Lesestoff midt i uka, the Murraygate edition

Utgivelsen av Jim Murrays “whiskybibel” skaper kontrovers hvert år. Mange mener at det er tilsiktet fra forfatterens side, noen har gått så langt som til å anklage ham for å velge utradisjonelle “vinnere” av “årets whisky” nettopp for å generere nyhetsartikler. Også i år har Murray oppnådd avisoverskrifter, men denne gangen er det ikke hvilke whiskyer han skriver om som kritiseres, men måten han skriver om dem.

Så langt jeg vet var det Becky Paskin som dyttet i gang snøballen i en kommentar på Facebook på søndag, der hun siterer eksempler fra 2021-utgaven av The Whisky Bible og kommenterer:

Much of the industry has been working hard to change whisky’s reputation as a ‘man’s drink’, but condoning, even celebrating, a book that contains language like this erases much of that progress and allows the objectification of women in whisky.

Women working in the industry continue to be asked if we even like whisky, with ambassadors and female whisky makers often enduring leering comments during whisky tastings and festivals.

This. Has. To. Stop.

 

Deretter følger Felipe Schrieberg opp i Forbes: Sexism In Whisky: Why You Shouldn’t Read The Whisky Bible.

Så kommer The Times på banen: Sexism row disturbs carefully distilled world of whiskies

Whiskysponge kan ikke dy seg (denne er jeg glad for at jeg leste hjemme og ikke offentlig): Jim Murray still a virgin.

Men følger opp dagen etter, i mer seriøs tone: Some final thoughts on Murraygate:

I’ve never met a woman in the whisky industry who didn’t think the way he wrote or conducted himself was sexist. When you do things like referring to female audience members nipples during a live tasting, what kind of message do you really think you’re sending? (…)

Nor should it be considered an act of cancel culture or virtue signalling to state your position publicly and plainly on the matter. To say that you recognise his writings represent a strain of sexism and that you do not wish for that to be such a prominent voice of representation for an industry and culture you care about is an acceptable position to take.

 

The Spirit Business har skrevet en lengre artikkel: Industry condemns sexist language in whisky bible.

De har fått en reaksjon fra Jim Murray som vel egentlig bare graver seg dypere ned i hullet ved å kalle det “an attack on free thought and free speech” og sier om kritikerne at “what they are doing is undermining society itself”. I tillegg bruker han begreper som nærmest kan regnes som hundefløyte nå til dags, “cancel culture”. Nei, Jim, ingen har sagt at du ikke får tenke eller si hva du vil, vi er bare ikke interessert i å høre etter når det er sånn du velger å formulere deg.

Allt om whisky (på svensk): Internationell whiskyjournalist i blåsväder:

Chockad efter mötet och provningen kunde jag inte fatta att han fick den plats han hade i whiskyvärlden. Han lyfte sig själv genom att racka ned på en och samma person i publiken. Men trots att det var jobbigt att se blev det värre. Så fort whiskyprovningen kom igång var den ena efter den andra beskrivningen av whiskyn värre än den andra ”den här whiskyn är som när en japansk kvinna suger av dig…..” eller ”..som när du leker med två fylliga bröst..” etc. etc. Männen i rummet skrattade och sökte bekräftelse hos Jim med egna förslag på liknande beskrivningar/tasting notes och Jim själv njöt av sin egen show och egot växte.

 

(…) Under flera år har jag försökt ta upp diskussionen med olika personer i branschen men har för det mesta fått skratt tillbaka och kommentarer som ”ja, men det är ju så Jim Murray är”. Man blundar, duckar och försvarar honom gång på gång. Han har blivit portad från events men likt gubben i lådan kommer han tillbaka gång på gång.

 

Drinks international: Jim Murray’s Whisky Bible criticised for sexist and vulgar reviews.

The Whisky Exchange kommer på banen og annonserer at de ikke lenger vil selge boka.

The Times publiserer en oppfølger til sin første artikkel, der de har snakket med flere, blant annet Jim Murray selv: Author angry as stores lose their taste for sexist whisky annual. Denne artikkelen er bak betalingsmur men både Blair Bowman og Becky Paskin har delt skjermdumper.

David Stirk har både på egen profil og i flere facebook-tråder mer enn antydet at det ikke bare er i tekst Jim Murray trår over grenser:

And because he thinks this way, he believes he’s a celebrity. He actually thinks his name somehow carries weight and, at least used to think that girls would swoon over him. And here I need others to fill in the gaps. I can only retell one occurrence because I was there but I have been told by so many women that his advances and behaviour were not, let’s say ‘professional’.
I’m not saying he’s the next Harvey Weinstein but this industry is all about diversity, inclusivity and enjoyment and I believe for some, JM has removed the latter and dented the first two.

The Malt Teaser delte følgende perle (og jeg oppdaget en ny Instagramkonto å følge):

Glenfiddich har gått ut og støttet Beck Paskin (på Instagram, men Glenfiddichs IG-konto er sperret for Norge).

Glenturret fulgte etter på Twitter, og i løpet av dagen i dag har både Beam Suntory (vinnerne av World Whisky of the Year, ouch!), The Scotch Whisky Association og Douglas Laing kommet med uttalelser:

 

Om du ikke skjønner hva som er galt med språkbruken til Murray kan det kanskje hjelpe med et godt eksempel snudd på hodet av MaltKlaus på Twitter:

https://twitter.com/MaltKlaus/status/1308296151259426816

David Tjäder m.fl. har pratet om saken på podden En trea whisky (jeg har ikke hørt på ennå, så går ikke god for innholdet, men Tjäder har i alle fall faglig tyngde på feltet sexistist språk – og whisky, forsåvidt).

