Pub-til-pub: Trondheim, take 3

(Lenke til take 1 og take 2).

Plutselig – på selveste himmelspretten – bød det seg en mulighet for en pubrunde igjen, og Eva Beate slengte seg med denne gangen også. Vi kom med bussen fra Elgeseter-siden av sentrum og hoppet av i Prinsens gate for å sprinte (med måte) rundt hjørnet til Frati, eller nærmere bestemt ØX Tap Room som ligger i kjelleren til Frati. ØX har egen inngang fra torget, men siden det regnet (derav sprintingen) gikk vi inn gjennom Frati, strenet forbi køen (vi skulle jo ikke ha bord) og ned trappen. Der ble vi stående å se dumt på hverandre, for her var det da vitterlig veldig tomt? ØX har et stort lokale, så vi hadde kanskje ikke ventet at det skulle være stappfullt, men her var det ikke kunder ved et eneste bord. Ikke var det noen bak baren, heller. Vi ruslet bort til ØX egen inngangsdør og konstanterte at den var ettertrykkelig stengt. Slukøret ruslet vi opp trappen igjen, påpekte for en fyr bak baren oppe at de kanskje burde henge kjettingen som signaliserer at ØX er stengt over trappa… og så ut i regnet med oss.

Akk ja. Vi satt kursen mot Bror, siden jeg visste de hadde et øl jeg ville smake.

På Bror var det folksomt, men vi fant da et bord og fikk kjøpt oss øl. Jeg bestilte Liefmans Yell’oh, en nyhet fra Liefmans som Bror var de første til å få på fat i Trondheim. Jeg var ikke helt fornøyd med å få is i den, men når jeg forsøkte å protestere fikk jeg beskjed om at den «skal serveres sånn». Etterpå så jeg at det sto med liten skrift i menyen, men jeg var ikke fornøyd likevel, jeg forventer faktisk å bli spurt om jeg vil ha is i colaen, for ikke å snakke om sideren eller ølen.

Nå er det første gang jeg har hatt en negativ opplevelse på Bror, og vi har vært der ganske mye, så ikke ta det som en anbefaling om å gå noe annet sted, nødvendigvis. Bror har ti revolverende tappekraner (pluss tre faste) og hyppig skifte av fat på disse, i tillegg til et omfattende flaskeutvalg. Maten er god også, jeg kunne levd bare på «sidesene» deres og vil ellers anbefale vegetarburgeren (gjerne med bacon. Ja, virkelig).

Deler av tapperekka på Bror.
Deler av tapperekka på Bror.
Vi klarte oss uansett med en liten en på Bror denne gangen. Det regnet ikke så mye når vi kom ut, men vi stakk likevel bare rett rundt hjørnet, til Habitat. Habitat er MonkeyBrews nye hjem, og har dermed «erstattet» Taps som jeg var innom på den første pubrunden i Trondheim (se lenke øverst i innlegget). I motsetning til Taps som lå litt mer avsides til for oss som ikke ferdes på Bakklandet til daglig ligger Habitat litt mer midt i smørøyet, noen kvartaler fra bussholdeplassen «min».

Habitats fasade.

På Habitat var det langt roligere. Om du stikker innom anbefaler vi en tur på toalettet (der er det nemlig David Attenborough lydspor på høytaler). Siden jeg hadde sjekket Habitats utvalg på forhånd på På kran i Trondheim (haha) visste jeg hva jeg skulle ha:

Portland Cider Co Strawperry 5,4 %

Nese: Lukter pære.

Smak: Pære, litt søtt, ikke overdrevet jordbærpreg, akkurat.

Kommentar: For søt og for anonym.

Eva drakk Jive fra Two Beers, den var litt tynn, men ellers helt ok. Ellers er det nok å velge fra her, Habitat har 23 kraner og et flaskeutvalg som ikke er til å kimse av i tillegg. Det kan også nevnes at du får pizza på Habitat, selv om jeg og Eva ikke spiste ved denne anledningen. Den er god og sjokkerende mettende (de har heldigvis egnet beholder for «doggy bag»).

Når vi var klare for å gå videre fra Habitat kom vi på at vi faktisk var så sent ute at Diskoteket kunne finne på å være åpent, så vi satte kursen dit.

Diskotekets fasade.

Diskoteket åpnet i det vi kom dit. Jeg kan anbefale toalettet der også, velg mellom Star Wars og afrikansk safari, begge med grafitti og dårlige vitser.

Tekst fra doveggen: Hvordan lager man et flyvende teppe? Med avansert matte.Ellers gjelder det jeg sa om Diskoteket i runde 1 fortsatt (igjen, se lenke øverst i innlegget). Det er lett å få beslutningsvegring her også, men jeg landet på en:

De Molen Weer & Wind BA 12,4 %

Nese: Karamell og brent sukker

Smak: Fløtemysost. Særlig på ettersmaken.

Kommentar: Litt for søt i store mengder.

Når vi kom ut fra Diskoteket regnet det heldigvis ikke, så da gikk det an å gå hele veien opp til Naboen, som hadde Sour Bananas i verdens fineste glass!

Austmann Sour Bananas 6,4 %

Nese: Syrlig og grønne bananer

Smak: Litt daft, smaker «øl» med litt preg av umodne bananer. For lite syrlig.

Kommentar: Drikkelig øl, men ikke spennende. Skuffende.

