Julekalender 2016 luke 23

Nese: Rosiner, kanel og litt gummi. Mer brentlukt med vann, svidd eplekake, fortsatt gummi.

Smak: Rosiner, gelegodteri og småsvidd gummi. Litt bitter brentsmak med vann. Noen noter av frukt og krydder, men ikke noe jeg klarer å konkretisere.

Kommentar: Fargen tilsier eks-sherry, og siden det stemmer bra med smak og lukt er det vel ingen grunn til å gjette på noe annet, sannsynligvis first-fill også. Ganske sikkert fatstyrke. Sannsynligvis over 20 år, siden det ikke er noe videre tegn til ung sprit, men det kan være overaktivt fat som gjør det. Selv om det er mye gummi her holder den seg på rett side av grensen og blir ikke udrikkelig, men jeg tror neppe jeg vil synes den er verdt prisen, og er egentlig ikke sikker på om jeg vil ha mer uansett. Kanskje en eller annen av the usual suspects, Glenfarclas, Glengoyne eller noe sånt, men muligens også noe helt annet, f.eks. Kavalan, som vel er glade i sherryfat. I så fall er den vel yngre. Det er fint lite destilleripreg igjen, i alle fall.

Fasit: Kavalan Solist. Destillert 03. mars 2010 og tappet i 2015, så ca fem år, med andre ord. 57,1 %. Helt ok, men ikke akkurat noe jeg kommer til å løpe ned dørene hos polet (eller annen pusher) for å få kjøpt.

Julekalender 2016 luke 22

Nese: Torvrøyk, bål, noe søt frukt. Fersken, konkluderer jeg med med vann. Noe tannpastaaktig. Epler eller noe sånt.

Smak: Torvrøyk, sødme. Litt vegetalsk bitterhet med vann, tannpasta her også.

Kommentar: Vel. Sannsynligvis eks-bourbon, det er i alle fall ikke noe tegn til noe annet. Fatstyrke. Tannpastapreget skulle tilsi noen år på baken, særlig siden det til dels overdøver torven, så… 25 +? Jeg tror vi skal til Islay. Ingenting som peker mot sydkysttrioen, så, vel. Caol Ila? Octomore? Peata Bunna? Who knows. Litt rar, men ganske god. Peatfreak som jeg er, synes jeg vel dette er en av kalenderens beste.

Fasit: Jeg er gledelig overrasket over at det ikke viste seg å være peatet BenRiach eller noe, for det er faktisk Caol Ila. Nærmere bestemt en 1984-årgang tappet av Cadenhead. Small batch tappet i 2013, 29 år og 55,5 %.

Julekalender 2016 luke 21

Nese: Nyper, eller nypete. Tørr eik, dadler, muskatnøtt og mørk sjokolade. Med vann utvikler den litt tobakk og litt eikeparfyme.

Smak: Tørr eik, nypete, grainpreg. Grain og eik blir enda tydeligere med vann, ellers synes jeg jeg finner hasselnøtter.

Kommentar: Sterk følelse av at jeg har smakt dette før. Det kan selvsagt være bare stilen. Og normalt er dette ikke en stil jeg liker, men akkurat nå synes jeg på sett og vis det var ganske godt. Jeg er 99,9 % sikker på at vi skal over dammen til USA. Da er det neppe overvettiges gammelt, men jeg tror den er i det eldre sjiktet, dvs… 15+? Fatstyrke, eller noe sånt, dvs. 50ish prosent. Balcones er et navn som faller meg i mente, men det er ikke akkurat den eneste kandidaten.

Fasit: Evan Williams 23 år. Fra Heaven Hill, som jo er et navn som burde dukke opp siden fatene derfra er hyppig i bruk i Skottland. Men jeg er ikke så sikker på at jeg har drukket noe derfra før… 53,5 %, tappet for Japan i følge Whiskybase. Noe eldre enn jeg trodde, men ellers brukbar gjetting, føler jeg. Og en bourbon jeg liker (selv om eikepreget ble litt slitsomt utover i glasset), det er ikke akkurat hverdagskost.

Julekalender 2016 luke 20

Nese: Vanilje, pærer – både friske og hermetiske – og eik. Med vann lukter det bare hermetiske pærer med vaniljesaus.

Smak: Eik, vanilje, hint av røyk(?), noe fruktig. Fortsatt mye eik på smaken med vann, litt bitrere preg. Noe maltpreg.

Kommentar: Eks-bourbon, i alle fall. 50 + igjen. 15-18 år, tror jeg, men muligens eldre. Og… Speyside igjen? Tankene går i retning Linkwood. Kan forsåvidt også godt være Highand. Lukter godt, men faller litt gjennom på smak.

Fasit: Ok, da, Highland: Clynelish 1992 fra Cadenheads Small Batch serie. Tappet i 2014, så 21 år og 51,6 %.

 

Julekalender 2016 luke 19

Nese: Jordbærsyltetøy, eik, kanel. Med vann blir syltetøyet til appelsinmarmelade eller mango chutney og i tillegg lukter det lyng og halm.

Smak: Eik, jordbærsyltetøy, litt bittert trepreg, som å tygge på en kvist. Bitterheten brer om seg med vann, i tillegg vanilje og noe fruktig, men nå mer i retning tørket aprikos.

Kommentar: Spesiell, og ganske god. Men jeg må innrømme at jeg er rimelig blank på hva det kan være. 50+ prosent, tror jeg og litt opp i alder tror jeg også, 21 år eller deromkring. Mest sannsynlig Speyside, men kan være en eller annen Highland også (men ikke Dalwhinnie eller Oban, DET er jeg rimelig sikker på).

