Eric Bordelet Sidre Tendre 2014 3,5 %

IMG_8270

Nese: Fin eplelukt, litt syrlige hageepler.

Smak: Syrlige epler her også, pent balansert, frisk smak.

Kommentar: Veldig lett og frisk, men ikke så søt at det blir bruspreg, og alkoholprosenten er såpass lav at man ikke akkurat kan vente en tungvekter. Jeg liker denne godt, og veldig mye bedre enn jeg likte Bordelets Poiré Granit, så jeg er positivt overrasket på toppen av det hele. Egner seg utmerket i sommervarmen som plutselig har gjort sitt inntog i Trøndelag.

Kjøpt på Systembolaget.

Lesestoff til helga #77

Deler av den gamle tappelinja på Jämtlands, som nå altså skal skiftes ut.
Deler av den gamle tappelinja på Jämtlands, som nå altså skal skiftes ut.

Jämtland: Når vi besøkte Jämtlands bryggeri i fjor fikk vi vite at de vurderte å bytte ut returflaskene på en halv liter med 0,33-flasker. Nå er utskiftingen i gang, og i samme omgang bygger bryggeriet ut, melder ÖP. Årets juleøl skal tappes på halvlitersflasker, så det blir først på nyåret at de nye flaskene dukker opp i hyllene. Fordelen for oss på denne siden av grensen er at returflaskene hadde bryggeriet ikke lov til å eksportere, slik at det Jämtlandsølet som fant veien til Norge begrenset seg til privatimpor av øl kjøpt i Sverige. De nye flaskene finnes det ingen slik begrensning på, så da er det lov å håpe at vi kan få Jämtlandsøl her også. Blant annet har de en særdeles god «folköl»-versjon av sitt steam beer, Steamer på 3,5 %, som jeg gjerne ser i butikkhyllene.

Maine: Mainebiz har en fin artikkel om Heather Sanborn fra Rising Tide Brewing Co.

Japan: Nylig ble det kjent at Nikka slutter med singlemalt med aldersbetegnelse (Yoichi- og Miyagikyo-seriene). Nå avslører Japanese Whisky at det kommer to tapninger i begrenset opplag under disse navnene nå i høst, i tillegg til de to nye NAS-tapningene som skal være del av den normale porteføljen, en Yoichi Heavily Peated og en Miyagikyo Sherry Cask.

Storbritannia: Om du skal til Storbritannia og kunne tenke deg en tur innom en siderprodusent (eller 20) er dette et nyttig verktøy: Cider and Perry Locator. Et tips: Om du sitter hjemme og planlegger turen, ikke gi tillatelse til siden til å spore lokasjonen din, selv om du kan søke på spesifikke plasser er det lite poeng i at den faller tilbake til din geografiske plassering om du ikke sitter midt i et siderdistrikt.

Shetland: En noe forvirrende artikkel i STV News denne uken melder at den første singlemalten tappet på Shetland blir lansert senere i år. Det er ikke direkte feil det STV skriver, men saken er altså at The Shetland Distillery Company har startet gin-produksjon på Unst. På sikt vil selskapet også bygge whiskydestilleri, men foreløpig er whiskyen det er snakk om skotsk maltwhisky fra fastlandet, tappet av The Shetland Distillery Company som uavhengig tapper. Den første tapninge skal være produsert ved Portsoy distillery, som var et nytt navn for meg. Man kan jo spekulere i om det er et alias for Glenglassaugh, som ligger i Portsoy.

Trondheim: Ting går framover hos E.C.Dahls. Øl-akademiet har tatt en prat med Kristian Berger for å få en oppdatering.

Island: Great Drams har intervjuet Haraldur Þorkelsson, sjefen for Eimverk destilleri på Island som blant annet produserer Flóki whisky og Vor gin.

Oslo: Helt normalt tar kaffesnobberiet (og diverse andre hipstermarkører) såpass på kornet her at jeg er nødt til å dele, kanskje du også får deg ukas latter (med en god dose selvironi involvert, kaffesnobberi er nært beslektet med øl- og whiskysnobberi): Mann tatt med pulverkaffe på Øyafestivalen. Jeg er kaffenerd på min egen måte (kanskje blir det et innlegg om kaffe her etterhvert), men gjenkjennelsesfaktoren er nok større i overført betydning.

Hardanger Sider Kvasshovden 2014 8 %

Laget av eplesortene Gravenstein, Summerred og Aroma. Litt motstridende informasjon på flaska, foran er det (som du kan se av bildet) et rundt, grønt klistremerke med teksten «Kvasshovden Tørr Sprudlande», mens på etiketten bak står det «Søtleik: Medium». Det er ingen premie for å gjette hviket av alternativene jeg håper på.

kvasshovden

Nese: Tydelig eple og eplesyrlighet. Jeg synes også jeg kjenner et visst gjærpreg i form av nystekt formkake.