Naboen har altså vendt tilbake etter å ha vært stengt en stund. Noe oppussing er foretatt, mest merkbart for publikum er dette synet som møter deg når du kommer inn døra:

Ja, og så toalettene da. Det ble visst et gjennomgangstema for dette innlegget. Selv synes jeg det er litt skuffende at de har feiget ut av unisex-merkingen de kjørte når de først åpnet igjen, men det er bare avlukkene (og bare noen av dem?) som er merket, selve området er unisex fortsatt. Og håndvaskene er ølfat. Man må jo gi plusspoeng for slikt?

12 revolverende kraner og 12 faste skulle gi nok å velge mellom for de fleste, ellers kan man jo alltids drikke øl fra flaske også. Naboen har i mange år lidd under varierende lederskap og ugunstige økonomiske rammer. I ny drakt er puben en selvstendig enhet, og det må være lov å håpe at forholdene nå ligger til rette for litt mer stabil drift og konistent utvalg. Den som lever får se, jeg kommer neppe til å slutte å stikke innom.

Nå syntes vi nok at pubrunden hadde vært lang nok, men jeg tok en MonkeyBrew Pavlov Porter bare for å runde av kvelden, jeg hadde av en eller annen grunn ikke sjekket den inn på Untappd før.

Stassen Cidre Cuvée Rosé 7,4 %

En belgier til, altså, også denne ny på polet i mai. Denne er visstnok lagd med «unike rød-kjøttede epler». Rosa er den i alle fall til gagns.

Nese: Epler og et litt ubestemmelig «røde bær», men jeg tenker det nesten like gjerne kan være fargen som får meg til å lukte det.

Smak: Epler, og igjen det litt ubestemmelige. Ellers ligner den ganske mye på Brut, men enten er den hakket søtere eller så gjør «den røde smaken» at jeg oppfatter det sånn, og etter en stund blir det rett og slett litt kvalmende.

Kommentar: Ikke på langt nær like god som den andre fra Stassen. Brut kommer jeg til å kjøpe igjen, denne hadde jeg ikke videre lyst til å drikke opp når jeg hadde tømt ett glass, så da gjorde jeg ikke det.

Stassen Cidre Brut 7,4 %

Nyhet på polet i mai. Cidrerie Stassen ligger i Belgia, i d’Aubel dalen, og har holdt på å lage sider siden 1895, så de er ikke akkurat nybegynnere. Cidre Brut er lagd på en blanding av eplejuice og litt pærejuice.

Nese: Ganske tydelig alkoholpreg når flasken var helt nyåpnet. Etter en liten stund i glasset forsvinner det, og alt som er igjen er et ganske svakt eplepreg.

Smak: Vel, det var annerledes. Eple og noe annen frukt, kanskje galiamelon eller noe sånt. Helt klart alkoholholdig, ingen forsøk på å late som den er eplemost her. Det er noe som minner om den franske stilen, som jeg alltid oppfatter som krydret, men det er ikke på noen måte utpreget. Frisk og ganske tørr, med et hint av tretoner.

Kommentar: Belgisk sider, altså. Jeg tror jeg kan bli venner med dette. Jeg er fristet til å kalle det en mellomting mellom engelsk og fransk, men det er mulig belgierne ville ta det som en fornærmelse. I alle fall, absolutt et hyggelig bekjentskap.

Backyard Brew Applecart Dry-Hopped Flavoured Cider 0 %

Denne dukket ganske nylig opp i Systembolagets alkoholfrie sortiment. Alkoholfri, humlet sider? Man kan vel si jeg har begrensede forventninger. Backyard Brew er forøvrig et av Carlsberg Sverige sine varemerker, så det er ikke fullt så spennende som det høres ut, det heller.

Nese: Det lukter eplemost av relativt god kvalitet med et lett floralt innslag.

Smak: Vel. Epler. Grønne sådanne. Og litt… te, kanskje?

Kommentar: Det er vel dumt å være skuffet over mangelen på humlepreg når man ikke liker humlepreg på sider, men, altså. Hadde det ikke stått noe om humle på etiketten hadde jeg vel ikke lett etter den, og da hadde dette enkelt og greit framstått som eplejuice. Ganske god eplejuice, forsåvidt, men sider? Nei.

Hardanger Sider Sprudlande (2016) 8 %

Nyhet på Vinmonopolet 5. mai 2017.

Nese: Gjær, eplesødme.

Smak: Gjærbakst, noe eple og epleskall, en del fruktsødme.

Kommentar: Langt bedre enn jeg egentlig forventet når beskrivelsen var medium sødme. Det er opplagt sødme her, men det oppleves likevel relativt tørt. Sær som jeg er vil jeg ha det hele tørrere og mer funky, men dette er absolutt en sider som kan anbefales.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Tosterup Premium Cider 3,6 %

Nese: Røde epler og voks, litt plast-aktig, faktisk.

Smak: Røde epler, eplesyrlighet og også en del sødme. Den plastaktige voksen finner jeg dessverre igjen også på smaken, det minner mest av alt om badeball.

Kommentar: Sideren er for søt for meg i alle fall, men plast har altså aldri vært noen vinner på smaksfronten. Bak der finnes en ganske ok, om litt for lite tørr sider, men når det smaker og lukter som om noen har oppbevart den på plastdunk i sola hjelper det så lite.

Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalg.