E. C. Dahls: Nyåpning

IMG_20160802_214636

I dag er den offisielle åpningen av «nye» E. C. Dahls for publikum. Det er solgt billetter til første del av kvelden, men om du er utålmodig og ikke har fått tak i billett skal det visstnok være åpent for alle fra 21.00 og utover.

Selv har jeg vært på en sniktitt, så jeg utsetter nytt besøk til… Vel, ikke veldig lenge, det blir nok en bordbestilling hos Bryggeriet Pub & Kjøkken i løpet av de nærmeste ukene.

Jo, altså, sniktitt: Det første som skjedde var at vi fikk en flaske Dahlspils i hånda. Det var jo spennende nok, for det er altså den nye Dahlspilsen, på 0,33-flaske (uten pantemerke). Så vidt jeg klarte å bedømme smakte den som den skulle, men jeg overhørte etterlysning etter banansmaken. Her bør det nok en paralellsmaking til. Vi fikk en ny omvisning inne i bryggeriet, der var det ikke så mye nytt siden forrige besøk (annet enn langt mer øl på tank, men det så vi jo ikke så mye til) så jeg skal ikke dvele så lenge ved det.

Wolfgang forteller om bryggeriet
Wolfgang forteller om bryggeriet

Både flaskelagrings- og fatlagringsrommene var fortsatt tomme. De venter en leveranse på 22 barrels i morgen (fredag 5. august), og det skal brygges øl som skal lagres på disse senest neste uke, så kanskje vi får se noen fat ved neste besøk.

Etter rundtturen ble vi loset opp i andre etasje, selskapsavdelingen av serveringslokalene for litt mat og drikke. Først og fremst fikk vi en smak av tre nye øl:

IMG_20160802_191626

Lamo Wit 5,2 % fikk vi fra flaske, det luktet av malt, hvete, litt ubestemmelig sitrus og noe tørt, støvete krydderaktig som jeg nesten ville beskrevet som pepper uten noe særlig futt (men jeg kan ha vært påvirket av navnet på neste øl) eller steinstøv. På smaken hadde det tørr bitterhet, appelsinskall og malt i tillegg til noe litt ukjent jeg ikke klarte å sette fingeren på, men som sannsynligvis kommer av nypene de har brukt i brygget. Ølet var godt og friskt og vil sannsynligvis fungere bra som sessionøl, særlig til mat.

Pepper Saison fikk vi på mugge, men det viste seg at kranene var feilkoblet, så det vi fikk først var Lamo Wit igjen. Notatene ble derfor litt rotete, men Pepper Saison (når vi endelig fikk rett øl) hadde definitivt pepper i seg, det merkes ikke med en gang, men kommer som en ganske plutselig ettersmak. Jeg likte det ganske godt, jeg er større fan av pepper enn chili.

Bolt IPA fikk vi også på mugge, og rett øl på første forsøk i dette tilfellet. Den luktet ganske lett av humle og gjærdeig og smakte malt og tørr humle med en underliggende karamellsødme. Ølet er da også ganske mørkt  i fargen og ser mer ut som en bayer enn den jevne IPA. Jeg synes det var mindre humlekick på denne varianten enn den forrige batchen jeg smakte (som var testbrygget hos Nya Carnegie), til tross for at den forrige var mindre fersk, men det var også langt mer fylde i denne, så det kan være balansen som fungerte bedre for min gane.

Alle tre ølene vil jeg mene fungerer bra. Om man skal komme med noe kritikk må det vel være at alle tre også oppleves som noe tynne og litt kjedelige, men samtidig godt plassert i den enden av «kjedeligskalaen» der jeg gjerne drikker noen flasker på tidspunkter der ikke tiden, orken eller situasjonen tilsier at hovedfokus skal være på ølet. Sessionøl, altså.

Og det er vel gjerne det de er tenkt å være også. Dette er en utvidelse av standardutvalget fra E. C. Dahls og er nok mer giret for å treffe dem som drikker «en halvliter» enn ølnerder. Er du ute etter noe mer spesielt er det nok bedre å smøre seg med tålmodighet, for det skal det også bli etterhvert. Det eksperimenteres allerede, og enkelte av eksperimentene kan dukke opp – på puben eller på festivaler (så hold utkikk på Bryggerifestivalen som starter i dag!) – under samlebetegnelsen E. C. Dahls BETA. Brooklyn avslører noen av variantene det jobbes med i sitt siste blogginnlegg om E. C. Dahls, hva sier du til en gjenoppliving av Dahls Export?

Vi fikk en smak av en slik variant også, et øl som ble brygget 23. april for å teste anlegget og som var noe av et «man tager hvad man haver»-opplegg. Malten var restlager av Munchenermalt som egentlig skulle vært kastet, gjæra var hentet fra den siste batchen brygget på det gamle (store) bryggverket. Maltsammensetningen skulle helst ligne Dahlspilsen sin (av hensyn til testing), men til gjengjeld ble det slengt på langt mer humle. Det var merkbart på smaken, det ble i overkant, særlig på ettersmaken, for min gane, men er du mer humlefan enn meg bør du holde utkikk. Ølet holdt 6,8 % sånn cirka, og var en Norwegian India Pale Lager, eller NIPL om du vil, som bartenderen stavet Nipple.