Det er selvsagt mye man kan si om denne saken, en av dem er at om du synes dette er over grensen kan du selvsagt la være å lese The Whisky Bible og at dette er å blåse det hele ut av alle proposjoner. Men det handler ikke bare om Jim Murray, akkurat som at #metoo ikke handlet bare om Giske, det handler i stor grad om hva slags miljø man ønsker å fremme – i bransjen og i hobbyen «whisky». Om du er mann og synes at den beste whiskyklubben er den der du kan “jazze litt med gutta” får du bare kjøre på (den klubben holder jeg meg langt unna, det sies neppe noe videre interessant der, uansett). Er du derimot faktisk genuint interessert i at det whiskymiljøet du vanker i skal være inkluderende bør du ta inn over deg at å beskrive en whisky slik:

If this was a woman, I’d want to make love to it every night. And in the morning. And afternoon, if I could find the time… and energy… (Jim Murray om Penderyn Celt)

Ikke skaper et sånt miljø.

Til slutt (for nå): Vil du ha alternativt lesestoff har Watt Whisky kommet med et konstruktivt innlegg i anledning kontroversen: Suggestions for some non-sleazy whisky books

Suggestions for some non-sleazy whisky books

Bonuslesestoff: Litt historie om koblingen mellom alkohol og kvinnelig seksualitet og kvinner i amerikanske whiskyannonser (det finnes flere interessante artikler på The Coopered Tot om du er historie- eller reklameinteressert).

Lesestoff til helga #46

Oslo: Robin Laing er tilbake i Norge og Kultur- og velferdsutvalget ved UiO arrangerer både «Skotsk aften» og «Lunsj med kultur» med musikalsk underholdning fra Robin i den forbindelse. Førstnevnte blir ikke helt etter planen, siden UiOs ledelse synes det ble vel mye fokus på whisky i arrangementsbeskrivelsen. Deltagerne må derfor nøye seg med øl og alkoholfritt til haggisen, melder Uniforum. Jeg ønsker både arrangører og deltagere lykke til i alle fall, en konsert med Robin er verdt å få med seg, whisky eller ikke.

Speyside: Kilchoman har «100% Islay», Springbank m.fl.  har varianter av «Local Barley», Ballindaloch trekker den hakket lenger og kaller hele destilleriets produksjon «Single Estate Whisky». Resonnementet er at både ingrediensene og omtrent 80 % av de involverte (enten det er destilleriarbeiderene eller murererne og rørleggerne) kommer fra nærområdet. At det dermed trekkes paralleller i forbrukernes hode til «finere» vin er sikkert ingen ulempe. Les mer hos Press and Journal.

Norge: Det skrives bøker både her og der. Frode Harring er tydeligvis i gang med en whiskybok og Jon Bertelsen og Rudi Høynes har takket ja til å være medforfattere når Torgrim Eggen skal skrive «om norsk heimbrent og dets historie.» I den forbindelse har Jo følgende bønn:

Hovedforfatteren behøver neppe noen videre presentasjon, så dersom jeg skal bidra med noe vettug behøver jeg å gjøre en grundig reseach. Har jeg noen venner (eller fiender) der ute som kan tenke seg å bidra med historier, med fakta, med kunnskap og kanskje med oppskrifter? I første omgang er jeg spesielt interessert i Hedmark og Oppland brennevinsdistrikt, men innspill fra hele landet ønskes.

Jon kan kontaktes på Facebook eller på jon(at)cognac(dott)no.

Lesestoff til helga (og beyond) #11

Bøkenes verden: Jeg har oppdaget tre whiskyrelaterte bøker jeg skal skaffe meg og lese denne uka. Først ut var via en tweet fra @BellesWhisky om Fred Minnicks (@FredMinnick) bok Whisky Women. Den ble kjapt klikket hjem fra amazon.co.uk. Deretter hadde Miss Whisky en anmeldelse av Distilling Rob – Manly Lies and Whisky Truths. Riktignok er omslaget fryktelig (det ser ut som et sånt LP-cover fra 70-tallet som folk har med på lister over «Creepiest album covers ever») og tittelen er litt klein, men anmeldelsen overbeviste meg om at det er verdt å sjekke ut boka likevel. Miss Whiskys intervjuserie med kvinner i whiskyindustrien har jeg anbefalt før, denne uka var intervjuet med Alice Parsons, i anledning hennes nye bok The Lore of Whisky, som jo også høres ut som en bok det kan være trivelig å bla i.

The interwebs: Malt Maniacs har annonsert vinnerne av 2013-utgaven av Malt Maniacs Awards.

 

Whiskysitat #1

Av og til leser jeg bøker. Generelt er det sånn at om du lurer på hva jeg leser er bokbloggen stedet å henge, men av og til er det sånn at whisky er nevnt i bøkene jeg leser, og da hører det kanskje hjemme her? Jeg synes det. Derfor starter jeg hermed en serie.

«You know how we make a Scotch and water in this home?»
«No, sir,» Gus said.
«We pour Scotch into a glass and then call to mind thoughts of water, and then we mix the actual Scotch with the abstracted idea of water.»

Fra The Fault in Our Stars av John Green, side 184.