblad. Med vann synes jeg det lukter litt våt ull, og pepper. Med enda mer vann dukker røyken opp.

Smak: Overmodne pærer, litt karamell, hint av røyk og … tang? Karamell med vann, med pepper. Med mer vann får den et preg av kalk.

Kommentar: Slett ingen dum dram. Mye som skjer, kanskje nesten i overkant mye, det blir til tider litt sprikende. Men kjedelig er den i alle fall ikke, og godt synes jeg det er.

St. Magdalene 1982 26 år Old Malt Cask 50 %

Destillert september 1982, tappet oktober 2008. DL ref 4712.

Nese: Sprit, lett sitrus og lett maltpreg. Trenger vann! Se der ja, mye bedre med noen dråper vann. Eika er tydelig, i tillegg finner jeg appelsinmarmelade og kalk.

Smak: Malt, eikeplanker, plommekjerner. Med vann blir den rundere, med kalk, mer eik (inkludert en bitter tone) og fruktkompott.

Kommentar: En helt grei dram, men ikke noe som får meg til å gråte over at St. Magdalene ikke eksisterer lenger. Takker ikke nei til påfyll, men tar like gjerne noe annet.

Highland Park 1991 21 år Director’s Cut 53,6 %

Destillert februar 1991, modnet på en refill butt, tappet oktober 2012. DL Ref #9200.

img_2140

Nese: Syrlige plommer, støvete kanel, eplekompott. Med vann kommer noe skogsaktig, løvskog, eller kanskje simpelthen mose.

Smak: Plommer, epler, treverk og appelsinmarmelade. Ganske søtt treverk på ettersmaken. Litt lett røyk dukker opp med vann, noe nøtteaktig og litt krydder, kanskje til og med pepper. Fortsatt tydelig, men ikke plagsomt, treverk på ettersmaken.

Kommentar: Riktig så godt. En litt utypisk Highland Park, men ikke helt fri for destillerikarakter. Jeg likte den best uten vann, den hadde litt mer oomph da. I alle tilfeller en dram det er verdt å få med seg.

Takk til Stian for smaksprøven.

Laphroaig 2005 8 år Provenance 46 %

Provenance er en av seriene til Douglas Laing, gjerne billigere, og dermed ofte yngre, whisky enn f.eks. Old Particular. Denne Laphroaigen er destillert høsten 2005 og tappet våren 2014.

IMG_1961

Nese: Peat, motorolje, jod. Enda bedre med vann, fersken dukker også opp.

Smak: Sotete pipe, frukt (aprikos?) under, nedrøkt rød murstein.

Kommentar: Laphroaig slik Laphroaig skal være. Mangler bare litt på det medisinale for å være 100 % old-school. Særdeles drikkelig.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Clynelish 18 år Old Particular 48,4 %

Old Particular er en av seriene til den uavhengige tapperen Douglas Laing. Whiskyen på dette Clynelishfatet som var et refill hogshead, ble destillert april 1997 og tappet mai 2015. Fatet gav 216 flasker, hvorav i alle fall en del er tilgjengelige på Vinmonopolet. Den har referanse DL10770.

IMG_1953

Nese: Frukt og bær, stikkelsbærbusk, grønne epler. Med vann blir det enda friskere fruktpreg.

Smak: Pepper, masse sødme, fat også, litt uggen eik, kanel.

Kommentar: Ikke erketypisk Clynelish, men kompleks og veldig god.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Rosebank 1990 20 år Old Malt Cask 50 %

Nese: Først et litt skarpt alkoholstikk, dernest malt og høy eller gress og et ganske lett krydderpreg av korianderfrø, samt et hint av menthol. Vann åpner for et floralt preg, ringblomster er det ordet som datt ned i hodet på meg, og kanskje noen bærbusker og roseblader også.

Smak: Varme, malt og maltsukker. Etterhvert et relativt behagelig bittert trepreg i svelget. Med vann legger det bitre preget seg i hele munnen og tar over smaksbildet. Bak bitterheten ligger et blomstrete parfymepreg, som er mindre behagelig på smak enn på nesa.

Kommentar: Nydelig nese, god, men litt kjedelig smak uten vann, ikke særlig god smak med vann. Ingen vinner, altså, men jeg skal bruke en stund på å lukte meg ferdig med resten av smaksprøven.

Glenburgie 1992 21 år Old Particular 51,5 %

Destillert mai 1992, lagret på en refill barrel, tappet september 2013, DL Ref 10036.

Nese: Ekstremt botanisk, gin-aktig, med einer og lakris i rikt monn bunnen. Vann forsterker einerkvist og furunål, men lakrisen ligger der også fortsatt.

Smak: Pastis, anis, lakris. Er dette whisky? Et bittert anslag, og eik ut i kantene av munnen. Det blir om mulig mer lakris med vann, flytende lakrissukkertøy, tyrkisk pepper løst opp i sprit.

Kommentar: Den blir ikke hvit når jeg tilsetter vann, så da er det vel kanskje ikke pastis? Jeg hadde aldri i livet plassert det som whisky i en blindtest, likevel. Men det er jo godt, så sånn sett har jeg ikke noe å klage på. Råvarepreget er lik null, men joda, jeg hadde ikke hatt noe i mot en hel flaske.

Takk til Stian for smaksprøven.

Julekalender 2015 luke 3

luke3

Farge: Lys strågul

Nese: Pæreis, hermetisk fersken, Haribo-fersken, tørr eik. Med vann blir den mindre godteripreget og får vanilje og friske pærer på nesen.

Smak: Eik, babyspy, lett metallisk preg. Med vann forsvinner spypreget (heldigvis), og jeg får mer krydder fra eika, korianderfrø og litt ingefær.

Kommentar: Ganske alkoholsterk. Smaken uten vann er ikke behagelig, men med vann blir det straks langt bedre. Jeg har virkelig ingen anelse om hvor vi skal hen med denne, men tipper den er over 46 %, og aldersmessig tidlig i tenåra. Og, ja, eks-bourbon.

Fasit: Cragganmore 1997 for Frank Znort Quartet. Den har jeg jo drukket før, og da med langt mindre spennende notater. Interessant.

Talisker 5 år Douglas Laing Premier Barrel Selection 46 %

talisker_stills

Nese: Einerbær og bak der lett røyk. Mye av einerpreget forsvinner med vann, men røyken henger i sammen med grillet mango. Fusel dukker opp også.

Smak: Ung sprit, einerbær og røyk, men på smaken er røyken dominerende. Med vann blir den søtere, litt brunt sukker og søtlig røyk.

Kommentar: Enkel, men på mange måter ganske god. Jeg begynte først å lure på om jeg hadde plukket meg et brukt glass for det luktet nærmest gin, ekstreme mengder einer på nesa før vann.

Takk til Ragnar for smaksprøven.