Bryggerifestivalen 2017

Bryggerifestivalen er godt og vel over. I følge egen Facebookstatus (der er det også en video å se om du er interessert i slikt) hadde årets festival over 13.000 gjester og fylte nesten 100.000 glass. Ikke dårlig. Som jeg postet på Facebook lå Bryggerifestivalen 2017 som venue som nummer to på Untappds liste over trending venues globalt etter London Craft Beer Festival hele helga, men en stund lørdag kveld lå den faktisk helt på topp.

kan man selvsagt påpeke at LCBF akkurat hadde hatt en pause på halvannen time. Eller at Great British Beer Festival startet noen dager senere, og den er mye større enn LCBF. Jeg synes det er morsommere å peke på at selv om LCBF hadde flere innsjekk totalt hadde Bryggerifestivalen flere unike brukere som sjekket inn: 672 unike i Trondheim mot 540 unike i London (tall hentet ut 6. august). For nettopp det er noe av moroa med Bryggerifestivalen: Det er ikke bare ølnerdene som kommer. Faktisk er vi ølnerder er en ganske liten minoritet i festivalens totale publikum. Og det er bra, for skal håndverksbryggeriene overleve og skal det fantastiske ølmangfoldet som vi ser i butikkhyllene nå være bærekraftig over tid er vi avhengige av at «folk flest» kjøper noe annet enn «den vanlige». Kanskje ikke hver gang, men i alle fall ofte nok til å opprettholde etterspørselen etter nye ting (og etter gamle favoritter).

I år var festivalområdet enda større og dekket to kvadranter på toget. Selve barteltet var så vidt jeg kunne bedømme like stort. De tre serveringsstedene To rom og kjøkken, Indian Tandoori Restaurant og Folk og Fe hadde egen teltrekke, som også fungerte som «vegg» mot resten av torget (som i fjor). Opplegget var også ellers ganske likt, man kjøper Oi! og smaksglass ved inngangen (eller tar med seg glass fra tidligere år, som vi gjorde). Der var det stort sett kø, så har du glass lønner det seg heller å gripe fatt i noen av de ambulerende Oi!-selgerene inne på området. For hver Oi! Får du 1 desiliter «normalt» øl, for mer spesielt øl (spesielt sterkt, fatlagret el.l) må du ut med 2 Oi! (eller kjøpe en halv for 1). Det var folksomt hele tiden, bortsett fra på snikåpningen onsdag kveld, men den var såpass dårlig annonsert at det kanskje ikke var så rart. Det var mulig å få bordplass, i alle fall om du var villig til å vente litt, men obligatorisk å være fler om man skulle beholde plassen. Logistisk virket festivalen å fungere helt utmerket. Det var sjelden urimelig lange køer hos noen av bryggeriene og ei heller på toalettene (særlig når det kom opp skilt som pekte mot pissoaret). Og toalettene var også i år av typen «bygd i en rekke på en henger», ikke vanlige single portapotties, med faktisk nedtrekking, og derfor langt mer delikate enn det jevne festivaltoalett.

Mitt inntrykk var at folk storkoste seg, og da er mye gjort.

På grunn av uforutsette omstendigheter fikk jeg mer tid til å være på festivalen enn jeg hadde planlagt med (aldri så galt at det ikke er godt for noe, men mer om akkurat det senere), og siden Arve hadde fri slik at vi kunne dele på smaksprøvene fikk vi smakt oss gjennom nesten alt vi ville. Om du lurer på hva som var tilgjengelig har jeg publisert en ganske komplett oversikt på På kran i Trondheim.

Vår eklektiske samling glass.

Strategien vår var altså å få smakt på flest mulig øl, og det er et par ting som gjør det enklere. Det ene er altså å ha noen å dele med. Akkurat det er en fordel også fra synspunktet «ha et sted å sitte», for er man fler kan man bytte på å gå til baren og holde av bord, og tro meg, det siste trengs på en festival som er så populær. Det andre er å ha fler enn ett glass. Vi opererte med fire (og da var tre av dem fra tidligere festivaler, siden alle hadde tydelig volummerking var det ingen som hadde problemer med det). Alle øl som koster 2 (eller flere) Oi! (festivalens «myntenhet, eller bonger om du vil) får du tilbud om en halv av automatisk, men så lenge du handler fra samme bryggeri er det fullt mulig å få to halve av 1-oi-øl. Og selv om en halv desiliter øl ikke er så mye, er vår erfaring at det holder i massevis for oss begge å få smakt, gjort kjappe notater og gitt tommel opp eller ned. Så kan man heller komme tilbake til de mer spennende eller simpelthen bare gode ølene senere og kjøpe seg både en og to av dem (hvilket jeg også gjorde etterhvert).