Publokalene i første etasje, på hjørnet ut mot krysset Strandveien/Stiklestadveien.
Publokalene i første etasje, på hjørnet ut mot krysset Strandveien/Stiklestadveien.

Ellers rundt bryggeridriften er det ikke så mye nytt. Vi fikk se inn på laben som nå har det meste av utstyr på plass og som det loves dyrt og hellig skal gjøres tilgjengelig for andre trønderske bryggerier og til og med også for hjemmebryggere. Åpenheten virker genuin, så vil bare tiden vise hvor mye av den gamle «ikke gi en millimeter til konkurrentene»-metaliteten fra Ringnes som kommer til å henge igjen.

IMG_20160802_195802

Så var det maten, da. Vi ble lovet «litt snacks» i invitasjonen, som viste seg å være mer enn nok mat for de fleste. En buffet med smaksprøver var satt fram og der var det blant annet små hamburgere, pølse og surkål (hjemmelaget, selvsagt), vårruller med Hitrakrabbe og peppersalami. Alt smakte ganske utmerket og var god reklame for kjøkkenet. Vårt bord argumenterte hardt over for Roar Hildonen at det de MÅ se å få på pubmenyen er hjemmebakte pretzels (gjerne servert med den hjemmelagde sennepen fra buffeten), det blir spennende å se om han hører på oss.

 

E. C. Dahls: Fra industri til «craft»

I mai var ølklubben så heldige å få besøke E. C. Dahls midt i ombyggingen for en lurkikk. Jeg troppet selvsagt opp med kamera og notisbok. Og siden den offisielle åpningsdatoen for «nye» E.C. Dahls er 4. august, torsdag neste uke, begynner det vel å bli på tide å dele både bilder og notater med dere?

Guidene våre var Wolfgang Lindell, Kristian Berger og Alexander Skjefte. Det vil si, det var Wolfgang som viste rundt og forklarte om bryggeriet. Det var rimelig tydelig fra start at vi befant oss på en byggeplass, det lå verktøy både her og der, og mange av løsningene var ganske midlertidige. Ikke selve bryggverket, riktignok. Der var alt på stell. For ikke å snakke om milevis med rør og til sammen 22 lagringstanker.

ecdahls_mai2016-3

Men vi begynte ved mølla, som er «ny». Ok, så har den kvernet malt i Bayern i 50-60 år, men for Dahls er den ny. Det er en seks-rullers Saeger, produsert i Tyskland på femtitallet, nyoppusset og overhalt før installasjon i Trondheim.

Så fikk vi se rommene som ligger inn mot gangen som leder fra det som kommer til å bli den nye porten til bryggeriet. Her skal det være humlelager, fatlagringsrom og rom for modning av 75 cl-flasker. De forventet første leveranse av eikefat i uke 21, så vi får anta at fatlagringsrommet er noe annet enn et tomt hull i veggen nå.

ecdahls_mai2016-9
Ett av bryggekarene

Bryggverket er nytt, og er et 5000-liters-anlegg fra BrauKon, med separat meskekar, silkar og kokekar. Siden man kan ha fler brygg på gang paralelt kan det brygges 4-8 batcher om dagen, avhengig av om man brygger «vanlig pils» eller spesialøl. Og alt er fjernstyrt og kan i prinsippet kjøres uten oppsyn (med unntak av enkelte prosesser for spesialøl).

Bryggingen er i gang, denne maikvelden kunne de rapportere at de hadde 60.000 liter på tank allerede. Den første store jobben er å kjøre inn bryggeriet og sørge for at de kan brygge en Dahlspils som smaker som Dahlspils. I tillegg har de begynt å eksperimentere med andre øltyper og har tenkt å ha flere varianter klare før åpningsdatoen.

ecdahls_mai2016-6

Av lagringstanker har de 14 på 10.000 liter og 8 på 40.000 liter, og da sier det seg selv at førstnevnte er ment for mer eksperimentelle øl og spesialøl i små batcher, mens de store tankene vil være fyllt hovedsakelig med pils.

ecdahls_mai2016-15

Tappeanlegget er også nytt, Trondheimsbryggeriet skal tappe på 0,33- og 0,75-liters flasker og på fat. Rundt 1000 flasker i timen kan tappelinja spytte ut.

Er du interessert i enda fler detaljer rundt bryggeriet anbefaler jeg at du leser Anders’ innlegg fra før sommeren, han var selvsagt med på ølklubbens besøk han også, men hadde i tillegg fått en titt noen måneder tidligere.

