Julekalender 2018 luke 7

Nese: Tropisk frukt og vanilje. Hint av sot med vann. Malt og eik også.

Smak: Malt, mango, vanilje. Eikebitterhet med vann, og Juicy Fruit tyggegummi på ettersmaken.

Kommentar: Vel, dette kan umulig være noe særlig annet enn bourbonfat. Fatstyrke (55ish) og hm… 18 år eller deromkring. Glen-whatever, ville jeg gjettet på, altså Speyside eller dalstrøka innafor. Den ble for bitter/besk for meg på smaken med vann, men nesa er god.

Fasit: Imperial 1995, tappet av Signatory. 19 år, og fra hogsheads (og altså bourbon). Bare 51,5 %, så jeg overvurderte styrken noe, men ellers synes jeg dette var fremifrå gjetta, om jeg nå skal måtte si det selv.

Julekalender 2018 luke 6

Nese: Torvrøyk, sjø, tang. Mer mot røkt fisk med vann, men også noe frukt, epler, kanskje.

Smak: Torvrøyk, bål, svidd treverk. Mye det samme med vann.

Kommentar: Fatstyrke, og da mener jeg godt over 50 %, og antagelig Islay. Først tenkte jeg peata Bunnahabhain, men fisken fikk meg til å tenke at det må være noe annet, Octomore eller noe. Og da er den vel neppe så gammel som de 14-15 årene jeg først tenkte, heller.

Fasit: Jaggu, Octomore 07.1 / 208. Amerikansk eik (det glemte jeg å si noe om) og 59,5 %, og bare fem år gammel.

Julekalender 2018 luke 5

Nese: Eik, metallisk, litt sot, mørk sjokolade. Med litt vann dukker plommesyltetøy, nøtter og krydder opp.

Smak: Eik og sot. Noe fruktig med vann, muligens tørkede tranebær. Etter hvert noe melkesjokolade. Bitter, treaktig ettersmak.

Kommentar: Vel, jeg tror igjen på fatstyrke og sherryfat. Spesyside noe sted. Litt oppi åra tror jeg den er også. Det smaker ikke klassisk sherryfatovereika, men jeg synes det virker som om fatet har tatt litt overhånd likevel, det er ikke så mye maltsprit-preg igjen. Bedre nese enn smak, men slett ikke vond, bare litt kjedelig.

Fasit: Vel, ok. «Litt oppi åra» kan jo godt bety 38? Men jeg må innrømme at jeg nok heller hadde 38-15 eller deromkring i tankene. Overraskende god til å være så gammel, vil jeg si. «Speyside noe sted» var jo også riktigere formulert enn egentlig tenkt…Dette var altså en Speyside 1977 tappet for Whisky Klubben Slainte, på 46,3 %, som formodentlig er fatstyrke (selv om jeg nok hadde en høyere prosentsats i tankene).

Noen whiskyer smakt blindt

Ja, det vil si, jeg tror det er whisky. Ikke godt å vite om det stemmer. Jeg fikk seks sampleflasker i bursdagspresang av Leif Olav, og smakte meg gjennom dem på hyttetur for et par uker siden. Jeg publiserer notatene nå, og så får jeg legge til fasit når jeg får den (jeg håper Leif Olav HAR fasit).

Gjenbruk av sampleflasker er tingen.

Fra venstre mot høyre…:

1

Nese: «Mustigt», ikke røyk, akkurat, men… Appelsinmarmelade. Med vann etterhvert malt, litt banan, sedertre, kanel.

Smak: Varm eik, vanilje, sedertre. Med vann blir det litt «generisk whisky».

Kommentar: 55+ %, eks-bourbon, tar MYE vann. Jeg er inne på både Glenlivet Nadurra og Glenburgie av noe slag. Grei, men litt kjedelig, og vanskelig å få ned til behagelig drikkestyrke (men det kan være meg).

2

Nese: Vanilje, kvae, bjørkeved, fløtekaramell. Med vann litt brent gummi, karameller med eikesponsmak.

Smak: Butterscotch. Med vann vaniljekarameller, litt eik.

Kommentar: Enda mer generisk, egentlig. Mer tro på 46 %, tror eks-bourbon (trass gummien) igjen. Men… Speyside? Lite destilleripreg å spore.

