Girvan 1988 Cadenhead cask sample

IMG_3568Nese: Vanilje. Litt eik. Vann henter fram litt eple.

Smak: Vanilje, eik, bourbonaktig. Med vann blir trepreget skarpere, og et hint av… nellik dukker opp.

Kommentar: Faktisk også ganske god, men definitivt kjedeligere enn Port Dundas. Kanskje jeg bør forsøke å få tak i samples av noen Cadenhead grain-tapninger.

 

Port Dundas 1988 Cadenhead cask sample

IMG_3567

Nese: Treverk og vanilje, kandissukker og… hm… tørket eple?

Smak: Ganske typisk grain, treverk, litt appelsin og appelsinskall, vanilje.

Kommentar: Det både smaker og lukter typisk grainwhisky, som jeg jo ikke er noen stor fan av, men dette er såpass godt balansert og avrundet – uten å bli dønn kjedelig av den grunn – at jeg tror jeg er en fan. Denne håper jeg ble/blir tappet som den er, for den fortjener å komme på flaske.

Sample kjøpt på Cadenheads Lucky Dip Bar under Campbeltown Malts Festival 2016.

Auchentoshan 1990 17 år Cadenhead 59,2 %

Modnet på en eks-bourbon barrel, tappet i oktober 2007.

IMG_4107

Nese: Malt, vanilje, bourbon-aktig trepreg. Noe blomstrete, syrin eller noe sånt. Litt våt papp med vann, men mest mer malt og noe syrlig, tropisk frukt.

Smak: Heftig på full styrke, mest sprit, men noe eikepreg og en vaniljebitterhet. Hm, når vannet tar bort spriten er det egentlig ikke så mye annet enn bitterhet igjen, det smaker rett og slett ubehagelig og jeg får en fornemmelse av at den svir på tungespissen.

Kommentar: Merkelig munnfølelse. Hadde jeg ikke helt dette fra en whiskyflaske selv hadde jeg lurt på om det i det hele tatt var ment å drikkes. Ikke drikkelig.

Longmorn 26 år Cadenhead Small Batch 49,5 %

frode_paa_raus-3

Nese: Smågodt; Polkagriser, Haribo fersken og sure padder. Med vann blir det mer floralt søtt, med rødkløver og løvetannblomst.

Smak: Smaker eldre, og med høyere alkoholstyrke, enn den lukter. Eikebitterhet og mandelolje, men også krydder, blant annet pepper.

Kommentar: Fantastisk nese, god smak. Jeg tar gjerne litt til…

Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.

Cooley 1992 Cadenhead Cask Sample

Hentet fra fatet juli 2013, merket med «No 664», fatnummer, muligens? I alle fall fra samme Lucky Dip Bar som gårsdagens Teaninich.

IMG_3506Nese: Spritete på en litt «kjemisk» måte, det vil si at jeg får litt løsemiddelassosiasjoner. Men jeg finner også sedertre og bakte epler. Når spriten dempes med vann forsvinner også løsemiddelpreget, og sedertreet og eplene får ta førersetet.

Smak: Mye eik, men med krydderpreg, muskatnøtt og stjerneanis, kanel kanskje også. Mye det samme med vann.

Kommentar: Førsteinntrykket var litt avskrekkende, men når den fikk litt tid i glasset ble ting straks mye bedre og det begynte å ligne mer på noe man faktisk kunne tenkt seg en dram til av.

Teaninich 1993 Cadenhead Cask Sample

Fra Cadenhead’s «Lucky Dip Bar» under Campbeltown Maltsfestival. Det funket slik at de hadde noen hundre (300ish) nummererte fatprøver, stort sett halvflasker. Du betalte fem pund, fikk trekke tre lodd og så fikk du en dram av den flaska som korresponderte med loddnummeret ditt. En genial idé, særlig for oss som lider av akutt beslutningsvegring når vi får noen hundre forskjellige whiskyer å velge mellom.

IMG_3504Nese: Sitron og noe vegetalsk syrlig, vanilje og hvite blomster. Det mest ekstremt syrlige forsvinner med vann, ellers mye det samme.

Smak: En del sitronsyrlighet som går over i en litt uggen tresmak og så avsluttes det hele med appelsin. Om noe så ble det ugne forsterket med vann. Litt råttent tre, litt eikebitterhet og litt muggen kanel eller noe sånt.

Kommentar: Like greit at det ikke er noen fare for at jeg får mer av denne. Nesa var bra, særlig uten vann, men den smaken… Ikke helt udrikkelig, men balanserer på grensen.

Glen Grant 19 år Cadenhead Small Batch 58,4 %

IMG_1950Nese: Grønne epler, lett hint av marsipan, (hassel)nøtter. Mer mot appelsin og kandisert appelsinskall med vann, etterhvert heller det mot kunstig appelsinsaft.

Smak: Lett rosin, grønne epler, litt innestengt loft. Med vann kommer eik, litt einer og malt.

Kommentar: God, men mer på det jevne enn løp-og-kjøp.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Glenallachie 20 år Cadenhead Small Batch 59,1 %

IMG_1952

Nese: Sitrongress, malt og eik. Med mye vann vrir det mot sitrus og gress.

Smak: Overeika, eikebitterhet. Med MYE vann: Mye bedre. Malt, sukkerspinn, hasselnøtter, fortsatt en del eik.

Kommentar: Bedre med vann enn uten, men blir aldri ordentlig god.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.

Lammerlaw 10 år Cadenhead’s World Whiskies 50,2 %

Strengt tatt på tide med en bottlekill på denne, den ble tappet på flaske i august 1999 og har vært åpen, vel, siden tidlig 2000-tall. Modnet på en bourbon barrel som ga 228 flasker. Lammerlaw er destillert ved Willowbank Distillery, som også prodiuserte Wilson’s og derfor også er kjent som Wilson’s Distillery, på New Zealand, og allerede når Cadenhead tappet denne var destilleriet ikke i drift, Fosters (ølmerket) hadde kjøpt det av Seagrams og umiddelbart lagt det ned i 1997.

IMG_1938

Nese: Epletrær og vanilje. Mer sitrus med vann og et snev av eik.

Smak: Litt friskt, fruktig, litt eik, med en bitter snert mot slutten. Noe fusel-aktig gjør seg gjeldende med vann, og det blir mer av bitterheten, uten at det kommer til så mye annet.

Kommentar: Kanskje har tiden på åpnet flaske gjort den bedre, kanskje verre, vanskelig å si. Nå er den mer kjedelig enn noe annet. Lite alvorlig å utsette på den, men den gir heller ingen grunn til å gråte over et nedlagt destilleri.