Sjelden ser man så mange ølklubbmedlemmer i kø for å få seg en Dahlspils...
Sjelden ser man så mange ølklubbmedlemmer i kø for å få seg en Dahlspils…

Ikke overraskende involverte del to av besøket konsumpsjon av øl. Vi benket oss på Dahlsloftet og fikk både øl og mer om pub- og arrangementskonseptet presentert. Bryggeriet Pub & Kjøkken skal ha 20 kraner på tappelinja og har en målsetning om å ha alle trønderske bryggerier representert. Maten skal passe til øl, og det vil blant annet innebære noe heftigere krydderbruk enn på To Rom & Kjøkken. I konferanse-/arrangementsavdeligen vil det være mulig å booke inn selskaper fra 15 til 125 gjester, og selv uten aktiv reklame hadde de allerede hatt enorm pågang der. I pubteamet skal de ha både hjemmebryggere og ølkelnere, så kompetansen burde det ikke skorte på.

Jeg er fortsatt optimist når det gjelder nye E. C. Dahls. Brooklyn virker gjennomgående entusiastiske, de oppdaterer jevnlig bloggen sin med nyheter fra Trondheim. Vi fikk vite at noe av det som påvirket beslutningsprosessene var den høye markedsandelen Dahls hadde i lokalt uteliv, langt høyere enn Carlsberg normalt forholdt seg til. I tillegg er Trondheim «største by verden» i konsumpsjon av Brooklyn-øl per capita.

Jeg gleder meg til åpningen!

PS: Fler bilder i Flickr-galleri nederst, først følger smaksnotater for ølene vi fikk.

ecdahls_mai2016-22

Brooklyn Ghost Bottle Galahad

Ølet er en Local 1 batch som har ligger på eikefat med rester av ciderlees. Luktet av appelsinskall, nellikspiker, kanel, sider, kokos og syrlig mango. Smakte appelsinskall, melkesyre, kokos og ganske surølaktig. Veldig spennende og veldig gøy å ha smakt, men jeg er samtidig ikke så sikker på at jeg trengte mer enn de trekvart desiliterene jeg fikk. Lukta var ganske fantastisk, smaken litt skuffende. For mye appelsinskall for meg, men også en følelse av at den manglet fylde, rett og slett.

ecdahls_mai2016-23Nya Carnegie Små Experiment Nr 1: Primus Lux, Strong Dark Ale 7 %

Fra 2015, en batch på 3500 liter. Luktet av kaffe, kaffedrops, hasselnøtter og malt. Smakte overraskende syrlig, med solbærblad og kaffe. Røsta malt, særlig på ettersmaken. Jeg kunne ønsket meg litt mer av sødmen fra lukta også på smaken, men ellers var dette veldig godt.

Improved Old Fashioned 12,8 %

Øl med rug i mesken som også er lagret på eikefat som tidligere har huset rugwhiskey. Luktet kyllingcurry… Kardemomme, kanel, koriander, kokos og noe appelsin. Smakte curry også, med en del syrlighet og lett lakris på ettersmaken. Jeg ble sulten.

Anonym, men spennede, flaske
Anonym, men spennede, flaske

E. C. Dahls Bolt IPA (prototyp) 7 %

Brygget hos Nya Carnegie for tre måneder siden på drikketidspunkt, så godt og vel forbi høydepunktet for et humleøl. 65 IBU, tørrhumlet med Bravo og Amarillo. Luktet ganske fruktig humle, mot mango og appelsin. Smakte tørr humle og appelsinskall. Nøtter, og særlig nøtteskall, på ettersmaken. IPA, altså, og selv om den ikke var blodfersk var det for IPA for meg, men opplagt bra, egentlig. Fin tørrhet, ikke ekstremt appelsinskall/muggen appelsin og ingen kattepiss. Dette kan bli en vinner i markedet, tror jeg.

E. C. Dahls Mai 2016

Flickr Album Gallery Powered By: Weblizar

Bryggeribesøk: Austmann

Endelig har Austmann bevillingen på plass slik at de kan servere eget øl på bryggeriet. Noen heldige fikk være med på teståpning av «puben» fredag 24. april, men da var jeg andre steder i landet og holdt på med helt andre ting så jeg hadde ikke mulighet. I stedet hev jeg meg på den første offisielle «Omvisning og smaking» på Austmann torsdag 30. april. Om du også vil oppleve Austmann innenfra er neste mulighet allerede 16. mai, ellers anbefales det å følge med på Facebooksidene deres for senere muligheter.

Å si at bryggeriet ligger sentralt til ville vel være å overdrive. Dessuten hadde nok ingen sjekket bussruter før tidspunkt ble satt opp, bussene klaffet derfor heller dårlig. Jeg benyttet anledningen til å stoppe innom Ila Brainnstasjon og teste maten deres (mer om det i et annet innlegg) før jeg ruslet det lille stykket ut til Austmann derfra – rusleturen tok rundt en halvtime, og det er gangvei mesteparten av veien, kun en kort strekning på slutten må man gå langs Bynesveien.

austmann_bryggeribesok-1

Vinko loset oss rett inn i puben og sjenket en «pint» (ok, en 0,4) Tre Gamle Damer så vi hadde noe å drikke mens vi ventet på at alle gjestene skulle ankomme. Sånt kan man like.