Smak: Oi. Vel, kanskje etikettforvirringen var dekkende? Søt er den ikke, men ikke tørr heller. Eller, den er både søt og tørr på en gang? Eplene er tydelige som råvare, men jeg finner også litt appelsin, eller faktisk nesten appelsinmarmelade.

Kommentar: Jo du, dette drikker jeg gjerne en 0,75 av. Eller fler. Kunne gjerne vært enda tørrere, men god som den er.

Kjøpt på Vinmonopolet (bestillingsvare, men min er plukket i hylla på Hamar).

Bonny Doon Querry? 2013 6,9 %

En slags sider laget med 62 % pære, 36 % eple og 2 % quince, eller kvede som det heter på norsk. Siden det er mest pære er det jo en perry, og tar du Qu fra quince og setter sammen med erry fra perry får du Querry, som ligner på en feilstavelse av Query, derav spørsmålstegnet. Ha, ha. Jeg er glad i (dårlige) ordspill, men selv jeg synes dette var å trekke det litt vel langt. Men «sideren» kan jo være god likevel. «Crisp in acidity and just off-dry with an unmistakable quinciness, Querry is the perfect accompaniment to, well, essentially everything,» i følge produsenten. «Off-dry» er vel ikke helt lovende i mine ører, og jeg skal teste den uten tilbehør. Vel, kanskje jeg forsøker med «ostbågar med äkta prästost» litt senere.

querry

Nese: Jeg kan ikke si jeg har noe videre forhold til kvede, men det er definitivt noe uvant over lukten her. Det lukter pære, men med en overliggende duft av… sukat? Eller kanskje dadler? Dessuten svart te. Sannsynligvis kvede, altså.

Smak: Som ventet i søteste laget. Og jeg får fortsatt daddel-assosiasjoner.

Kommentar: Sære greier, men ikke vondt. Det kan bli litt intenst med en hel flaske (og det er 0,75) alene. Derimot tenker jeg at som velkomstdrink eller til lettere matretter (forretten, f.eks.) kunne dette være et artig alternativ.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Westons Wyld Wood Organic Pear Cider 6 %

Når et britisk produkt heter «Pear Cider» og ikke «Perry» ringer det varsellamper i hodet mitt. Jeg vil i alle fall utlede at den neppe er lagd av pærer, men snarere er en eplesider «smakssatt» med noe pære, dvs. at det kanskje er 70-80 % eple og 20-30 % pære ville jeg gjette på. Uansett, eplevarianten er helt grei, men ingen stor favoritt, likevel må jeg selvsagt teste pærevarianten også.

wyldwood-2

Nese: Når jeg helte den i glasset luktet det umiddelbart veldig søtt, men når jeg stikker nesa i glasset blir jeg overrasket, for det første jeg tenker er «Orangevin?!» Det lukter noe appelsin- og appelsinskallaktid, men også med en søt pærebakgrunn, særlig helt nede ved glasskanten lukter det frisk, søt pære. Til sammenligning (ja, jeg har den i et glass også) lukter orginalen fortsatt «generisk eplesider».

Smak: Noe av det spesielle fra smaken er til stede her også. Det kan best beskrives som «søtt appelsinskall», altså appelsinskall som er søtt i stedet for bittert. Men på smaken er pærekarakteren mye mer framtredende. Omtrent like (lite) tørr som eplevarianten, det vil si tørr nok til ikke å bli brusaktig, men søt nok til å være for søt for min smak.

Kommentar: Ut fra den overraskende karakteren må jeg revurdere analysen av navnet, kanskje er dette en perry likevel, og Westons er bare bekymret for at «pear cider» er mer gjenkjennelig for et marked overflommet av svensk skvip og andre frukt- og bærvarianter? Uansett, selv om dette ikke blir noen ny favoritt (til det er den alt for søt) har den i hvert fall noe spesielt ved seg som skiller den fra mengden.

Kjøpt på Vinmonopolet.

Sidernyheter på Vinmonopolet juli 2015

Det finnes nok av gjennomganger av whisky- og ølnyheter på polet (se f.eks. her og her hhv), så jeg har ikke tenkt å finne opp hjulet på nytt, men siden jeg også har fokus på sider her på bloggen tenkte jeg å se litt på hva som rører seg på den fronten på slippet. Som vanlig er det begrenset antall nyheter, men noen er det da. Bonny Doon har jeg ikke smakt noe fra, den skal selvsagt bestilles (det vil si, den kommer på kategori 4-butikker, så det kan tenkes jeg kan få plukket den opp allerede til helga). Av de tre fra Doc’s er bare to egentlige nyheter, pæresideren er allerede tilgjengelig på 0,65-flaske (med bestillingsnummer 2035001), så jeg har lenket til mine smaksnotater nedenfor. De to andre må testes, selvsagt, selv om jeg vel ikke kan si at jeg har voldsomt store forhåpninger, bringebær høres søtt ut og humle er jeg jo liksom begrenset begeistret for. Derimot er det meget mulig det blir med noen flasker av eplesideren til Doc’s hvis jeg nå først skal bestille.

