Campbeltown Malts Festival: Glasgow til Campbeltown, og en byvandring

Å komme seg opp av sengen neste morgen var lettere enn man kunne trodd, men så hadde jeg god motivasjon. Bussen til Campbeltown skulle gå fra Buchanan klokken 9.15, og om vi ikke rakk den ville vi ikke rukket første post på programmet i Campbeltown, byvandring med Kate Watt. Vi hastet derfor ut av hotellet, vandret opp mot busstasjonen, handlet lunsj og drikke på en beleilig Sainsbury’s på veien og ankom Buchanan med relativt god margin. Men så ville vi gjerne ha kaffe og Mats ble satt til å passe bagasjen mens jeg og Eva stilte oss i kø for å kjøpe kaffe. Dessverre viste det seg at han som tok i mot bestillinger (og penger) overhode ikke klarte å holde oversikt over hva folk hadde bestilt, og det hele gikk generelt ganske treigt, det var derfor med nød og neppe at vi fikk de kaffene vi skulle ha. Men det gikk, vi fant oss plass på bussen og (jeg i alle fall) slappet mentalt av noen hakk. Med utsikt til fire timers busstur var det bare å lene seg tilbake og se på det skotske landskapet som for forbi.

I Inverary har bussen ti minutters stopp. Jeg ilte bort til Loch Fyne Whiskies for å se om de hadde noen av sine egne tapninger inne. Da det viste seg at de hadde en Bunnahabhain ble det handel, med en trepack fra Fyne Ales i tillegg. Når jeg kom ut derfra konstanterte jeg at jeg fortsatt hadde sju minutter, og dermed tid til å skaffe en kaffe, før bussen gikk videre. Effektivt jobbet, om jeg så skal si det selv.

Utsikt fra bussen
Utsikt fra bussen

Etter Inverary var bussen selvsagt innom Kennacraig fergeleie, der båten går ut til Islay, og jeg må innrømme at det var ørlite fristende å hoppe av og gå om bord, men jeg motsto, og etter hvert skimtet vi endelig Campbeltown.

Campbeltown er ingen storby, akkurat, og vi fant Earadale B&B enkelt nok, og derfra ble vi ledet rundt kvartalet til No 16 Argyll Street, der leiligheten vi skulle bo i de neste to nettene befant seg. Vi hadde observert en Cooperative-butikk fra bussen, og hadde ingen tid å miste, så vi satte kursen mot den og fikk handlet nødvendige forsyninger til frokost og snacks i et par dager. Med en halvtime omtrent til rådighet før vi skulle møte opp nede ved havna gikk jeg på leting etter Fish & Chips, og fant til slutt en åpen cafe. Maten måtte jeg riktignok ta med og spise på farten.

No 16 Argyle Street
No 16 Argyle Street

Ved turistinformasjonen nede ved havna møtte vi Kate Watt og en 15-20 andre byvandrings- (eller pubvandrings-) deltagere, klar for Whisky Impressions’ første guidede tur: Liquid History.

Kate Watt, Whisky Impressions
Kate Watt, Whisky Impressions

Kate begynte turen med å snakke om Campbeltowns historie. Jeg noterte som en gal, men tar bare med et par høydepunkter her: Rundt 1700 ble Duke of Argyle tildelt landet og beordret til å befolke det med «lowland gentlemen» (noe som selvsagt ikke betyr at det ikke allerede bodde folk i området). På grunn av whiskyindustrien var Campbeltown i 1900 den rikeste byen i Storbritannia per innbygger, med 5-6 gallons whisky i bonded warehouses, noe som tilsvarer 25 års produksjon for både Springbank og Glen Scotia i dag. De fleste destilleriene lå langs Glebe Street, blant annet alle de tre som nå er operative.

del2-13

Vi var innom tre puber på turen, The Feathers, Kilbrannan og Burnside, og fikk en «half and half» på hver, det vil si en halv pint øl og en «half measure» whisky. Whiskyen var god og pubene var trivelige, men ølutvalget var heller labert. Det gikk i Tenants og Guinness, samt en som var ny for oss: Heverlee. Ny, men ikke noe positivt bekjentskap. Likevel, det var en særdeles trivelig vandring og noe jeg definitivt har tenkt å gjenta om jeg får muligheten.