Apropos Tre Gamle Damer, de fleste har vel hørt historien nå, men ølet – en belgisk pale ale – er navngitt som en hyllest til de tre damene som sørget for at gutta kom i gang ved å kausjonere for næringslånene med egne hus som sikkerhet: Vilko og Anders sine mødre og Thomas sin tante. Et av de andre navneforslagene var passende nok «Sparebanken mor». Det er på sett og vis ekstra artig, og en slags «poetic justice», at ølet er bryggeriets bestselger og dermed et betraktelig bidrag til Austmanns økonomiske grunnlag framover.

austmann_bryggeribesok-2

Bygningen Austmann ligger i tilhørte tidligere Shell og var tapperi for olje som skulle til vanlige husholdninger for oppvarming. De tok over i 2012 og brukte en måned på å vaske rene lokalene «uten budsjett», det vil vel si med god gammeldags håndkraft… 2. juli 2013 satte Anders – som er bryggmesteren – første og andre batch øl.

De bruker 150-350 kg malt per batch (350 er maks for meskekaret). Mølla er tysk og har vært innom Haandbryggeriet og Kinn før den havnet i Trondheim. Bryggekarene er alle resirkulerte, ombygde (en er fristet til å kalle dem «upcycled») melketanker fra Danmark. Anders forteller at de har god kontroll over temperaturen på mesken, med en feilmargin på +/- 0,2 grader, noe som også er viktig for å opprettholde konsistent kvalitet og smak på ølet, lavere temperatur (60ish grader) gir tørrere øl, høyere temperatur (70+) gir søtere øl.

austmann_bryggeribesok-15

Austmanns gjæringstanker er åpne, og de høster av gjæren fra toppen for bruk i neste batch.

Det eneste helt nye utstyret Austmann har investert i er en tappemaskin, og det er de godt fornøyd med, siden det har økt effektiviteten rundt tapping betraktelig. Man kan vel mistenke at tilgangen på Austmannøl, særlig på dagligvaremarkedet, hadde vært betraktelig dårligere uten den, så jeg sendte den et takknemlig blikk før vi alle trakk inn i lageret der smakingen skulle foregå.

Vi fikk smake følgende øl (klikk på lenken for smaksnotater):

Etter det fikk de som ville (hvilket vil si de fleste av oss) trekke inn i puben igjen og kjøpe flere øl.

austmann_bryggeribesok-6
Kunstverket på pubveggen er av Mili Vada

Takk til Anders og Vinko, og de andre gjestene, for en særdeles trivelig kveld.

Fler bilder:

[Best_Wordpress_Gallery id=»8″ gal_title=»Austmann bryggeri»]

Brygghus 9

I dette øyeblikk åpner Brygghus 9 dørene. Det vil si: De har det de selv kaller prøveåpning i dag og i morgen, og hvis det går bra har de normal åpningstid tirsdag. Går det dårlig åpner de igjen… tirsdag. De har stengt mandager. Vel, altså.

Fornuftige krefter i Det god øls klubb hadde overtalt Brygghus 9 til å gi oss en aldri så liten omvisning og prøvesmaking i forkant av åpningen. Det lå an til heftig diskusjon i hjemmet om hvem av oss som skulle få lov til å gå helt til jeg uventet vant på walkover (Arve måtte være mer enn normalt våken og klinkende edru dagen etter av diverse årsaker jeg ikke skal gå inn på her). Så jeg møtte opp, med notatbok og kamera klart.

Lokalet så ikke HELT klart ut tirsdag kveld...
Lokalet så ikke HELT klart ut tirsdag kveld…

Selve bryggeriet er lokalisert i bakgården, så vi toget ut og rundt huset. Der åpnet sjefsbrygger Tobias porten til det allerhelligste, noe som framkalte spontan applaus hos de oppmøtte. Tobias fortalte om anlegget, som er et kinesisk 500-liters anlegg. De har 5 gjæringskar og 8 serveringtanker. I tillegg planlegger de å tappe noen mer spesielle øl på fat for å kunne lagre de lenger.

Medlemmene av Det god øls klubb sender beundrende blikk inn mot brygganlegget
Medlemmene av Det god øls klubb sender beundrende blikk inn mot brygganlegget

De har vært veldig fornøyd med den kinesiske leverandøren så langt, men det har avstedkommet noen morsomheter. Når  teknikeren fra det kinesiske selskapet som skulle hjelpe til med montering av anlegget skulle komme fikk de en epost fra hovedkontoret om at de måtte holde opp en lapp med disse kinesiske skriftegnene på. «Å, hvorfor det?» «Han forstår ikke engelsk.» «Forstår han ikke NOE engelsk?» «Nei, har vi glemt å fortelle dere det? Ingen av våre teknikere snakker engelsk.» Med litt flaks fikk de dratt inn en sønn av en bekjent som hadde studert kinesisk og kunne fungere som tolk.

Litt kinesisk her og der på anlegget også...
Litt kinesisk her og der på anlegget også…

Navet i brygganlegget er en meske- og koketank og en avtappingstank som er todelt og har whirlpool i bunnen der man f.eks. kan tilsette humle for tørrhumling.