Ellers er hyppig sjekk av menytavlene for å se om det settes på nye ting og flittig sjekk av Untappd (fordi hukommelsen ikke er til å stole på) nyttig for å få med seg flest mulig. Jeg endte på 84 innsjekk på festivalen, fordelt over tre dager. Og notatene mine har jeg selvsagt tenkt å dele, selv om jeg skal være den første til å innrømme at de varierer i nytteverdi for andre enn meg selv. So here we go, i drikkerekkefølge, særdeles subjektivt og i stikkordsform, ispedd litt bilder:

Dag 1:

Brooklyn Ghost Hand & Seal Cognac Ed.: God, men ikke fantastisk.

Amundsen Epic Mojo: Lukter svette, smaker humle (IPA, dempet).

Amundsen Dessert in a Can: Marshmallow Psycho Cognac BA: Lukter vanilje og … kokos? Smaker vanilje. Dessert er rett. Nam.

Amundsen Hopbliminal Messages: Lukter sitron og humle, smaker Blæ. Særlig i kontrast med desserten. Typeriktig, altså liker jeg den ikke.

Amundsen Mad Flow: Blæ. Men kanskje ikke uventa.

7Fjell Laibikk: Lukter bringebær. Smaker… bringebær med en rar bismak. Bare nesten vellykka.

7Fjell Gateway Addictive IPA: Ikke særlig addictive. Falsk reklame. Men grei til IPA å være, nesten drikkelig.

Monkey Brew Demon Box 2017: Lukter vanilje og kaffe, smaker mer subtilt vanilje, masse kaffe, mørk (bitter) sjokolade. God. Mindre dessertaktig enn mange andre impstouter.

Trondhjem Mikrobryggeri Berry Nice IPA: Litt for mye IPA, men interessant i det minste.

Trondhjem Mikrobryggeri Blueberry Peach Blonde: Lukter litt som gjæra ripssaft, men søtere, tørket aprikos også. Smaker… fryktelig. Som tørka aprikos som har blitt dårlig. Søtt, emment, uggent, gjæra. Hadde venta å like den bedre enn IPAen, men nei.

Reins Andy Vørthol NEIPA: Mild IPA, greit drikkelig, men ikke noe jeg ville valgt å kjøpe mer av.

Reins Hold Brillan Trønder: Lukter maltrikt, lett fruktighet. Smaker mer humle, men absolutt ikke avskrekkende. Solid maltbase, lett lakrisaktig.

To Tårn Surpeis: Greit surøl, smaker litt fjøs.

To Tårn Funky Wit: Smaker PEZ. Funky, ja.

7Fjell Håndverkspils: Pils, ja.

7Fjell India(n) Summer: Og session IPA, ja.

Qvart Furious Passion: Pasjonsfrukt, gitt. Masse pasjonsfrukt. Og rabarbra på smaken.

7Fjell Tjommi: Pale ale, ja.

7Fjell Ulriken: Typeriktig. Fryktelig.

Qvart Sour Mandarina: Lukter humle, lett fruktig. Smaker sure mandariner, dessverre med et lett «muggen mandarin»-preg også.

E. C. Dahls Kyoto: Lukter Halls halsdrops. Fruktig (bær-aktig), men med medisinsk preg. Smaker… vel, ganske som det lukter, men mer tropisk frukt enn bær. Sær, men ganske god.

Oedipus Polyamorie: Smaker som en fruktig pale ale. Meh.

Oedipus Mannenliefde: Lukter daff pils, smaker… omtrent det samme.

Oedipus Gaia: Typeriktig nok til å være blæ.

Oedipus Thai Thai: En tripel ødelagt med thai-krydder. Du smaker jo i alle fall krydderet, men jeg ser ikke poenget.

Hogna Kardinal: Lukter lakris & kaffe. Smaker kaffe, kaffe, kaffe og litt mørk sjokolade. Liiitt for tørr.

Frøya Jedinorg: Søtt kaffepreg. Kaffeformkake. Smaker litt fruktig, mørk sjokolade, kaffe og… vel, godt.

Dag 2

Austmann Cucumber Cooler: Lukter veldig agurk, men smaker friskt øl, saison, ok, med tydelig, men dempet agurkpreg.

Austmann Speakeasy Mild: God mild. Typeriktig. Ikke veldig spennende, men godt sessionøl.

Rodebak Bourbon BA Saison: Litt for lite futt i ølet til at det klarer å balansere fatpreget.

Rodebak Heather Ale (Røsslyng Saison): Ikke sikker på at dette funket helt for meg… Spesiell smak, i alle fall.

Randhav Annir Saison: Litt fjøspreg. Ellers for mye bitterhet.

Randhav Tahiti Blond: Grei, kjedelig, som en typeriktig blond skal være.

De Molen Stad & Land: Litt for hoppy for meg. Akkurat over grensen.

De Molen Haze & Rain: Fikk «sur melk» både på lukt og smak. Ikke heldig. Godt bærpreg, men det overdøves.