Fasit: Nok et destilleri som ikke er blant de første man tenker på: Glen Ord 1987  fra SMWS, tapning nummer 77.32. Destillert 13.08.1987, tappet i 2013, og altså 25 år, fra et refill hogshead og på hele 58,2 %. Ikke helt bullseye, akkurat, men i alle fall på riktig jorde.

Julekalender 2016 luke 18

Nese: Litt tørt trepreg, tørket frukt og fruktkompott, melkesjokolade. Mer krydder med vann (kanel, blant annet), og dessuten eple, og det får meg til å tenke på «mulled cider».

Smak: Sherryfat, eik, lær, mørk sjokolade, tobakk. Mer av det samme med vann, men også krydder.

Kommentar: For å ta det enkleste først: Eks-sherry. Av den gode typen. Fint drikkelig på full styrke, men jeg mistenker sherry-maskering av alkoholen og tror den er fatstyrke likevel. Neppe fryktelig gammel, siden det er så rensket for gummi (brent eller ikke). Dette kan godt være en batch Aberlour a’bunadh, f.eks., ellers er Glenfarclas, Glendronach eller BenRiach aktuelle kandidater, så da holder vi oss vel i alle fall til Speyside. Godt var det, i alle fall.

Fasit: Vel, ok. Glenglassaugh 30 år. Batch 1, tappet i 2013, 44,8 %. Da mistenker jeg vel at price vs. performance gikk litt ned i mine øyne, men det er uansett en knakende god dram.

Julekalender 2016 luke 17

Nese: Eik, vanilje, gule epler, kanel. Med vann dukker det opp karamell og et vagt mintpreg.

Smak: Eik, vanilje, eplekake, kli. Med vann mer eik, litt karamell og et kick av svart pepper på ettersmaken.

Kommentar: Ganske dempet, denne, og ikke veldig kompleks, men underlig sjarmerende, likevel. Sikkert grei drikke i sosialt lag. Jeg vil tippe begrenset styrke, maks 46 % og ikke voldsomt gammel, men ikk pur ung. Midt i tenåra? En eller annen anonym Speysider eller kanskje en vatted tapning?

Fasit: Vatted, ja, eller «blended malt» som det offisielt heter nå til dags. Johnny Walker Green Label. 15 år og 43 %. Helt grei, men ikke verdt prisen konkluderte jeg sist jeg smakte den for maaaange år siden, og jeg er fortsatt enig med meg selv der.

Julekalender 2016 luke 16

Nese: Eik, vanilje, appelsinmarmelade og tennveske. Litt mer fruktighet med vann, tennveska forsvinner, og noe læraktig dukker opp.

Smak: Litt rått, treverk, nytt lær. Litt bitterhet med vann, og noe frukt her og, epler kanskje, men også mer unoter.

Kommentar: Hm. Ok, en viss styrke. Her har jeg bommet nesten konsekvent, men slenger likevel ut 50 + som forslag. Og eks-bourbon, i alle fall hovedsakelig. Det er mye unoter her, selv om nesa er nesten ok, så enten så har de ikke vært helt heldige med denne eller så har den vært lagret for kort, men lær skulle tilsi alder, så kanskje helst det første. Og da antar jeg det er en IB. Appelsinmarmelade pleier ofte å signalisere Highland Park, men det er i så fall ellers en svært utypisk HP, og jeg har egentlig mer tro på noe på fastlandet av de mer ustabile, Loch Lomond eller noe annet skvip. Og, nei. Jeg synes ikke det var noe særlig godt, nei.

Fasit: Tenk å ha både rett og ta helt feil på en gang? Highland Park 1995 tappet av Gordon & MacPhail for The Whisky Mercenary. 20 år gammel, refill hogshead, destillert 13.07.1995 tappet 20.07.2015. Og akkurat 50 %.

Julekalender 2016 luke 15

Nese: Vanilje, bringebærdrops, pæreis og sitron. Med vann forsvinner den litt.

Smak: Vanilje, eik, vaniljeis, kirsebær. Med vann blir eika forsterket og får en litt besk tone. Litt grønt tre på ettersmaken.

Kommentar: Det var da voldsomt til fruktighet. Best uten vann. Sannsynligvis bare 40 %. Noe sier meg at den har noen år på baken, skal vi tippe… 21? Og enten Lowland eller en lett Highland/Speyside. La oss hive ut et destilleri for moro skyld, hva har vi ikke hatt tidligere i år? Linkwood, kanskje?

Fasit: Geografisk var jeg jo ikke så langt unna, men destilleriene ligger tett i området, så det var en del å ta av. Glen Keith 18 år tappet av Meadowside Blending. Den tapperen var ny for meg. Jeg bommet rimelig kraftig på styrken, den er på 51,5 %, destillert i 1993, tappet i 2012.

Julekalender 2016 luke 14

Nese: Vaniljekrem, einerbær og hint av syrin. Litt mer trenoter med vann.

Smak: Vaniljekrem her også, noe vagt fruktig og en tydelig tresmak. Tresmaken blir litt beskere med vann. I bakgrunnen lurer noe fusel/nyspritaktig.

Kommentar: Må være eks-bourbon. Ikke veldig gammel, vil tippe under ti, egentlig, men tar høyde for at jeg kan være lurt av et relativt inaktivt fat. 46 % eller noe sånt igjen? Synes ikke den gir overvettes med kompleksitet, men den smaker og lukter ganske godt. Tror det er skotsk og tipper Speyside, men det kan være nesten hva som helst. Neppe OB, men jeg utelukker ikke en eller annen «smaksdrevet NAS».

Fasit: Ok, så litt eldre enn 10. Longmorn 22 år fra The Single Malts of Scotland. Destillert 1990, tappet 14. september 2013, 48,1 %. Utenom det med alder var jeg jo mindre på jordet enn inntil flere av tidligere luker.