Meske- og kokekar til venstre, tank med whirlpool i bunnen til høyre.
Meske- og kokekar til venstre, tank med whirlpool i bunnen til høyre.

Etter å ha beundret anlegget behørig (se fler bilder i galleriet nederst i innlegget) fikk vi komme inn i puben igjen, for å benke oss til i kjellerlokalet og smake noen øl. Tobias har bakgrunn som hjemmebrygger og har bare kjørt 7 batcher på 500-litersanlegget, så han var nok minst like spent på våre reaksjoner som vi var på å få smake ølet.

Pale Ale
Pale Ale

Brygghus 9 Pale Ale 4,9 %

Humlet med Nelson og Cascade

Farge: Lys rav

Nese: Mandariner og appelsinskall. Klementinskall lagt oppå vedovnen for å tørke.

Smak: Ganske mye appelsinskall, spesielt på ettersmaken. Lett maltpreg. Bitterheten sitter igjen lenge.

Kommentar: For bittert til at det kan bli en session ale for meg, men egentlig ganske godt. En del andre ga uttrykk for at de ønsket seg mer maltsødme, men jeg tror litt mindre bitterhet ville være bedre (særlig siden det skal være en Pale Ale, ikke en IPA). Gleder meg til å smake framtidige variasjoner av denne, kveldens beste for min del.

Brygghus 9 US style Amber Ale 6,2 %

Tørrhumlet med Amarillo, ellers Warrior og Cascade.

Farge: Rav

Nese: Toffee, lakriskaramell, tørt humlepreg (lite aromahumle?). Mer sitrus ettersom den blir varmere.

Smak: Savner litt maltsødme eller fylde. Mest bitterhet av udefinert type på smaken. Syrlighet når ølet får varmet seg opp litt.

Kommentar: Mangler definitivt sødme/fylde. Smaken er bitter og ikke så mye annet, men nesa er interessant.

Brown Ale
Brown Ale

Brygghus 9 Brown Ale 5,4 %

Tappet på serverings-/karboneringstank for bare to dager siden, og framstår som grumsete. Det bedrer seg formodentlig. Humlet med Warrior, Cascade og Willamette.

Farge: Grumsete brun

Nese: Gjær og kaffe. Wasa Husmann knekkebrød og kaffe? Reneste frokosten! Litt metallisk.

Smak: Litt knekkebrød, litt kaffe, mer bitterhet.

Kommentar: Framtrer også som litt tynn på smak, ubalansert.

Is it a porter? Is it a stout? No! It's the twister!
Is it a porter? Is it a stout? No! It’s the twister!

Brygghus 9 Porterstoutporterpout 5,8 %

Humlet med Target, East Kent Goldings og Fuggle.

Farge: Mørk, mørk brun

Nese: Mørk sjokolade m/cognacganache, syrlige kirsebær og solbær.

Smak: Kaffe, bitterhet og syrliget, sure kirsebær, bitter sjokolade. Veldig syrlig, i grunn.

Kommentar: Ikke min type øl. Jeg vil ha mye mer sødme for like porter/stout. Ikke dermed sagt at det er dårlig. Her er bra med kompleksistet og det er relativt fyldig. Muligens litt ubalansert dette også, men det er en barnesykdom som nok går over.

Det var det vi fikk smake. Det skal være to øl til som er klare i dag, men det var fortsatt ubalanse i både kjøleanlegg og karbonisering (jeg krysser fingrene for at det har løst seg). Vi fikk alt ølet for kaldt, og måtte holde glasset med begge hender for å varme innholdet.

Lokalet er delt i to. I første etasje vil restauranten være, her blir det mat, à la carte, fortrinnsvis laget av kortreiste råvarer, og selvsagt både øl og egnede alternativer, både med og uten alkohol. Nede i kjellerhvelvet er puben, her vil det også bli mulighet for noe å bite i, men da av typen mat som kan spises uten bestikk.

I tillegg til egne øl har Brygghus 9 seks gjestelinjer både nede og oppe. De starter med at de speiler hverandre, men her vil de kunne tilpasse utvalget etter behov, og kanskje kjøre matøl oppe og mer spesielle ting nede. En linje er tenkt dedikert til sider og surøl (noe som er gledelig, selv om sider ikke akkurat er lik surøl og man kanskje kunne ønsket seg en av hver). De har også tenkt å bygge seg opp et spennende utvalg øl på flaske, men starter med omtrent tjue (inkludert en nyhet fra Klostergården). Huset er forøvrig helt uten Ringnesprodukter, til og med brusen har de funnet en mer orginal løsning på.

I det hele tatt er det vel bare å glede seg til man har anledning til å besøke Brygghus 9 for både å spise og drikke.

Jämtlands Bryggeri

Drikkelig.no har vært på en aldri så liten Sverige-turné i sommer, og det første stoppet var Jämtlands Bryggeri. De har normalt ikke omvisning om sommeren, siden de er færre på jobb (også – eller kanskje særlig – folk som lager godt øl må få sommerferie), men siden vi ikke var fler enn to hadde vi fått en avtale likevel.

