Nese: Lite
Smak: Frisk og lett eplesmak, med et lett tørt bitt.
Kommentar: Frisk og fin, men litt kjedelig.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Estisk sider. Inneholder i følge den biten av etiketten som er på engelsk eplevin, eplejuice, CO2 og sitronjuice. 95 % eplejuice, visstnok, så hva som er poenget med eplevinen sliter jeg med å forstå.
Nese: Epler, men det heller mye mot Mozell.
Smak: Litt utvannet eplemost med kullsyre.
Kommentar: Vel. Ingen stor smaksopplevelse. Vanskelig å se poenget med at det er alkohol i denne, man kunne like gjerne drukket eplemost, eventuelt gespritzt (dvs med litt Farris i).
Kjøpt i Estland.
Denne har vært lagret tre måneder på gamle calvadosfat.
Smak: Bålstekte epler, småsvidd epleskall. Fatpreget er tydelig, det er en form for spritstikk på smaken. Ganske mye bitterhet, som til en viss grad balanserer den rimelig søte eplesmaken.
Kommentar: «Sødme og bitterhet i balanse» i stedet for «tørrhet» funker, men er ikke den siderstilen jeg faller mest pladask for. Godt, men ikke løp-og-kjøp-mer-godt. Jeg har en flaske til, det klarer seg nok (men jeg tror jeg skal glemme den i kjelleren en stund).
Kjøpt på Systembolaget, bestillingsvare.
Nese: Epler og litt bruspulver med eplesmak.
Smak: Syrlig eple, noe bruspulveraktig også på smaken.
Kommentar: For lett. Den er rimelig frisk på smaken, og er syrlig/tørr til å være kommers, men det bruspulverpreget ødelegger det syrlige inntrykket litt, og det er liksom ikke så mye annet å ta tak i her. Går ned, men blir neppe kjøpt igjen.
Wassail er en «mulled cider», det vil si sider som serveres varm og som er tilsatt krydder. Wassail ble opprinnelig servert i forbindelse med det middelalderske engelske ritualet Wassailing, som var ment å sikre en god høst året etter. Les mer om wassail på nynorsk Wikipedia.
Nese: Gløggaktig, varm eplekake, muskatnøtt.
Smak: Syrlig eple med gløggkrydder.
Kommentar: Jeg har ikke drukket gløgg ennå i år, men dette er et godt alternativ. Den syrlige eplesmaken gjør drikken mindre kvalmende søt, og krydderpreget er lettere på smaken enn på de fleste gløggvarianter, det er eplene som dominerer. Hvordan Cornish Orchards sin variant står seg mot andre kan jeg ikke uttale meg om, men det ga mersmak, så jeg skal definitivt teste flere «wassailer» om jeg får anledning.
Og med nybakte lussekatter til ble det skikkelig julestemning i stua.
Nese: Røde epler, epleskall fra røde epler.
Smak: Epleskall fra dyprøde epler. Tørr, litt melen, ettersmak.
Kommentar: Og dette er liksom «medium sweet»? Viss meg en «torr» svensk sider som oppleves tørrere enn denne! Kan vi få EU-standard for disse betegnelsene snart? God sider, litt enkel, på sett og vis, men jeg tar gjerne en pint til.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnall Green, London.
Frynsegoder når gubben reiser til Riga: Latvisk sider.
Nese: Frisk lukt av grønne epler og den tørre lukta av epleskall, men med et tydelig alkoholpreg.
Smak: Gule og grønne epler, epleskall og en viss besk bittehet, litt appelsinmarmeladeaktig, men med langt mindre sødme.
Kommentar: Slett ikke dårlig. Vi spekulerer på å ta oss en tur til Baltikum med bil og ferge til sommeren, da blir det garantert med en kasse av denne hjem om jeg finner den. Nå skal jeg nyte det jeg har igjen i flaska (det er heldigvis 0,75-flaske).