Vi skulle gjerne hengt med Kate og resten av følget lenge, men var smertelig klar over at vi hadde en middag vi skulle rekke og behov for å friske opp antrekket en smule før det, så vi sa takk for oss og fortet oss tilbake til basen. Middag, vel, det jeg fikk med meg av den, i neste innlegg.

Flere bilder på Flickr.

Fem Springbank fatprøver

Det viste seg å være større mulighet for å fylle sampleflasker i Campbeltown enn jeg hadde regnet med, så det ble en tur innom Bootsene (Campbeltown har to) for å sikre seg noen reiseflasker beregnet på shampo og slikt. Ikke det mest ideelle, og i alle fall ikke om samplene skal stå en stund (om ikke noe annet går galt er det alt for mye luft i forhold til whisky i disse), men bedre enn ingenting.

IMG_3804

På Springbanks åpne dag var det en bar med diverse whisky fra Mitchells. For fem pund fikk du en stripe med fem «lodd» og hvert lodd kunne byttes i en smaksprøve. Det fantes menyer, så man kunne brukt lang tid på å studere dem og velge seg drømmedrammen, men det var såpass trengsel ved baren at når jeg først fikk oppmerksomhet tok jeg like gjerne fem på en gang, og valget falt da på en gruppe fatprøver fra Springbank. Om jeg ikke har rotet til systemet mitt totalt har jeg i mine flasker merket C1-C5 nummer 22, 24, 25, 26 og 27 fra menyen (mørkt var det også, derav det elendige bildet):

IMG_3355

Springbank 1995, no. 494

Nese: Solvarmt terrassegulv av tre. Trekull.

Smak: Trelakk, eik, mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Litt endimensjonal, litt mye eik, litt lite annet.

Springbank 1999, no. 431

Nese: Murpuss, hylleblomst, vanilje og eik.

Smak: Grillet lammekjøtt, også her er det mørk sjokolade på avslutningen.

Kommentar: Bedre enn den første, og definitivt mer spennende.

Springbank 2000, no. 276

Nese: Syrin og skifer med et hint av malingsfjerner. Melkesjokolade med vann.

Smak: Skifer, eik og appelsinblomst.

Kommentar: Nå snakker vi. Denne tar jeg glatt en flaske eller fler av.

Springbank 2000, no. 746

Nese: Arve sier fersken, men vi tror det er fordi jeg karakteriserte den spesielle fargen som fersken rett før han stakk nesa i glasset. Jeg får mer assosiasjoner til fruktstein, faktisk. En litt kald, treaktig lukt.

Smak: Eikebitterhet, appelsinmarmelade.

Kommentar: Sett bort fra fargen var denne mindre spennende igjen. Jeg holder fortsatt en knapp på treeren.

Springbank 2000, no.848

Nese: Trelakk.

Smak: Vanilje, trelakk, eik, eikebitterhet.

Kommentar: Kjedelig, igjen, og ikke fryktelig godt, heller.

Campbeltown, here I come

Jeg avslutter 17. mai med å stikke fra landet i kveld, Campbeltown Malts Festival venter. Jeg er glad man ikke kan dø av reisefeber, for da tror jeg ikke jeg hadde kommet meg avgårde. Som det er har min normale søvnløshet i forbindelse med reiser slått til, sannsynligvis forsterket av tanker av typen «så må vi huske at eldstemann skal ha med skift slik at hun får skiftet ut av uniform» og «har jeg husket å levere kake?» som følger med når man har sitt første år som korpsmamma, i alle fall la jeg meg til fornuftig tid klokka elleve i går kveld og sovnet… klokka fire. Opp klokka seks, og altså hele to timers søvn som forberedelse til whiskyfestival. Vel, vel.