Når man kommer til Jämtlands kan det være greit å vite at det som ser ut som hovedinngangen er på motsatt side av der de vil at gjester skal melde sin ankomst.

Håkan tok i mot oss med kledelig «Hell»-t-skjorte. Ved nærmere ettertanke hadde alle de andre ansatte vi så tilsvarende øl på sin skjorte (men varierende design). Man kan dermed spekulere: Lager ikke Jämtland t-skjorter for noen av sine andre øl, eller er det bare det ølet de ansatte foretrekker?

Først fikk vi en tur inn på maltlageret. Jämtland kjøper malten sin fra england, nærmere bestemt Thomas Fawcett. Her var 500-kilossekker av basemaltene og 25-kilossekker av de mer spesielle typene. 800 kilo bruker de per brygg, så det går unna noen sekker i uka. Humle kjøper de fra der de får tak i den, men de bruker ikke så mye amerikansk humle. Akkurat nå hadde de en del fra Bulgaria. Har du drukket noe Jämtlandsøl så vet du at de ikke er med på humlegaloppen, men noe humle må de jo ha i alle fall.

Så ble vi introdusert for meskekaret og kokekaret. De koker i 1 1/2 til 2 timer for mørkt øl, lysere noe lenger. Det mest spesielle var kanskje den eksterne innretningen for å varme opp vørteren med elektrisitet, kjelen er altså ikke direktefyrt.

Bryggeriet har nettopp ekspandert og inne i gjæringslokalet sto det nå ni tanker à 5000 liter og jobbet. De blanke tankene er de gamle, de er fra england, mens de matte er nyinnstallert og er ungarske. Lager, Steamer og Ale gjæres ved henholdsvis 15, 17 og 21 grader og i fra ca 5 til ca 3 dager.

Gjæringskar på rad og rekke
Gjæringskar på rad og rekke

For tiden kjører de ett brygg per dag. Meskekaret er flaskehals i produksjonslinja, og det funderes på om et nytt kar skal anskaffes for å øke kapasiteten ytterligere.

11 lagringstanker har det blitt etter utvidelsen. Håkan forteller at i julestria går det bare ni dager fra mesking til ølet er på flaske, men ellers i året tar de seg litt bedre tid.

Det tappeklare ølet filtreres gjennom celluloseplater, det tar cirka to timer for ett brygg.

Blodfersk Bärnsten? Don't mind if I do.
Blodfersk Bärnsten? Don’t mind if I do.

Tappeannlegget er også rimelig nytt, det ble installert for et år siden. Den største forbedringen er løfteanordningen som løfter et «lag» flasker fra en pall automatisk, før måtte de fore maskineriet med flasker manuelt. Nå er den eneste manuelle operasjonen å flytte ferdig fylte kasser over for transport til Östersund. Ett brygg fyller cirka 7300 halvlitersflasker, og de sendes avgårde med en gang.

For norske ølhunder var kanskje den mest interessante opplysningen vi fikk at de vurderer å gå over til en annen flasketype, nemlig 0,33-flasker. For å få det til må tappeannlegget mer eller mindre skiftes ut, så det er en tidshorisont på minst ett år vi snakker om, men fordelen er at da kan de faktisk eksportere, til Norge, for eksempel. Flaskene de bruker i dag er nemlig panteflasker (husk det, forresten, de har ikke pantemerke, men kan likevel pantes i vanlig automat i butikk i Sverige) og dem har de ikke lov til å sende ut av landet. Blir det til at de skifter, blir det helt slutt på halvliterne, de har ikke stor nok produksjon til at det svarer seg å styre med mer enn en flasketype.

I annen etasje har de lokaler der det er utstilt diplomer for alle prisene de har fått. Et imponerende antall, selv om Håkan innrømmet at det var blitt færre av dem de siste årene ettersom det var blitt fler mikrobryggerier som slåss om dem. De har også en bar med en bardisk laget av en gammel bryggpanne fra Till Bryggerier i Umeå, og her oppe har de mulighet for å ta i mot grupper. Mat kan også ordnes, siden de har takterrasse med grill. Et sted for neste jobbsamling, kanskje?

Storm brygghus

Storm brygghus er et av de nyeste tilskuddene på mikrobryggerifronten i Norge, og vi benyttet sjansen når vi var ‘utant’ i himmelspretthelga til å ta en tur innom.

Storm brygghus huses i det gamle eldresenteret i Kvenvær, som ble kjøpt i september 2013. Siden høsten har det gjennomgått en totalrenovering som fortsatt er i gang. Og det er ikke bare brygghus og matservering som er tenkt å få plass i lokalene. Det første som møter deg er et galleri der lokalproduserte kunst- og håndtverksprodukter kan beskues (og kjøpes). Og i helga var de første fem dobbeltrommene tilgjengelige for overnattingsgjester, når oppussingen er ferdig skal 14 rom stå klar.