Wild Beer Co Madness IPA: Typeriktig IPA.

Wild Beer Co Evolver IPA: Lukter sitron. Smaker tonnevis med bitter sitrus.

Rodebak ESB: Klassisk. God.

Rodebak Imperial IPA: For typeriktig for meg, by half.

Røros Sabrura: Lettkrydret lager. Ganske godt sommerøl. Positiv overraskelse.

Røros IDA Blackline: Smaker litt lakrisakrig, ganske godt, egentlig.

Klostergården IPA: Typeriktig.

Klostergården Såinn: Røykøl. Nei, jeg er ingen fan. En ganske fruktig variant, dette.

Bådin 8011 Double IPA: Også typeriktig.

Bådin Saltstraumen: «Frisk og leskende». Joda. Greit sessionøl.

Randhav Garasjen: Vil mer enn det får til. Greit, men kjedelig, men det er noe der som kunne vært bra.

Randhav Volkmars Oatmeal Stout: Mye kaffe, litt syrlighet, ok stout.

Fjord Bærtur: Friskt og fint, lett bærpreg.

Fjord Makalaus: Grei saison.

Fjord Skålvikfjord: Lukter likørsjokolade. Smaker… kaffe og sjokolade. Ok porter, eller kanskje heller brown ale.

Fjord Skjøtt itj pæng: Arve sier «blass», jeg sier «under tvil drikkelig».

Hogna 1332: Absolutt drikkelig wit.

Hogna Rødskjegg: Litt mye humle.

Randhav Pahana: Huh. Fikk vaniljetoner.

Randhav Orohena: Aaalt for typeriktig.

Fjord Testbrygg nr 4 Porter: Litt lett til å være porter?

Randhav Grim: Litt for typeriktig.

De Molen Heaven & Hell Bowmore BA: Nam. Krysning mellom en god impstout og en god Bowmore. Tydelig spritpreg, men likevel skremmende lettdrikkelig.

De Molen Frack & Frick: Fryktelig. Lukter spekemat, men smaker alt for bittert og alt for mye røyk.

Monkey Brew Demon Box Covfefe: Strengt tatt en øl-cocktail siden det er kaldbrygget kaffe blandet med Demon Box i glasset. Nam. Veldig kaffe-preg og det gjorde seg virkelig på et ellers godt øl.

Dag 3

E. C. Dahls Beta Lindis: Litt for mye sitron/ingefær, litt for lite i bunnen, men på sett og vis godt som tørstedrikke.

7Fjell + Bror Tutt-Mallan: Lettdrikkelig og greit. Ikke veldig spennende.

Amundsen + Against the Grain Hoptropolis: Ingen bombe at jeg ikke liker denne, men i tillegg til alt for mye humle har jeg problemer med både et hint av honning og et hint av oppvaskmiddel.

Oedipus Swingers: Syrlig, friskt, muligens ikke så mye mer og muligens litt vel mye sitron.

Oedipus Agriturismo: Ganske vellykket krydring av en belgisk pale. Første fra Oedipus jeg kunne tenkt meg å smake igjen.

Oedipus Mama: Typeriktig pale on the bitter side.

Oedipus Vogelen: Nja. En god berliner weisse ødelagt av humle.

De Molen Amarillo: Lukter belgisk dubel elns. For mye humle på smaken.

Austmann Hoppy Harvest: Lukter grapefrukt, smaker, vel, greit sessionøl, kanskje litt for tungt på humla for meg, og ikke spennende nok ellers til å veie opp.

Reins Disco Sucks: Standard pale, ikke min øl.

Frøya Rabben: Daff pils. Nei.

Frøya Sletringen: For mye IPA, men mer bare PA, uansett ikke min smak.

Bådin Kjerringøy: Ganske lik Sletringen, egentlig.

Fjord Vinjefjord Bryggerifest 17 (ikke nedbrygget til butikkstyrke): Typeriktig. Kjedelig.

Rodebak Grå (bånnsupen): Daff og merkbart bånnsup (ølet bør nok ikke dømmes ut fra denne slanten).

Wild Beer Co Pogo: Litt mer interessant enn den jevne pale. Et syrlig preg som gjør seg. Kan definitivt smakes igjen.

Monkey Brew Monkey Island 2: DDH: DDH, ja. Alt for mye humle, selvsagt, men ikke av det fryktelige (kattepiss eller muggen appelsin) slaget, så nesten drikkelig.

Monkey Brew Session Darwin: Session IPA. Meh.

Austmann 500 Unreleased: Barleywine som har blitt flaskemodnet i tre år? Don’t mind if I do. Snadder.