Snart, snart.
Snart, snart.

Jeg kommer selvsagt til å blogge om besøket etterhvert, kanskje blir det til og med et innlegg eller to i løpet av turen, men det skal jeg ikke love. Derimot kommer jeg nok til å poste bilder både på Instagram (drikkelig.no) og Snapchat (som jeg egentlig ikke skjønner så mye av, men jeg tester i alle fall):

snapcode
drikkelig.no på Snapchat

Lesestoff til helga #100

Rundt tall og greier. Sprett champagnen.

Whisky

Internett: Er du whiskynerd? Ta Whisky & Wisdoms (ganske vanskelige) quiz og finn det ut.

bergenwnb

Skottland (og Bergen): Festivalåret er i gang. Vel, ok, det var jo i gang allerede 9. januar med Arktisk whiskyfestival, men om du gikk glipp av den og ønsker å planlegge for å få med deg minst en festival i år er det på tide å følge med. Neste helg er det Bergen International Whisky & Beer Festival, og der er det på tide å kjøpe billetter, særlig til masterclasses (noen er allerede utsolgt), om du har tenkt deg dit. Ellers var denne uke uka da flere av de skotske festivalene la ut program og åpnet for billettsalg:

  • Spirit of Speyside skjer i år fra 28. april til 2. mai, programmet er lagt ut og det er bare å begynne å bestille, de mest populære arrangementene er allerede utsolgt.
  • Campbeltown Malts Festival går fra 18. til 20. mai, og også der er de mest populære arrangementene på programmet fyllt opp, men det er fortsatt muligheter for etternølere, og det er mulig det dukker opp fler punkter på programmet etterhvert. Springbank/Glengyle (Kilkerran)/Cadenhead sine arrangementer ligger på Springbank-bloggen. Whisky Impressions deltar med et par punkter, annonsert på Facebook (byvandringen er allerede fullbooket). Dette blir årets skotske festival/festival jeg må reise til for min del, og jeg har noe innihampen med reisefeber allerede.
  • Feis Ile eller Islay Festival of Music and Malt går også av stabelen i mai, nærmere bestemt 20. til 28. mai. Der er ikke programmet annonsert ennå, det står bare at det vil legges ut på nyåret (som vel er nå?), så der er det bare å følge med.
  • Arran Malt & Music Festival skjer 1. til 3. juli, og billetter legges ut 1. mars (sitt klar!), men det er en spesiell masterclass med bare 10 plasser du eventuelt må melde deg på til trekning for, les mer på Arrans blogg.

Felles for alle disse festivalene er at om du har tenkt deg dit er det første du bør gjøre å få bestilt overnatting så fort som mulig, siden antallet sengeplasser i alle tilfeller er mer begrenset enn antallet mennesker festivalen kan motta. Trondheim whiskyfestival skjer forøvrig 12. mars i år, Trøndere: sett av datoen.

Speyside: Speyside distillery skal låne 2,3 millioner britiske pund fra den skotske banken Clydesdale for å vokse, melder Herald Scotland. Akkurat hvordan de skal vokse er artikkelen noe uklar på. Chief executive for destilleriet, John Harvey McDonough, sier «Clydesdale Bank has provided funding to help us to produce and acquire more stock to meet demand as we build our brand internationally.» Å produsere mer er jo vel og bra, men å anskaffe mer virker som en rar måte å fremme eget destilleri og egen merkevare. På den annen side fungerer selskapet også som blender og uavhengig tapper, så det er kanskje den delen av virksomheten han sikter til.