Ikke de mest iøynefallende bygningene, og i alle fall roper det ikke akkurat "bryggeri".
Ikke de mest iøynefallende bygningene, og i alle fall roper det ikke akkurat «bryggeri».

For de som sitter og klør seg i hodet lurer på hvor Kvenvær er kan jeg fortelle at Kvenvær ligger på Hitra, og det er ikke noe dumt sted å være turist. Her er vakker natur og mulighet for varierte fritidsaktiviteter, men man kan vel ikke legge skjul på at hovedaktiviteten er fiske.

Bygningen gjør kanskje ikke så mye av seg utentil, men inntrykket var at den egner seg bra til formålet. Overnattingsrommene ser du til venstre i bildet over, mursteinsbygget i midten rommer butikk og serveringslokale og «gammelhuset» bortest huser selve bryggeriet, som har fått plass i det gamle storkjøkkenet, og vegg i vegg ligger et serveringslokale til.

Når du kommer litt nærmere er i alle fall skiltingen klar nok.
Når du kommer litt nærmere er i alle fall skiltingen klar nok.

Daglig leder for Storm, Arne Gabrielsen, sto selv bak baren, og serverte både øl og vafler, og dessuten en liten omvisning inne i selve brygghuset. Bryggekjelen er av velkjent variant fra Speidel, og de har fire lagringskar på 240 liter, også de fra Speidel. Han fortalte at de har hatt så mye jobb med oppussing at de nesten ikke har hatt tid til å brygge.

Velkjent utstyr. Bryggkjelen rulles inn på kjøkkenet når det skal brygges, men står ellers til pynt i det serveringslokalet som ligger vegg i vegg.
Velkjent utstyr. Bryggkjelen rulles inn på kjøkkenet når det skal brygges, men står ellers til pynt i det serveringslokalet som ligger vegg i vegg.

Det var derfor desverre ingen øl å få på flaske, selv om det er meningen gå selge eget øl fra butikken. Men fat hadde de.

På kjøkkenet sto en ladning flasker klar som skulle til en Trøndersk bedrifts sommerfest.
På kjøkkenet sto en ladning flasker og ventet på etikett, de skulle til en Trøndersk bedrifts sommerfest. Heldige ansatte.

Fire varianter var tilgjengelig fra kran, og vi testet selvsagt alle fire. De første bryggene har fått navn etter vindstyrker, men det er de nå på vei bort fra, siden Beuforts skala tross alt omfatter en begrenset mengde navn og en del av dem også er ganske like og derfor blir forvirrende (Arne sa at de gikk i surr i lett og frisk bris selv).

Hveteølet hadde jeg desverre drukket opp før jeg kom på at jeg skulle ta bilde...
Hveteølet (stort glass) og stouten (til høyre) hadde jeg desverre drukket opp før jeg kom på at jeg skulle ta bilde. Lager og IPA foran fra venstre.

Jeg styrte rett mot hveteølet, med det klingende navnet Liten kuling. Det var såpass godt at jeg gjerne hadde kjøpt noen flasker, men selv hvis de hadde hatt flasker til salgs hadde Liten kuling ikke vært blant dem siden ølet holdt polstyrke. Etter å ha innsett at fire ganger 0,4 liter øl kanskje var å ta i midt på ettermiddagen var jeg klok nok til å be om «smaksprøvestørrelse» på de tre andre, Lett bris lager, Frisk bris IPA og Stiv kuling stout.

Det skjer mye på Storm utover øldrikking. Det er jevnlig konserter, men også eldretreff og strikkekafé. Serveringslokalene er trivelige og dessuten barnevennlige, det er egen leke- og tegnekrok og mulighet for å boltre seg i hagen utenfor. Selv om man ser helt bort fra ølproduksjonen kan man ikke annet enn å håpe at prosjektet er liv laga. Og når det gjelder ølproduksjonen gleder i alle fall jeg meg til å drikke mer øl fra Storm.

Storm brygghus på Facebook.

To Tårn bryggeri

Når man skal ha utdrikkingslag for en ølentusiast er det den naturligste sak i verden å inkludere et besøke på et nærliggende bryggeri. Derfor befant jeg meg på To tårn bryggeri i Trondheim forrige lørdag, i godt selskap (nei, jeg var hverken brud eller forlover).

To tårn bryggeri er under oppstart på Marienborg i Trondheim. Det som en gang var vann- og sandtårn som forsynte damplokmotivene har stått tomt og forfalt i over 30 år, men er nå pusset opp på forbilledlig måte og har blitt et særdeles lekkert lokale. Selve bryggingen skal skje i det ene tårnet, utstyret er snart på plass. John Sunde og Børge Barlindhaug, begge erfarne hjemmebryggere, står bak bryggeriet. I opptakten har de brygget først i 50-liters anlegg på Lian, og nå i 100-liters anlegg på Marienborg. Når bryggeriet er ferdig blir tankene på 1000 liter, noe som jo er litt av et sprang. Det blir spennende å se hva som skjer da.

