Æblerov Frankofil (2015) 5,9 %

Villgjæret dansk sider, med Holsteiner Cox, Clara Friis og diverse franske sidereplesorter i miksen.

Nese: Tørt og epleaktig. Epleskall.

Smak: Som å spise eplekart fra hagen, syrlig og tørt, men masse eplesmak.

Kommentar: Jeg har samme innvending til denne som til Benene på nakken. Gjæringen har omgjort sukker til alkohol og dermed fjernet sødmen, men later ikke til å ha tilført noe smak (eller lukt). Absolutt drikkelig, men litt skuffende.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Æblerov Benene på nakken (2015) 5,9 %

Villgjæret dansk sider.

Nese: Fra et stykke unna glasset lukter det mørkerøde kjøpeeplersom nettopp er blitt bitt i. Ganske søtt, en litt bruspulveraktig eplearoma. Men med nesen ned i glasset er saken en annen. Her lukter syre. Litt umodne norske hageepler.

Smak: En enorm smak av bare nesten modne hageepler. Syrlig og tørt langs tunga.

Kommentar: Det smaker epler og det er ikke søtt. Men likevel har jeg tenkt å klage, for… tja, det smaker liksom ikke sider. Er jeg vanskelig nå? Det er ikke det at det ikke er godt, men jeg savner et eller annet udefinerbart. Jeg mistenker at det har noe med epletypen å gjøre.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

So Brutal!!! Æblerov Vild Dansk Cider 5,9 %

Økologisk villgjæret dansk sider. Litt i overkant karbonert (ettergjæring på flaska?) da det var mer enn litt fontenetendenser ved åpning.

img_5833

Nese: Eple! Litt voksaktig. Eplebinge i kjeller for vinterlagring.

Smak: Tørre, syrlige grønne epler. Epleskall.

Kommentar: Mye syre, men også nok tørrhet og eplesmak. It’s a winner.

Kjøpt hos Holm Cider, København.

Coisbo Funky Pink 4 %

Eplesider med granateple.

villogsyrlig2015-7

Nese: Er det granateple? En veldig distinkt fruktlukt, i alle fall, jeg må visst en tur innom fruktdisken. Det nærmeste jeg kommer i eget referansebibliotek er «gammelt jordbærsyltetøy» blandet med bakte epler. Det høres jo søtt ut, men lukta er ganske frisk.

Smak: Frisk eplesmak med… tja, la oss si granateple.

Kommentar: God, men… kanskje litt for lett og frisk etter Dupontene. Litt: Why alchohol?

Smakt på Vill & syrlig 2015.

To såkalte sidere med hylleblomst

IMG_8457Briska Äppelcider med smak av fläder og Somersby Elderflower Lime, begge på 4,5 %, head-to-head. Spenningen er til å ta og føle på.

Den mest åpenbare forskjellen er fargen, Briskaen er likblek sammenlignet med Somersbyen. På lukta er det lite som skiller, de lukter i det hele tatt ikke så mye noen av dem. Legger jeg godviljen til kan jeg kanskje kjenne et snev av hylleblomst, men det er ikke noe jeg ville bemerket om ikke jeg lette etter det. Smaksmessig er det ikke stort bedre, det smaker Mozell, med et snev av noe som sikkert skal forestille å være hylleblomst. Briskaen er hakket friskere i smaken og «vinner» helt klart testen, men ingen av dem kan karakteriseres som noe annet enn brus med alkohol.

Lille Gadegaard Bornholmsk Whisky Nr 3 51,5 %

Lille Gadegaard er en vingård, men i 2005 startet de med whiskydestillering. Det er maltwhisky det er snakk om og den lagres på franske eikefat som har vært brukt til vingårdens rødvin først.

IMG_8367

Nese: Relativt rått, med eiketoner og aceton. Med vann blir brent gummi lett overveldende på nesa.

Smak: Tobakk, lett aceton, eik og brent gummi. Rosiner eller andre tørkede frukter på ettersmaken. Fint lite utvikling med vann.

Kommentar: Her har vi et eksempel på hvor galt det kan gå med hurtiglagring, denne er både for ung (noe nesa vitner høyt og tydelig om) samtidig som den er overeika. Jeg tror kanskje spriten i bånn er helt ok, men det er vanskelig å si noe særlig om den, for den slipper ikke til. Smaken er bedre enn lukta i denne utgaven, tobakkspreget redder den fra å være udikkelig.

Somersby Blackberry i to varianter

Jeg har egentlig gitt opp å teste swedish-style såkalt-sider, men av diverse årsaker har vi endt med to Somersby Blackberry i lageret, en på 2,25 % (svensk butikkstyrke) og en på 4,5 % (fra Systembolaget). Så la oss… vel ikke akkurat se om det er drikkelig, men om det overhodet er mulig å smake noen forskjell.

IMG_8299

For å starte med det opplagte: Fargemessig er de, som dere kanskje ser av bildet, så og si identiske.

Så var det nesen: Gøysaft med en sidenote av hjemmelaget ripssaft. Hint av eple også, faktisk. Det lukter muligens bittelitt mindre av den svakeste, men det er vanskelig å bedømme. Det er i alle fall langt fra en forskjell man kunne brukt til å skille dem blindt.

Smaken: Ganske god eplebrus med bærsmak. Igjen tenker jeg at den sterkeste er hakket mer intens, hakket mer bærsmak på den. I dette tilfellet er det ikke positivt, for der butikkvarianten smaker ganske friskt av eple smaker det søtere og mer syltetøyaktig.

Og konklusjonen er: Jeg kommer neppe til å kjøpe noen av dem igjen, men butikkvarianten er ikke sterkere enn at man kan forsvare å drikke den som brus i mindre kvanta (og jeg drikker så og si aldri brus i store kvanta), så man skal aldri si aldri. Systemvarianten, derimot, den kan de ha for meg.

Kjøpt i Sverige, så vidt jeg vet.