Og for å oppsummere, mine favoritter (av de jeg drakk på festivalen), karakterisert som særdeles drikkelig: Amundsen Marshmallow Psycho Cognac BA, E. C. Dahls Kyoto, Frøya Jedinorg, De Molen Heaven & Hell Bowmore BA, Monkey Brew Demon Box (både med og uten Covfefe) og Austmann 500. Hvilket kanskje sier mer om hvilke typer øl som framkaller superlativer hos meg… Lite session-vennlig den lista. Ok, la oss ta med de jeg gjerne drikker (dvs. kjøper) igjen: Qvart Furious Passion, Hogna Kardinal, Austmann Cucumber Cooler, Austmann Speakeasy, Rodebak ESB, Røros Sabrura, Bådin Saltstraumen, Randhav Volckmars, Fjord Bærtur, Hogna 1332, Randhav Pahana og Oedipus Agriturismo.

Og vil du ha tips om festivalens beste IPA er du på feil sted.

Andre skriverier om festivalen (tips meg gjerne om fler):

Lesestoff til helga #117

Whisky

Storbritannia: Årets «Queen’s Birthday Honours» liste er ute, det vil si lista over alle dem som adles i år, og Dennis Malcolm, sjefsdestillatør ved Glen Grant, har blitt tildelt en OBE.

Øl

Storbritannia: Også på dronningens liste i år: James Watt og Martin Dickie, grunnleggerne av BrewDog, de mottar MBEs.

Norge: Norbrew synes ikke noe om Sammys forsøk på tallknusing forrige uke, Steinar Knutsen, konsernsjef i Norbrew har forfattet et motsvar. Skjønt, mot»svar», jeg synes det var lite substans og vel mye «mann, ikke ball» selv, men det får Knutsen stå for.

Trondheim: 4.-6. august er det igjen Bryggerifestivaltid. Nå er lista over deltagende bryggerier offentliggjort, og nytt av året er tre gjester fra det store utland. Det gledes.

Tønsberg: Færder mikrobryggeri skal ut i verden, blant annet på Color Line sine båter, melder Vestviken.

Norge: Det er tiden for sommerøltester. Ølportalen har testet både poløl og butikkøl, bare førstnevnte er publisert ennå. ABC Nyheter anbefaler noen få utvalgte.

Rapport fra Bryggerifestivalen i Trondheim 2015

Vel. Det var gøy. Og sykt travelt.

7 Fjell
7 Fjell

Som i fjor var bryggerifestivalteltet på torget (ikke «gjemt bort» i Tordenskioldparken som i 2013), i nord-østlige kvadrant. Siden matfestivalen også var flyttet vestover i år og hadde torget som et slags sentrum lå bryggerifestivalen midt i smørøyet. Arealet var åpnere enn det tidligere har vært, med to innganger, den ene i en naturlig forlengelse av fortauet langs Kongens gate fra enden av Nordre, den andre fra midt på torget. Fordelen med det var at fler folk «forvillet» seg inn på festivalområdet, ulempen var at mange hadde gått glipp av at de måtte kjøpe glass og Oi! (plastmynter til å betale med) før de kom til baren for å bestille øl. Med litt bedre skilting neste år tror jeg den ulempen kan mer eller mindre elimineres (noen leser ikke skilt, dem er det vanskelig å nå), og fordelene virket uansett større enn ulempene. Med såpass åpne utganger blir det også ekstra viktig med årvåkne vakter som kan hindre at folk vandrer utenfor sjenkeløyveområdet med øl i glasset, men det virket å være godt håndtert i år.

Hvordan besøket var på torsdag vet jeg ikke (men antallet innsjekk på Untappd torsdag oversteg det totale antallet innsjekk i 2013, selv om det muligens sier vel så mye om Untappd sin utbredelse som om festivalens popularitet).

Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet
Undertegnede sjenker //staut fra Namdalsbryggeriet

Fredag gikk jeg på vakt når festivalen åpnet klokka 12 og sto hovedsakelig bak Dahls-tappetårnet fram til jeg måtte stikke klokka seks. Der var det trafikk, men ikke overveldende mye, jeg sto ofte uten kunder (selv om det fantes mer spennende ting enn Dahls på standen, blant annet den nye Polarisen og Sorachi Ace og Top Spin fra Brooklyn). Likevel var det ikke vanskelig å konstantere at det var travelt. Til venstre for meg var Namdalsbryggeriet og til høyre Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og begge steder var det trafikk stort sett hele tiden. Ved bordene inne i teltet, under tak, var det stappfullt fra kort tid etter åpning, og tross regnbyger og ganske kjølig vær satt det jammen meg godt med folk ved bordene ute på plassen også.

Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen
Hos Austmann var det fullt trøkk hele dagen

Lørdag var det knallvær og da tok det av helt. Jeg var på plass fra tolv igjen, først ved Dahls-tårnet som dagen før, men så ble jeg huket tak i for å hjelpe til hos Austmann og der var det jevnt trøkk hele ettermiddagen og det føltes ikke som om jeg gjorde annet enn å tappe øl eller hjelpe folk med å velge hvilket øl de skulle prøve. Det yrte av folk på hele området og man måtte gå i sikksakk mellom glade ølentusiaster samme hvor man skulle bevege seg. Samtidig virket det som om logistikken var godt skalert, for selv om plassen var full var den ikke overfull og selv om det var kø ved baren var det bare 1-3 mennesker i kø hele tiden og køen gikk fort unna, ikke slik at folk måtte stå en halvtime for å få seg en øl.

I sekstiden kom det fem-seks frivillige som skulle starte kveldsvakt, så da benyttet jeg sjansen til å takke for meg litt tidlig (jeg var satt opp til sju) for å hvile ryggen og få meg noen få øl før jeg måtte hjem for at Arve skulle kunne dra på jobb (vanlig jobb, ikke frivilligjobb). Da kunne jeg konstantere det jeg hadde hatt følelsen av, nemlig at tross folkemengden var det slett ikke frustrerende å få servering, både glass/Oi!-kjøp og ølhenting gikk problemfritt. En annen ting er at enkelte av bryggeriene begynte å gå tomme for øl.

bryggerifestivalen2015-26

Monkey Brew måtte kaste inn håndkleet først (dere finner dem på Taps på Bakklandet, folkens!), Namdalsbryggeriet fulgte ikke lenge etter. 7 fjell gikk visst også helt tomme før kvelden var omme, og jeg hørte rykter om at Klostergården kjørte til Tautra etter ekstraforsyninger lørdag ved middagstid. Men med 21 bryggerier (23, kan man argumentere, siden «Ringnes» talte som ett selv om de hadde med seg både Dahls og Brooklyn-øl i tillegg til øl produsert på Gjelleråsen, tre bryggverk = tre bryggerier) var det likevel nok øl å velge i, skulle man tro.

Kort sagt, jeg tror Bryggerifestivalen 2015 var en suksess.

Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.
Fornøy bryggerimester Lars-Eric fra Røros bryggeri og mineralvannfabrikk og fornøyd frivillig Mariann.

Som kuriosa på tampen har Atle Frenvik Sveen hentet ut data fra Untappd fra alle tre festivalene. Høyest rated er gjennomsnitt av alle innsjekk (på festivalen), så kikk på antallet innsjekk før du utroper en vinner. Atle har forøvrig en annen artig, Untappd-basert, side, nemlig Øl i Trondheim. Den anbefales.

Flere bilder (advarsel, man kan bli tørst av å se dem):

Bryggerifestivalen 2015

Flickr Album Gallery Powered By: Weblizar

Bryggerifestivalen i Trondheim 2015

Årets bryggerifestival i Trondheim går av stabelen torsdag 30. juli til lørdag 1. august, altså førstkommende helg. Som i fjor har jeg meldt meg som frivillig, du finner meg bak baren fredag og lørdag fra festivalen åpner klokka 12 til jeg går av vakt klokka 19. Lørdag finner du meg sannsynligvis foran baren etter 19 og et par timer framover (litt avhengig av familielogistikk).

Bilde fra fjorårets festival
Bilde fra fjorårets festival

I år skal det være hele 21 bryggerier representert på festivalen (i alfabetisk rekkefølge):
Austmann
Bådin
E. C. Dahls/Ringnes/Brooklyn Brewery (kan vel argumenteres for at dette er tre bryggerier)
Ego
Fjellbryggeriet
Gulating bryggeri
Haandbryggeriet
Klostergården handbryggeri
Lindheim ølkompani
Monkey Brew
Namdalsbryggeriet
Nøgne Ø
Reins kloster
Røros bryggeri og mineralvannfabrikk
7 Fjell
Stjørdalsbryggeriet
Telemark mikrobryggeri
To tårn
Trondheim mikrobryggeri
Ægir bryggeri
Ølve på Egge bryggeri

Nytt av året er scene på festivalområdet der det vil være foredrag og presentasjoner i løpet av festivalen, i tillegg skal «Folkets pris» og «Beste IPA» kåres, og du kan være med å smake deg fram til din favoritt mellom 12 og 15 hver dag.

En mengde kurs arrangeres også i forbindelse med festivalen. Selv skulle jeg gjerne gått Oppskriftskurs for hjemmebryggere med Austmann på lørdag, men det blir det rett og slett for travelt til når man også skal stille bak baren. Jeg får satse på en tilsvarende mulighet en annen gang. Kursoversikten (og program forøvrig) finner du på Oibrygg-nettsidene.

Du kan følge Bryggerifestivalen på Facebook for fortløpende informasjon.

Siden det er flere ølpersonligheter i byen i forbindelse med festivalen er det fler arrangementer i tilknytning til den. Onsdag kan man snakke om brygging med John Palmer hos Austmann (vel, begrenset antall plasser og først til mølla, i skrivende stund er det kanskje allerede fullt?) og lørdag klokka elleve kan du besøke Gulating ølutsalg i Mathallen og være med på nyhetslansering med Haandbryggeriet.