Anders Christensen var på besøk på To tårn nylig og skrev utførlig om det på sin blogg, så jeg skal ikke gjenta alle detaljene, de kan du like gjerne lese der. Her skal du heller få litt bilder, og så notater for det ølet vi fikk smake.

Inngangspartiet i vanntårnet
Inngangspartiet i vanntårnet

Man kommer inn i bryggeriet gjennom vanntårnet, som rommer en knøttliten «pub» i første. Her er det betalingsterminal, noe som kan være greit å vite om du skal på besøk. To tårn har også løyve til å selge sine egne øl (de på butikkstyrke vel og merke) fra kjelleren, så det er mulig å kjøpe med seg veiamat.

Mellom vanntårnet og sandtårnet ligger «gildehallen», et lekkert rom med stor takhøyde som er innredet til smaks- og foredragsrom. Men først går vi bare rett gjennom, for å komme dit det er action…

totårn-1
Børge på vei opp leideren.

Når man skal besøke To tårn er det en fordel om man ikke har høydeskrekk. For å komme seg til alle etasjene i brygghuset er det nemlig klatring i leidere som teller.

totårn-2Heldigvis er det gittergulv, og rommet er ikke større enn at med litt volum på stemmen (noe Børge hadde) kan man fint stå på bakkeplan og høre hva han forteller, noe flere i vårt selskap valgte å gjøre.

1100-liters tank fra Speidel
1100-liters tank fra Speidel
Her er det kaldt
Her er det kaldt

Både kjøling og oppvarming er tenkt gjort med et lukket system med glykol. Anlegget ble testkjørt mens vi var der, og vi kunne bevitne at kjølingen holdt mål, i alle fall.

Speidel tank med hevbart maltrør, sett ovenfra.
Speidel tank med hevbart maltrør, sett ovenfra.
Maltrøret
Maltrøret
Tanken
Tanken
Utsikt for trainspottere
Utsikt for trainspottere

Vi endte til slutt i Gildehallen – uten hverken fall eller besvimelser i leideren – der vi fikk en liten leksjon om hvordan øl brygges og hva som påvirker smaken før vi fikk smake øl. Leksjonen var forøvrig meget kort, tre av seks damer brygger selv, to av oss andre er eller har vært i styret i Det gode øls klubb. Generelt er det vel ikke så ofte man finner et utdrikkingslag bestående hovedsakelig av kvinner det nerdefaktoren på øldiskusjonene blir såpass høy som den her ble etterhvert.

Så, til ølet:

Cream Ale, 4,5 %
Nese: Malt og fruktig humlepreg.
Smak: Mildt og snillt, litt kjedelig. Lett humlebitterhet, lite frukt på smaken i forhold til nesa.
Kommentar: En av de andre hadde fått gjærrester i sitt glass, og det gjorde ølet betraktelig mer interessant etter min smak.

De to første glemte jeg i forfjamselsen å ta bilde av, forresten.

Pale Ale, 5,1 %
Nese: Malt. Mindre fruktig og mer sødme enn på Cream Ale’n.
Smak: Noe mer bitterhet, men balanserende sødme.

totårn-9

Rug-Ipa «Rupa» 4,5 %
Nese: Humle, syrlig, solbær, stikkelsbærbusk.
Smak: Syrlig og bittert, litt parfymepreg/blomstrete, men ikke for mye.
Kommentar: Meget godt balansert.

totårn-10

India Pale Ale, Versjon 1.0, 5,8 %
Nese: Blomster og syrlighet.
Smak: Grei.
Kommentar: Også godt balansert. Grei IPA (jeg er ingen IPA-fan, det bør nevnes).

totårn-11

Milk Stout 5,1 %
Nese: Litt fjøs (eller silo…), det burde kanskje være negativt, men det er det ikke.
Smak: Rundt og godt. Kaffe.
Kommentar: Godt øl!
Kuriositet: Dette ølet fikk Kongen og Dronninga servert til desserten når de var på besøk på Frøya nylig.

totårn-12

Belgisk Høy & Mørk 8,6 %
Nese: (ingen notater)
Smak: Tendens mot mint, faktisk. Malt i massevis.
Kommentar: Farlig god.

Nå har det seg vel slik at et utdrikkingslag litt utpå dagen etter en del glass champagne kanskje ikke er de mest ideelle forholdene for å skrive givende ølnotater. Dere får ha meg tilgitt. Men jeg kan oppsummere med at dette var særdeles lovende. Jeg skulle gjerne drukket mer av nesten alle ølene (IPAen untatt. Jeg kunne drukket mer av den også, men jeg satt ikke og ønsket meg mer). Jeg benyttet sjansen og kjøpte en halv kasse av de to som var å få, Cream Ale og Rug-Ipa, litt for å kunne smake senere i ro og mak, litt for at mannen skulle få smake. To tårn tapper på 0,33-flasker, og prisen var 56 kroner flaska. Hadde det vært mulig hadde jeg nok kjøpt de andre også, men der får man smøre seg med tålmodighet.