Caol Ila 1978 23 år Rare Malts 61,7 %

Nest siste slant av en flaske som har vært åpen noen år, så den er godt luftet.

Nese: Tørr røyk, aske. Vann henter fram sitrus (sitron) i tillegg til røyken, som får mer torvpreg.

Smak: Røyk, lett eikepreg, hint av babyspy. Med vann blir den hakket mer kompleks, noe krydder dukker opp; muskat og svart pepper. Fortsatt (torv)røyk som hovedsmak.

Kommentar: Glatt verdt de 64 GBP vi betalte for den i 2003, men kanskje ikke de 440 Euro Whiskybase oppgir som «average value» i dag. Klassisk Caol Ila, forsåvidt, men dermed ikke videre kompleks. God, for all del. Jeg skal drikke den siste drammen med andakt.

Caol Ila 1984 30 år Cadenhead 56,2 %

img_1697

Nese: Dempet røyk, syrlig fruktighet, umodne bananer. Med vann finner jeg tørket ananas, litt honning og korianderfrø. Blaff av noe spyaktig ødelegger inntrykket litt.

Smak: Sotet peis, fuktig treverk, tørket frukt (epler?) og et forbigående hint av spy. Vann forsterker røyken, men den underliggende fruktigheten er der forsatt og minner enda mer om epler nå.

Kommentar: Trenger absolutt vann. Jeg smakte denne opp mot Moch, og tenkte at vinneren ga seg selv på forhånd, men nå er jeg ikke så sikker. Denne er god, men har noen unoter, og prismessig er det jo ingen konkurranse. Jeg vet hvilken det er størst sjanse for at jeg kjøper en flaske av, og det er ikke denne.

Takk til Pål Martin for smaksprøven.

Caol Ila Moch 43 %

img_1689

Nese: Søt røyk, litt tobakksaktig. Med vann dukker det opp noen sitrustoner, særlig sitron, og noe av de eplene jeg fant på smaken.

Smak: Søt røyk, epler grillet på bål, litt sot. Vann henter fram noe lett metallisk og «medisinsk» (sånn som det luktet på apotek i gamle dager).

Kommentar: Jeg er positivt overrasket. Dette er absolutt en helt grei «entry level» whisky, med noen av de bedre Islay-kvalitetene. NAS er det selvsagt, men jeg bryr meg ikke så mye om akkurat det så lenge innholdet er ok i forhold til pris, og det er det absolutt her, vil jeg mene. Jeg tar gjerne en hel flaske.

Takk til Johnny for smaksprøven.

Caol Ila 1991 11 år Signatory 43 %

Destillert 7. oktober 1991, tappet 8. mai 2003, fat nummer 14159 og 14160.

caolila_signatory_1991

Nese: Røyk og stekte, litt svidde bananer. Friskere frukt, muligens pære og melisglasur. Med vann får den ett litt jordaktig preg, eller sand og torv, kanskje, for å følge opp bildet av strand som smaken gir.

Smak: Bålrøyk, sødme, vaniljeskuffkake, saltvann og drivved. Hissigere røyk med vann, men det er godt det også. Litt krydder på røyken, chili til og med.

Kommentar: Jeg beklager å melde at denne rett og slett er veldig god. Klassisk Caol Ila with a twist. Det er jo synd, for den ble kjøpt (for 20 pund i følge oversikten vår, bare for å gni det inn) kort tid etter tappedato i 2003 hos Royal Mile Whiskies i Edinburgh, og det er neppe mulig å få tak i en til (men si gjerne fra til meg om du kommer over en kasse). Og dette er slanten. Jeg åpnet den i høst og har hatt den som kosedram noen måneder og bare ikke kommet meg til å skrive smaksnotat før.

Julekalender 2015 luke 17

luke17

Farge: Strågul

Nese: Lett malt, epler og seljekvist. Med vann får jeg litt aske og mer fruktighet.

Smak: Vanilje, malt, lett eikebitterhet, et litt innestengt preg, som et rom det ikke har vært luftet i på lenge. Mer krydder med vann, kanel og… laubærblad? Fortsatt en del bitterhet og et hint av brent fat.

Kommentar: Tja. Nå tror jeg vi er tilbake i Skottland igjen. 5o-ish prosent, 12-13 år. For bitter på smaken for å passe meg, men ikke akkurat vond, heller. Noe sier Islay, men det er liksom for lite røyk til å være det ene og for mye til å være det andre.