Tidligere innlegg om festivalen her på Drikkelig finner du under emneordet Bryggerifestivalen i Trondheim (den lovede sluttrapporten fra i fjor ble aldri noe mer enn en kladd, jeg skal forsøke å være flinkere i år). Knut Albert og Anders skrev rapporter fra fjorårets festival om du vil vite litt mer om hva du kan forvente deg.

Er du ikke i Trondheim i helga? Fortvil ikke, det arrangeres ølfestivaler over det ganske land framover. Bare i august er det festival i Rypefjord, Tromsø, Fedje, Kristiansand, Tretten og Oslo. For arrangementer ellers kan Ølportalens festivaloversikt anbefales.

Og 11.-12. september er det Vill & Syrlig i Oslo, dit skal jeg, kommer du?

Kortversjon av Bryggerifestivalen, dag 1

Superkortversjonen: Gøy. Trivelige folk. Mye godt øl.

bryggerifestivalen2014

Litt lenger kortversjon: Billettsystemet er forenklet siden i fjor. Hundre kroner gir deg smaksglass (ordentlig glass!) og tre «Oi!» – plastmynter som funker som bonger. Flere Oi! får du kjøpt for 25 kroner stykket. Når du først har glasset kan du gå ut og inn av festivalområdet (men selvsagt ikke ut med øl i glasset, bare så det er sagt). Når jeg hadde en ledig halvtime før kurs i går (mer om kurset senere) kunne jeg dermed stikke inn og smake et par øl uten å tenke på om jeg rakk mer den dagen (hadde det vært «armbånd» som i fjor hadde det å betale billett for en halvtime virket litt overdrevet).

Prisene er også bedre. Langt flere øl koster 1 Oi!, sannsynligvis et direkte resultat av at festivalen (etter litt om og men) fikk rett type sjenkebevilling.

Ordentlig rapport og smaksnotater følger etterhvert, men jeg kan vel nevne at noe av de beste jeg testet i går var «Hovistuten på eik». Dette er en testbatch, på 500 liter, en ekstra sterk versjon av Hovistuten på 6,9 % som har vært lagret på fat som først har vært brukt til sherry og så til akevitt. I motsetning til den «vanlige» Hovistuten, som jeg synes er litt tynn og kjedelig var denne varianten riktig så god. Langt mer fylde og noen interessante fattoner som trakk tankene i retning av vellagret byggvin. Planene er å lage mer, slik at ølet kan lanseres på polet etterhvert.

I ettermiddag finner du meg bak baren fra tre og utover om du har lyst til å skravle.

Lesestoff til stille dager på jobb #33

Da er drikkelig.no tilbake fra sommerferie, og selv om det ikke har vært helt stille i ferien regner jeg med at det kan merkes at aktiviteten tar seg litt opp. Siden det ikke har blitt publisert noen «lesestoff til helga» i ferien blir det en mandagsutgave denne uka (og om det dukker opp nok saker blir det vel en fredagsutgave også).

The interwebz: Mange har savnet Whiskyleaks, som har vært nede siden i vår en gang da endringer på vertsserveren gjorde at Are måtte skrive om koden sin. Siden Are, som de fleste av oss andre, ikke har dette som jobb tok det en stund før han fant tid til å fikse sidene, men nå er de oppe igjen og de første «ryktene» om hva som kommer på septemberslippet er på plass. Applaus til Are.

The interwebz: Whiskygospel har intervju med Morrison Bowmores SoMe-ansvarlige Kristine & Jenny.

Trondheim: Den andre Bryggerifestivalen går av stabelen torsdag til lørdag denne uka. Mer info om festivalen finner du i Arves innlegg fra i går, men jeg vil gjerne nevne at både herr og fru drikkelig.no er påmeldt som frivillige på festivalen og håper du slår av en prat når du er innom (enten vi står bak eller foran baren når du ser oss, vi har selvsagt tenkt å delta som publikum også). For de som ikke er klar over det vil jeg også minne om at Bryggerifestivalen er en del av Trøndersk Matfestival, arrangert av Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS, så sett av tid til å smake på all den fantastiske maten som presenteres utenfor bryggerifestivalområdet også.

Oslo: Det er ikke bare i Trondheim det er festival. Grünerløkka brygghus arrangerer festival 29. og 30. august. De sier fortsatt på nettsidene at detaljert program kommer «senere», men det begynner vel å bli på tide nå? I alle fall, det er vel bare å sette av datoene om du er i Oslo-området.