Øl

Trondheim: Nyheten om at Hansa Borg kjøper seg inn I Austmann slo ned som et lyn mandag kveld. Det har vært en åpen hemmelighet en stund at Austmann har vært på leting etter muligheter for investering for å kunne realisere et større bryggeri, så egentlig var nyheten ikke så overraskende. Det blir definitivt spennende å se framover hvilke konsekvenser det får både for distribusjon og for brygging, og ikke minst for smaken av ølet (som tross alt er det viktigste). Reaksjonene på nyheten varierer, Anders har noen gode betraktninger (som vanlig), men jeg har ikke sett noen dommedagsprofetier ennå. Ølportalen har snakket med både Hansa Borg og Austmann og fått litt fler detaljer om avtalen.

Selv er jeg optimistisk og drister meg til å gratulere begge parter med avtalen. Mer Austmann til folket!

Fedje: Northern & Co utvider, fra skarve 400 liter til 3000+ liter per batch, og nytt tappenanlegg muliggjør tapping på 0,33 l flasker. Strilen har snakket med daglig leder Tone Elisabeth Irgens.

Trondheim: Det skjer plutselig så mye på ølfronten i byen at det er vanskelig å få med seg alt. Men man skal vel ikke klage. I kveld er det tre-veis bryggerikamp på Taps: Monkey Brew vs Voss vs Lindheim (bare å møte opp klokken 19.00). I morgen er det Austmann vs 7 fjell på Diskoteket (billetter kjøpes på forhånd), dit skal vi. Tidligere på dagen kan du møte bryggeren fra 7 fjell, Torvald Storaas, på Gulating. Apropos Gulating, så feirer Trondheimsavdelingen 1-årsjubileum neste fredag med Ølfestival. Er du ikke i Trondheim, sier du? Sjekk Ølportalens ølkalender, da, det skjer garantert noe i nærheten av der du er også.

Svalbard: Magasinet Reiselyst publiserte denne uka en artikkel om Svalbard bryggeri.

Oslo og Trondheim (og snart hele Norge?): Noen (jeg skulle ønske jeg husket hvem, og jeg finner ikke igjen Facebook-posten) (Jeg har fått hjelp:) Marius Thorsen i gruppa Info om ølutvalg i Oslo startet et Google kart med det klingende navnet Osloøl, la til noen steder selv og lot andre legge til fler, vips inneholder kartet oversikt over – i skrivende stund – 68 ølsteder i Oslo. Det er jo en glimrende idé, så jeg har like gjerne startet et tilsvarende Trondheimsøl-kart. Jeg har forsøkt å legge til litt mer info enn bare navn på stedet, adresse og nettadresse som minimum. Det er åpent for alle å legge til fler steder, så kom med dem.

Norge: På jakt etter nye utfordringer? Gulating søker franchisetagere.

Springbank 1992 sherry cask for Whiskykanzler.de 49,3 %

Tappet 2013, fat nummer 179.

IMG_0273-2

Nese: Karamell, bakte epler, rød Hubba bubba. Mer malt og «whisky» med vann, det dukker også opp et hint av lakris, og skifer.

Smak: Skifer,fryseris, tørkede epleskiver og sånn tyggegummi som er individuelt pakket med et klistremerke. Bitterheten kommer med vann, og eikepreget, men det er ganske nedtonet.

Kommentar: Merkelig, men god. Særlig smaken av skifer og fryseris kom som en overraskelse, det er ting jeg som regel forbinder med langt mer torvpregede whiskyer. Jeg tar gjerne en dram eller ti til av denne også, jeg, Whiskykanzler.de virker som en tapper å se etter.

Springbank 1999 Fresh rum cask for Whiskykanzler.de 57,1 %

Tappet 2013, fat nummer 307.

IMG_0273

Nese: Heftig spritstikk, rom-rosin og malt. Med vann bananskall, lett bittert trepreg, maltsukker.

Smak: Tørr ved, rompreget malt, søt (ren) tobakk og tobakksrøyk. Med vann kommer plutselig bitterheten, fudge og melkesjokolade, fortsatt med rom-rosin. Ettersmaken sitter i lenge og er sterkt godteripreget.