2297701 Bonny Doon Querry 2013 Bonny Doon 0,750 139,00
2035002 Doc`s Pear Hard Apple Cider Warwick Valley Wine Co. Inc. 0,355 44,9
2557701 Doc`s Raspberry Hard Apple Cider Warwick Valley Wine Co. Inc. 0,65 80,1
2828801 Doc`s Dry Hopped Hard Apple Cider Warwick Valley Wine Co. Inc. 0,65 86

Lovløs Cider 6 %

Det er ikke greit å være siderentusiast bosatt i Trondheim når det dukker opp ny norsk sider som bare er tilgjengelig på utesteder i Oslo. Etter en henvendelse til produsenten ordnet det seg heldigvis med en smaksprøve. De melder forøvrig at salget går såpass unna at de er nødt til å fokusere på å levere til de stedene de er inne hos før de gjør videre framstøt ut i landet.

IMG_7094

Først må jeg nevne at jeg synes etikettdesignen er skikkelig kul. Dessuten fikk vaskeseddelen meg til å humre: «Lovløs cider er brygget etter en ni måneder gammel oppskrift. Vi begynte med fem liter i en kjellerbod i Tøyenhagen borettslag. Med god hjelp fra cidermakeren Åge i Balestrand, har vi nå brygget 10 000 liter. Håper du liker den. Vi kan seriøst ikke drikke opp alt selv.»

Nese: Lukten fra flaska var lovende, ren, syrlig eplelukt. I glasset får jeg andre fruktige toner i tillegg, både sitron, jordbær og fersken, litt Haribo-fersken, faktisk.

Smak: Grønne og røde epler, og Pez med eplesmak (av alle ting). Frisk og fin. Betraktelig søtere enn jeg helst vil ha sideren, og jeg lurer på om det er epletypen eller om det «litt sukker» som står på ingredienslista var til søtning, ikke bare til flaskeutvikling av CO2 som jeg først antok. Når det er sagt er den langt fra brussøt, og bør fungere utmerket kald i sommervarmen (om vi får noen sommervarme, da). En litt merkelig bismak finner jeg, som jeg ikke kan beskrive som noe annet enn fluor med fruktssmak. Ikke vondt, men, som sagt, litt merkelig.

Kommentar: Jeg skal vel ærlig innrømme at jeg hadde håpet på noe tørrere, men med kjennskap til at Lovløs har solgt seg inn på diverse barer i Oslo hadde jeg vel en mistanke om at sideren ville ha mer massemarked-appeal enn de siderene jeg liker best har på det norske markedet (eller et hvilket som helst marked, forsåvidt). Men det er bra. Venn folket til at sider ikke bare smaker brus og så kan vi introdusere tørrere varianter litt etter litt og så er plutselig ekte sider blitt folkedrikke (det er lov å drømme).

Så hvor faller Lovløs på skalaen? Jeg ville nok valgt den framfor de aller fleste kommersielle engelske siderene, og DEFINITIVT framfor Magners (for ikke å nevne ufyseligheter som Kopparbergs), som de fleste steder i Norge er alternativet. Men i en opplyst verden der f.eks. Sognefjord eller Dunkerton’s Organic var tilgjengelig på barene jeg frekventerer ville de vunnet glatt. Vel, så ville jeg kanskje tatt en Lovløs likevel nå og da, for variasjonens skyld.

Jeg heier på Lovløs og satser på at suksessen blir så stor at de kan slippe en «extra dry» for oss gærninger i framtiden.

Mottatt fra produsenten, på forespørsel. Vil du smake er den i skrivende stund tilgjengelig på følgende plasser i Oslo: Tøyengata Bodega, Gaasa, Wurst, Kulturhuset, Postkontoret, Revolver, Pauls Boutique, og BLÅ.

Burrow Hill Stoke Red Bottle Fermented Sparkling Dry Cider 8 %

IMG_6755

Nese: Røde epler, vinterepler, lett hint av kanel (mulig det bare er mengden eple som lurer meg til også å lukte kanel, altså), dessuten litt «farmyard» (eller fjøs, om du vil).

Smak: Den første slurken er et sjokk for tunga, så tørr er den. Deretter begynner det å smake mer, syrlig og tørt, lett metallisk, eplene er en klar avsender. Etter noen slurker er det en viss bitterhet som legger seg bak i ganen.

Kommentar: I følge produsenten er Stoke Red varianten «bone dry and crisp» og de ljuger ikke. Does what it says on the box. Men den bitterheten på smaken ble jeg ikke helt venn med, og det er for lite annet som foregår til at den kan oversees, så det ble ingen innertier. Skulle gjerne testet produsentens andre «single variety», Kingston Black, som visstnok skal være mer kompleks. Stoke Red savnet jeg litt dybde på.