The interwebz: Whiskyfun er 12 år. Det er en respektabel alder for en hvilken som helst nettside, for et hobbyprosjekt av en blogg er det virkelig imponerende. Jeg publiserte mitt første innlegg på bokbloggen 20. februar 2002, så jeg burde vite hva jeg snakker om. Meg bekjent har Serge ikke tatt noen bloggpauser, og det har jeg – gjentatte og til dels lange – og i whiskybloggsammenheng ligger jeg selvsagt noen år etter. Gratulerer til Whiskyfun, måtte det bli 12 år til med eksepsjonelle anmeldelser.

Glenbeg: Ardnamurchan, Adelphis nye destilleri, er operativt. Den første newmaken rant gjennom spritklokka i midten av juli. Destilleriets nettside lanseres neste uke, i mellomtiden kan man følge med på facebooksidene til Adelphi.

Cotswolds: Cotswolds Distillery er et annet prosjekt som nå har kommet i gang, dette i «hjertet av England» som de selv sier. De skal produsere både maltwhisky og gin med ingredienser fra nærområdet. Cotswolds Distillery kan du også følge på Instagram.

The interwebz: Det er desverre en sørgelig kjennsgjerning at alkohol ikke bare bringer gode ting med seg. I A-magasinet fredag 25. juli var det en glimrende artikkel om Jostein Hetlands kamp mot alkoholmisbruket, den synes jeg du skal lese.

 

Bryggerifestivalen i Trondheim

Etter en del byråkratisk og politisk rot ble det til slutt Bryggerifestival i Trondheim i år også.

Torsdag 31.juli 12.00 braker det løs med både trøndersk og langveisfarende øl. Fredag og Lørdag åpner portene 11.00, mens det alle dager holder på til 24.00.

Bryggerifestivalen1

Blandt årets deltagere finnes Austmann, Kinn, Nøgne Ø, To Tårn, Inderøya Gårdsbryggeri, Klostergården Handbryggeri, Haandbryggeriet, Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk (fatølet er egenprodusert, flaskeølene brygges hos Atna), nykommeren Namdalsbryggeriet og selvfølgelig også Ringnes E.C. Dahls (Carlsberg) som bl.a. skal lansere Polaris Porter (en baltisk porter etter oppskrift fra Trondheims egne hjemmebryggere Anders Christensen og Steinar Hamre). I tillegg stiller Cask Norway opp, mest sannsynlig med øl fra sitt eget bryggeri i Sverige, CAP.

Bryggerifestivalen2Mat står også i år Roar Hildonen og To Rom og Kjøkken for.

En rekke foredrag og kurs avholdes også, disse koster ekstra og oversikt og billetter er å finne på Bryggerifestivalens hjemmeside.

Billetter og bonger kjøpes i inngangen.

Bryggerifestivalen i Trondheim 2013

Peter Nome åpner festivalen offisielt, med daglig leder i Oi! Trøndersk mat og drikke AS, Aslaug Rustad i bakgrunnen.
Peter Nome åpner festivalen offisielt, med daglig leder i Oi! Trøndersk mat og drikke AS, Aslaug Rustad i bakgrunnen.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin festival. Ok, det burde kanskje være siste setning heller enn første, men det oppsummerer mitt inntrykk av tre festivaldager. Siden «alle» i dette tilfellet inkluderer arrangørene så kan vi jo håpe at det blir festival neste år også. Jeg skal i alle fall oppsummere mine inntrykk som en slags tilbakemelding.

Hva funket?

1. Ølet

Utvalget var rikholdig, og inkluderte noen helt nye øl (altså ikke bare nye for meg). Jeg rakk å smake det meste jeg hadde lyst til å smake på, men kunne godt hatt enda mer tid også. Hele 11 produsenter var representert. Vi savnet selvsagt To tårn og håper på bedre lykke der neste år (innen den tid bør de vel ha fått en eller annen distribusjonskanal på plass).

En av favorittene for min del, og flere andre med meg. I dag har vi tømt Bankkvartalets hyller for den (fem flasker), ellers er det bare tre igjen på City Syd og tomt fra leverandør i følge Vinmonopolets sider.
En av favorittene for min del, og flere andre med meg. I dag har vi tømt Bankkvartalets hyller for den (fem flasker), ellers er det bare tre igjen på City Syd og tomt fra leverandør i følge Vinmonopolets sider.

2. Bryggerne

Mange av bryggerne var representert. De har ikke lov til å sjenke, men de minglet og man kunne stille spørsmål. Ypperlig.

3. De frivillige

Jeg møtte bare velvilje og formidlerglede, både hos de jeg kjente og de jeg ikke kjente. En og annen «Jeg må bare spørre NN, hen vet mer» når jeg spurte om noe litt innviklet, men det må være lov, alle kan ikke kunne alt.

(På det første kurset sjenket de etter bånskimetoden, forresten. Greit nok for Frydenlunds bokkøl, som var det første vi fikk, ikke like kult med Nøgne Ø Saison… Men jeg fikk gitt beskjed via Eva Beate til Tommy, så jeg antar det ble kjørt en opplæringsrunde, på det neste kurset sjenket de samme frivillige etter boka.)