Fasit: Såpass, ja. Caol Ila 1983 Signatory Vintage. Jeg bommet grovt på alder og det kan forklare hvorfor jeg ikke klarte å plassere røykmengden. Her synes jeg nok det er blitt i overkant dempet etter 20 år, og er lite begeistret for de smakene som kom fram i stedet. 48,9 % var jeg til gjengjeld ikke langt unna, og Islay var det da, i alle fall.

Caol Ila Provenance Young & Feisty 46 %

I likhet med Taliskeren er det ikke batchnummer på denne, men 11.38 10.01.14 preget på baksiden av flasken.

caolila_youngandfeisty

Nese: Grillet kjøtt (svinekjøtt?), brent formkake. Vann henter fram lime og noe vegetalsk, det åpner også for et tydelig maltpreg, og nystekt sukkerbrød.

Smak: Torvrøyk, brent formkake og vanilje. Mer og mer røyk med vann.

Kommentar: Den tar MYE vann, du kan lett doble mengden i glasset. Smaken er ganske enkel, det er litt mer kompleksitet på nesen. Av denne og Taliskeren foretrekker jeg nok den andre, men dette er helt grei whisky å ha med på innerlomma på hyttetur (og perfekt format å få den i).

Caol Ila 1995 18 år Wilson & Morgan fat 10027 57,5 %

Lagret på en refill butt, tappet i 2013.

Slik kan det se ut i "the silent season" om sommeren når destilleriet stenger produksjonen for å kunne utføre vedlikehold.
Slik kan det se ut i «the silent season» om sommeren når destilleriet stenger produksjonen for å kunne utføre vedlikehold.

Nese: Røyk, kvae, vanilje og noe vinøst. Etter litt vann tenker jeg at her er det definitivt noe barskog. Grankvist og mer kvae. Litt småsvidd barskog, riktignok. Noe karamellaktig dukker også opp.

Smak: Røkte, tørkede bær. Aske. Mer ren aske og røyk med vann, og et metallisk preg.

Kommentar: På smaken er dette ganske klassisk Caol Ila, men den nesa… Ja, hva skal man si? Her kan jeg bli sittende resten av kvelden.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Caol Ila 1984 29 år Cadenhead Small Batch 55,5 %

Lagret på et eks-bourbon hogshead, tappet desember 2013.

IMG_1685Nese: Røyk, appelsinmarmelade og einerbær. Sitron, malt og frisk koriander med vann. Etterhvert også svart pepper.

Smak: Røyk, nystekt brødskorpe og mint. Med vann dukker det opp rustent jern, saltvann og metall. Mørk sjokolade og ristet korn på ettersmaken.

Kommentar: Mye uvant her til Caol Ila å være, men mye kjent også. En god, gammeldags Islaywhisky, men med nok kompleksitet til å få meg til å sitte og lete lenge etter de riktige ordene for å beskrive hva jeg lukter og smaker. Dette må kalles en fulltreffer.

Takk til Are for smaksprøven.

Caol Ila 1984 27 år Douglas Laing Platinum 52,2 %

Destillert mars 1984, lagret på et eks-sherry hogshead, tappet januar 2012.

IMG_1736Nese: Medisinsk, lett tjæreaktig, menthol og bålrøyk. Med vann dukker det opp noe søtlig, litt bivoks, kanskje?

Smak: Brannskadet medisinskap. Med vann blir det mer og mer røyk, menthol i bakgrunnen og også noe tørket frukt langt der bak. Men mest røyk.

Kommentar: Det er vanskelig å la være å like denne. Røyken er overraskende lite dempet med tanke på alderen. Price/performance gjør den det neppe veldig skarpt, Platinum pleier å koste skjorta, og med det i mente ville jeg ønsket meg enda litt mer dybde og kompleksitet, men jeg smatter meg uansett fornøyd gjennom resten av drammen.

Takk til Are for smaksprøven.

Caol Ila 1981 19 år Old Malt Cask 50 %

IMG_1616Nese: Honning, mango, røyk fra spon av or eller bøk eller noe sånt. Røyken forsterkes med vann og får også askepreg, sisselrot og svidde kvister.

Smak: Røkt, rustent jern. Grillet kjøtt. Med vann får den en uventet og uvelkommen beskhet på smaken, men også litt tjære og litt brente bildekk.

Kommentar: Nesten kaster ingen mann av hesten, lærte jeg hjemme. Det er mye lovende her, men den klarer liksom ikke helt å fullføre og ender på «Grei, men ikke mer en det.»

Takk til Geir Tore for smaksprøven.