3

Nese: Sitron, malt, litt skarpe urter (eukalyptus?). Med vann kanel? Fetere lukt, furuskudd.

Smak: Malt, eukalyptus (mild). Med vann blir den bitrere og smaker treverk.

Kommentar: Litt vel bitter med vann, litt intetsigende uten. Den som havner lavest rangert av meg av de seks. Tror fortsatt Speyside (men kan være Arran elns), 10-12 år og 46 %

4

Nese: Fløtekarameller, tørket frukt/svisker. Med vann lettsvidd gummi, mørk sjokolade.

Smak: Sprit, tendenser mot brent gummi, tørket frukt. Med vann blir den bitrere, smaker lett eik og bittermørk sjokolade.

Kommentar: Eks-sherry, og eldre enn de andre: 25ish? Glengoyne? Evt Glenfarclas? Den stilen, i alle fall. Ganske god.

5

Nese: Pastis (dvs lakris), muligens litt malt. Med vann fortsatt pastis.

Smak: Medisinsk, sisselrot/lakris. Med vann tannkrem.

Kommentar: Ikke skotsk? (Alternativt «Ikke whisky?») 46 %, ikke veldig gammel. Jeg synes det er godt, men jeg liker jo pastis.

6

Nese: Malt, vanilje, sitron, pepper? Med vann krydret tre, tropisk frukt (ananas), kanel og kardemomme.

Smak: Sprit, eik, malt, litt spy. Med vann krydret tre, bittert, kardemomme, sitron og ananas.

Kommentar: Må vel også være eks-bourbon, og fatstyrke. Ligner på en måte mye på nummer 1 og tankene går i samme retning. Er nok i Speyside. Helhetlig, og forsåvidt god, men har igjen problemer med vannmengden.

Ardbeg Corrywreckan 57,1 %

Påskekalenderen: «Påskedag: Frykter morgendagens kø hjem igjen.»

Nese: Fløtekaramell og grillmat. Mer ren røyk med vann, men også noe epler.

Smak: Kull, noe svidd, vaniljesødme i bakgrunnen. Bare mer bål med vann.

Kommentar: Også fatstyrke, tror jeg nok. Nærliggende å anta Islay igjen, men det er vel neppe en Caol Ila til? Eller? Ikke så gammel denne heller (eller… denne, den andre tok jeg jo feil om alderen på).

Fasit: WBID 10550. Corrywreckan har jeg jo smakt (og skrevet smaksnotater for) inntil flere ganger før. Burde jeg kjent den igjen? Tja, så godt sensorisk minne har jeg nok ikke.

Caol Ila 1996 20 år Svensk whiskyförmedling 56,9 %

Påskekalenderen: «Langfredag: Flott langtur i dag.»

Nese: Eik, malt, hint av røyk, sitron og tindved. Bare mer røyk og noe metall med vann.

Smak: Eik, rustne tønnebånd, svidd tre, noe vegetalsk, jeg er fristet til å kalle det alger. Vann legger til noe litt medisinsk og forsterker ellers røyken.

Kommentar: Først tenkte jeg Longrow, men jeg lurer på om ikke det er en eller annen Islay i stedet, og da er vel de statistiske oddsene best for Caol Ila, selv om jeg synes den har noe Lagavulin-aktig over seg. Fatstyrke er det i alle fall nesten helt sikkert, og jeg tror ikke den er veldig gammel, kanskje 10 år eller deromkring og mest sannsynlig en uavhengig tapning.

Fasit: WBID 89095. Tappet i 2016 for Sverige, modnet på rom-fat. Ganske nøyaktig dobbelt så gammel som jeg trodde, men rett jorde var jeg da på.

Hazelburn 10 år 46 %

Påskekalenderen: «Onsdag: Brakkesyke».

Nese: Sitrus i form av appelsin og grapefrukt. Med vann dukker det opp malt og litt gurkemeie.

Smak: Grapefrukt og eik. Med vann blir den skarpere, men får også mer maltpreg.

Kommentar: Jeg synes kanskje denne mangler litt oomph. Tankene går til Speyside igjen, men hva det egentlig kan være må jeg innrømme at jeg er litt blank på. Vill gjetting: Craigellachie. 50ish prosent og… 15ish?

Fasit: WBID 57967, tappet 2014. Akk ja. Det var jo på sett og vis i nærheten på de fleste punkter, men ikke så mye som lignet på fulltreffere heller.