4. Bongsystemet

Bortimot smertefritt, og det at det bare var to nivåer på «prisen» forenkler (selv om det ga noen rare utslag, hva sies til en Ringnes vørterøl til 100 kroner halvliteren?).

5. Arealet

Oversiktlig (nok), plenty med sitteplasser (i alle fall så lenge det ikke regnet).

6. Kursene

Jeg var på to, og de var begge helt utmerkede, om enn alt for korte. Forslag til neste år: Gi dem mer tid til å prate, minst to timer avsatt.

7. Været

Arrangøren må gjerne ta æren for det om de føler for det.

Og så den konstruktive kritikken:

1. Prisene

Jeg ville sagt 200 kroner for inngang, inkludert fem bonger. Det ville selvsagt ikke hatt noen praktisk betydning, men det er noe med psykologien. Hva får jeg for inngangsbilletten, egentlig?

Og, seriøst, 100 kroner halvliteren for selv det rimeligste ølet? Jeg sjekket inn en Dahls pils på Untapped fra festivalen og kommenterte selv at det er den dyreste Dahls’en jeg noensinne har drukket. Så vidt jeg klarte å telle meg fram til var også mer enn halvparten av ølene dobbelt så dyre, altså 200 kroner halvliteren. (1 bong kostet 20 kroner, 1 eller 2 bonger per desiliter gir 100 eller 200 per halvliter). Et poeng er at det sikrer et mer seriøst publikum, ingen kommer bare for å drikke seg full, men likevel. Så vidt jeg har forstått hadde det delvis med hvordan ølet måtte anskaffes på grunn av siste-liten-jobb med sjenkebevillingen, så jeg håper man finner rom i budsjettet for et priskutt neste år.

2. Maten

Ære være To rom og kjøkken, jeg spiser gjerne der når jeg skal spise på restaurant, men det funket ikke optimalt på festivalen. Delvis var i alle fall jeg sugen på en helt annen type mat (det hjalp ikke at det ble grillet viltburgere rett utenfor området som luktet himmelsk), og delvis var porsjonene helt ok dersom de skulle være del av en fem-retters middag, men ikke adekvate som «nå må jeg ha påfyll i magen så jeg kan fortsette å smake øl». En god idé, men ingen perfekt match. Jeg savnet også en eller annen form for ølsnacks… Kan man få ønske seg en pretzelbaker neste år? Pretty please med havsalt på?

3. Festivalkatalog?

Eller i det minste en liste på nettsidene (i disse smarttelefontider) over tilgjengelig øl med beskrivelser.

4. Souvenirglass

Noe Knut Albert også etterlyser. Så hadde man hatt et ordentlig glass å drikke av også. Ellers må jeg vurdere medbragt…

5. At jeg ikke hadde mulighet til å være frivillig

Vil de ta æren for været kan de jo få ta skylda for det i samme slengen. Skal definitivt kunne fikses neste år.

Småpirk, for det meste. Prisene hindret meg ikke i å smake meg gjennom alle jeg rakk, for eksempel, og jeg spiste pølsa mi med god appetitt.

Andre som har blogget om festivalen (tips meg gjerne om fler):

Festivalens hjemmeside: Oibrygg.no

Lesestoff til helga #3

Trondheim: Trøndersk matfestival har blitt et fast innslag på sensommeren for oss. I år går den av stabelen 1.-3. august, og nytt av året er en søsterfestival: Bryggerifestivalen. Ni bryggerier er påmeldt, i tillegg skal To rom og kjøkken servere mat og øl i kombinasjon. Dette blir spennende! Følg med på nettsidene og på festivalens facebookside. Har du tid og mulighet kan du melde deg som frivillig.

I morgen er det Ardbeg Day, eller Ardbog Day som det heter i år… Jeg har ikke gjort noen innsats for å få tak i Ardbog ennå, men tenkte jeg skulle forsøke å få tak i en enten på Systembolaget eller på polet (den kommer på polslippet i juli). Derimot har jeg tenkt å kjøre en liten Ardbeg-smaking for meg selv i morgen kveld. Det dukket opp et spørsmål på facebooksiden «Tips og triks om maltwhisky» om hvor man kan finne det beste Ardbeg-utvalget i Trondheim og jeg var nødt til å konkludere med at eget barskap sannsynligvis var svaret. Nå har jeg talt over og kommet til at hvis jeg holder meg til det som er åpnet samt Ardbeg Day tapningen fra i fjor har jeg 11 Ardbeger å smake meg gjennom, noe som holder i massevis for en kveld.

Og om noen skulle ha lyst til å holde meg med selskap er det bare å si fra. Er man i Bergen kan jeg anbefale å sjekke hva Terminus har av planer, selv om jeg er lovlig sent ute med å nevne det, så det er mulig det er dårlig med plasser…