Kommentar: Altså, rom-rosin godter med et snev av bitterhet var slett ikke så dumt. Tar gjerne en dram eller ti til.

Springbank 12 år 43 %

Fra 1990-tallet en gang, på keramisk krukke.

IMG_0274-2

Nese: Rosin, melkesjokolade, karamellisering, stekt smør og litt eukalyptus. Vann gir mer rent sherry-preg og litt mer fusel, lett kjellerlukt, anttydning til mugg.

Smak: Brent sukker og eikefat. Med vann får jeg litt rått tre, mer fusel, karamell og sherrytoner.

Kommentar: Rar nese, men ikke vond. Fuselen er egentlig bare et pluss, det gjør whiskyen mer interessant. Helt klart verdt å holde utkikk etter disse gamle tapningene.

Springbank Sherry Wood 17 år 52,3 %

IMG_0274

Nese: Søt pandalakris, litt allsorts, appelsinmarmelade. Med vann kommer smør-delen av smørkaramell og etter en stund i glasset et snev av røyk.

Smak: Eik. Vann åpner opp for lakris og etterhvert den velkjente Springbank-bitterheten, men den er ikke overdøvende.

Kommentar: Veldig ren og elegant, litt for ren og elegant. Litt kjedelig i lengden, men god, bevares.

Julekalender 2015 luke 2

luke2

Farge: Strågul

Nese: Sitron, torvrøyk. Litt bringebær. Vanilje. Litt kaldere røykpreg med vann.

Smak: Ganske rett fram torvrøyk. Litt malt, litt sødme (maltsukker?), kanskje honning. Mer røyk og et lett krydderpreg med vann. Litt frukt med enda mer vann, muligens banan.

Kommentar: En ganske god, om enn ganske enkel dram. Røyk og malt sitter lenge i svelget. Dette kan godt være en 10-12-åring i standardserien til et destilleri, og det er nærliggende å gjette på Islays sørkyst. Ikke Lagavulin, tror jeg, kanskje Laphroaig, men den virker sterkere enn 40 %, så da må det være noe annet enn helt standard, om ikke det da er Ardbeg TEN som jo er 46 %. Men det viser seg sikkert å være en uavhengig tapning av en røyka Speysider eller noe.

Fasit: Ok, ikke en Speysider, men jeg var nok for langt vest likevel. Og det er nok for lenge siden sist jeg drakk en Longrow CV. Som altså var hva det var. Jeg kjente ikke Campbeltownpreget, men siden jeg normalt bare klarer å peke på Campeltown når det er noe jeg ikke liker i whiskyen er det kanskje like greit. Helbom vil jeg vel ikke kalle det, men det blir ikke kongepokal på meg heller.

Glen Scotia 1992-2009 Samaroli Fino butt no. 3 45 %

Denne la Stian T ut en melding om på Facebook at for kostnaden av sampleflaska og porto spanderte han gjerne på oss. Det lover jo ikke akkurat godt. Ut fra det som kom fram i tråden om lukt og smak kan man mistenke korkfeil, men jeg må jo smake på den selv i alle fall.

Nese: Tørket frukt, sherry, nøtteaktig, litt våt papp. Mye det samme med vann.

Smak: Brent, våt papp med en bismak av lakris, eik og krydder.

Kommentar: Ikke udrikkelig, men, jo, jeg vil anta at det er korkfeil på denne. Våt papp er sjelden noe godt tegn, og her er det markant både på smak og lukt.

Takk til Stian T for smaksprøven, MEN: Naboflaska kan ha vært helt ok, ikke avskriv destilleri og tapper på basis av denne. Om du har kjøpt en flaske på Vinmonopolet som lukter og smaker våt papp anbefaler jeg at du går tilbake med den og reklamerer (enten det er vin eller brennevin det er snakk om). Som regel går det problemfritt å få pengene tilbake.