Springbank 2003 12 år 58,3 %

Påskekalender luke 3: «Palmesøndag: Ut på tur, aldri sur.»

Nese: Fusel, rust, et merkelig preg av våt eik. Med vann får den unoter av mugg eller noe sånt, men også tropisk frukt og sitrus. Etter en liten stund forsvinner unotene.

Smak: Salt, rust, saltlakris, fuktig treverk. Med vann tenker jeg «gammel brygge». Det er både tørt og fuktig tre, med noe mose eller alger eller lav eller noe sånt, og jernbeslag som har rustet. Noe av frukta fra nesa dukker også opp, jeg tror jeg vil kalle det fersken.

Kommentar: Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er godt eller vondt. Jeg tror den er ganske ung, under ti år, og kanskje 46 %. Etter første slurk tenkte jeg vinfat, men det inntrykket forsvant litt igjen. Jeg tror det er skotsk kyst, men klarer ikke å bestemme meg for hvilken kyst. Jeg var inne på Tobermory, men unotene forsvant etterhvert og så ble den egentlig slett ikke så verst, så nå heller jeg mer mot Campbeltown eller noe sånt.

Fasit: WBID 66871, destillert april 2003, tappet april 2015, eks port pipe. Nesten blink, men både alder og styrke var høyere enn jeg trodde.

Chichibu On The Way 55,5 %

Jeg slo til på en «påskekalender» i år, men det ble ikke så mye smaking i påsken. Når jeg tenkte jeg skulle gi meg i kast med den i kveld fisket jeg ut første og beste flaske fra pakken og ble skuffet over at det sto destilleri osv på etiketten, jeg hadde sett for meg blindsmaking. Vel, vel, tenkte jeg, jeg kan jo smake resten blindt likevel, det er bare å la være å se på etiketten. Så jeg fisket ut en ny flaske, var nøye med ikke å se på den når jeg helte opp og skulle til å begynne å smake når det slo meg at, hm, jeg skulle vel få et par navngitte samples i samme forsendelse? Ganske riktig, den første flaska jeg fisket ut var en av de ekstra jeg hadde bestilt, den jeg hadde helt opp var bare merket med «Påskeaften» og en Whiskybase-ID.

Jeg skal prøve å ta resten i rekkefølge, men i motsetning til med julekalenderen kommer jeg til å sjekke fasit før jeg publiserer, slik at jeg kan få rett tittel på innlegget (det blir ryddigere sånn). Dere får bare stole på at jeg faktisk gjetter i vilden sky.

Nese: Fruktig og søtt, gammeldagse fyllte drops, litt eik. Med vann mer frukt, muligens eple og honningmelon. Og vanilje.

Smak: Malt og eik. Og sprit. Med vann blir det litt mer karakter, vanilje og noe urteaktig.

Kommentar: Det smaker i grunn mest sprit uten vann, så jeg håper den er nærmere 60 %. Veldig spennende blir den aldri, det blir «generisk maltwhisky» som er hovedinntrykket. Wild guess må bli en eller annen Speysider, det kan f.eks. være en Linkwood.

Fasit: Jeg glemmer til stadighet at Japan finnes. Akk, ja.

Julekalender 2016 luke 24

Nese: Småsvidd eik, tobakk og hm, hint av røyk? Mye det samme med vann, lite fruktpreg på nesa.

Smak: Sherryfat, rosiner og svisker og annen tørket frukt. Definitivt gummi, men dempet. Vann demper alkoholstikket, men gjør ikke så mye ellers. Det forsterker kanskje rosinene en smule.

Kommentar: Sherrywhisky done right. Fatstyrke, 55ish skulle jeg tro. Nå tror jeg ikke vi er i østen, så da har den noen år på baken. 25 år eller deromkring. Da er vi vel tilbake til the usual suspects om det er OB, dvs. Glenfarclas som mest sannsynlige destilleri, med Glengoyne på en god nummer to. Men er det IB kan det jo være litt av hvert.

Fasit: Ok, da, Glendronach burde jeg vel nevnt. I alle fall: Glendronach 1990 fra en tapper jeg ikke kan huske å ha hørt om før, Silver Seal. Tappet i 2013, 22 år gammel på 52,1 %. Snadder, i alle fall.