Nese: Pasjonsfruktsorbet.
Smak: Eple, pasjonsfrukt og litt honning. Sorbet, men med et bittert blaff.
Kommentar: Og¨så god brus. Overraskende god, faktisk, men langt unna hva jeg leter etter i en sider.
Kjøpt i Riga.
Stikkord: cider
Dārza Sidrs ābolu 5,5 %
Nese: Gule epler
Smak: Røde epler, litt melne. Lett antydning til bruspulver. Likevel relativt tørr.
Kommentar: Ikke helt dum. Masse eple, men litt for søtt eplepreg. Veldig god brus, da.
Kjøpt i Riga.
Tālavas Sidrs 6 %
Nese: Eple.
Smak: Eple. Litt Granny Smith, litt hageeple, eller kanskje hageeplekart.
Kommentar: Fullt drikkelig, men litt kjedelig.
Kjøpt i Riga.
Happy Joe Cloudy Apple Cider 4,7 %
Produsert i Finland med den velkjente «svenske» metoden med eplevin, vann eplejuicekonsentrat og sukker, så jeg har ikke de helt store forhåpningene…
Nese: Mozellaktig med noe som kan minne om bringebær.
Smak: Mozell, men en ganske syrlig variant, tilsatt litt sitronsaft eller noe sånt. For hver slurk smaker det mer som bruspulver, selv syrligheten er av godteritypen.
Kommentar: Brus. Ikke spesielt god brus, heller. Bortkastede alkohyler. Jeg drakk ikke opp.
Færder Mikrobryggeri + Knatten Fruktgård Graff 5,3 %
Graff er i følge etiketten en drikk oppfunnet av amerikanske hjemmebryggere og er eplejuice og vørter som er blandet før gjæring. Færder og Knatten sin versjon har 50 % juice fra gravensteinepler og 50 % maltet vørter, humla som er brukt er Pacific Gem. Siden jeg er helt solgt på Lindheims Cider Weisse har jeg litt forhåpninger til denne, selv om teknikken er en annen.
Farge: Gylden, litt overkarbonert.
Nese: Svakt av eple, litt ølskum.
Smak: Epleskall og eple, litt så du venter tyggemotstand. Siderpreget er dog dempet, men jeg kan ikke si jeg merker hverken vørter (øl) eller humle nevneverdig. Det smaker dessverre mest som litt nedvannet sider (laget på rød gravenstein, for all del).
Kommentar: Litt skuffende. Ikke vondt, langt derifra, men den mangler litt på Cider Weissen. På den annen side: Jeg skal nok teste å brygge graff også.
Ace Pineapple Cider 5 %
Nese: Ananas, litt mot tørket ananas, faktisk.
Smak: Ananas og rimelig intens eplejuice.
Kommentar: For søt og for lite sideraktig til å være god som sider, men den beste brusen jeg har drukket på en stund.
Drukket fra kran på Taps.
Cider Riot Never Give an Inch
Nese: Eple og hint av solbær.
Smak: Mye tørrere enn forventet. Tørt eple med litt dempet solbær.
Kommentar: Heftigere solbær hadde vært kult. Bjørnebærene som etiketten skryter av kan jeg ikke si jeg smaker/lukter i det hele tatt, men det kan jo være derfor solbærene er dempet, det er ikke de som skulle vært i hovedsetet. Helt ok, ganske god, faktisk, men kjedeligere enn navn og konsept legger opp til.
Drukket på Taps.
Seattle Cider Co Gin Botanical
Nese: Skog. Mer furu enn einer, muligens.
Smak: Tydelig eple, mye syrlighet og en del tørrhet, men også einerbær, mer skog og rosmarin eller noe sånt.
Kommentar: Nam. Hvorfor er ikke Seattle å få på polet? Basil & Mint var bedre, mye fordi der var krydderpreget enda tydeligere, men dette er også godt, og ikke minst noe annet enn det alle andre driver med.
Drukket på Taps.
Seattle Cider Co Basil Mint 6,9 %
Nese: Basilikum, gitt. Det lukter pesto, jeg kan i grunn ikke skilne hverken mint eller eple.
Smak: Der er det eplesmak, med en fin krydring med basilikum.
Kommentar: Hm… Eplebasert fruktsalat med basilikum hadde kanskje vært en dessertidé, for dette var skikkelig godt. Forfriskende og velbalansert.
Drukket fra fat på Bror, 28. juli 2016.
Hogan’s Medium Cider 5,4 %
Nese: Lett eple med siderpreg.
Smak: Eplesider. På den tørrere siden av medium.
Kommentar: Nå er vi tilbake til ho hum. Helt ok, faktisk ganske quaffable, men spennede? Nei.
Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.