Hazelburn 10 år 46 %

Påskekalenderen: «Onsdag: Brakkesyke».

Nese: Sitrus i form av appelsin og grapefrukt. Med vann dukker det opp malt og litt gurkemeie.

Smak: Grapefrukt og eik. Med vann blir den skarpere, men får også mer maltpreg.

Kommentar: Jeg synes kanskje denne mangler litt oomph. Tankene går til Speyside igjen, men hva det egentlig kan være må jeg innrømme at jeg er litt blank på. Vill gjetting: Craigellachie. 50ish prosent og… 15ish?

Fasit: WBID 57967, tappet 2014. Akk ja. Det var jo på sett og vis i nærheten på de fleste punkter, men ikke så mye som lignet på fulltreffere heller.

Springbank 2003 12 år 58,3 %

Påskekalender luke 3: «Palmesøndag: Ut på tur, aldri sur.»

Nese: Fusel, rust, et merkelig preg av våt eik. Med vann får den unoter av mugg eller noe sånt, men også tropisk frukt og sitrus. Etter en liten stund forsvinner unotene.

Smak: Salt, rust, saltlakris, fuktig treverk. Med vann tenker jeg «gammel brygge». Det er både tørt og fuktig tre, med noe mose eller alger eller lav eller noe sånt, og jernbeslag som har rustet. Noe av frukta fra nesa dukker også opp, jeg tror jeg vil kalle det fersken.

Kommentar: Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det er godt eller vondt. Jeg tror den er ganske ung, under ti år, og kanskje 46 %. Etter første slurk tenkte jeg vinfat, men det inntrykket forsvant litt igjen. Jeg tror det er skotsk kyst, men klarer ikke å bestemme meg for hvilken kyst. Jeg var inne på Tobermory, men unotene forsvant etterhvert og så ble den egentlig slett ikke så verst, så nå heller jeg mer mot Campbeltown eller noe sånt.

Fasit: WBID 66871, destillert april 2003, tappet april 2015, eks port pipe. Nesten blink, men både alder og styrke var høyere enn jeg trodde.

Chichibu On The Way 55,5 %

Jeg slo til på en «påskekalender» i år, men det ble ikke så mye smaking i påsken. Når jeg tenkte jeg skulle gi meg i kast med den i kveld fisket jeg ut første og beste flaske fra pakken og ble skuffet over at det sto destilleri osv på etiketten, jeg hadde sett for meg blindsmaking. Vel, vel, tenkte jeg, jeg kan jo smake resten blindt likevel, det er bare å la være å se på etiketten. Så jeg fisket ut en ny flaske, var nøye med ikke å se på den når jeg helte opp og skulle til å begynne å smake når det slo meg at, hm, jeg skulle vel få et par navngitte samples i samme forsendelse? Ganske riktig, den første flaska jeg fisket ut var en av de ekstra jeg hadde bestilt, den jeg hadde helt opp var bare merket med «Påskeaften» og en Whiskybase-ID.

Jeg skal prøve å ta resten i rekkefølge, men i motsetning til med julekalenderen kommer jeg til å sjekke fasit før jeg publiserer, slik at jeg kan få rett tittel på innlegget (det blir ryddigere sånn). Dere får bare stole på at jeg faktisk gjetter i vilden sky.

Nese: Fruktig og søtt, gammeldagse fyllte drops, litt eik. Med vann mer frukt, muligens eple og honningmelon. Og vanilje.

Smak: Malt og eik. Og sprit. Med vann blir det litt mer karakter, vanilje og noe urteaktig.

Kommentar: Det smaker i grunn mest sprit uten vann, så jeg håper den er nærmere 60 %. Veldig spennende blir den aldri, det blir «generisk maltwhisky» som er hovedinntrykket. Wild guess må bli en eller annen Speysider, det kan f.eks. være en Linkwood.

Fasit: Jeg glemmer til stadighet at Japan finnes. Akk, ja.

Julekalender 2016 luke 24

Nese: Småsvidd eik, tobakk og hm, hint av røyk? Mye det samme med vann, lite fruktpreg på nesa.

Smak: Sherryfat, rosiner og svisker og annen tørket frukt. Definitivt gummi, men dempet. Vann demper alkoholstikket, men gjør ikke så mye ellers. Det forsterker kanskje rosinene en smule.

Kommentar: Sherrywhisky done right. Fatstyrke, 55ish skulle jeg tro. Nå tror jeg ikke vi er i østen, så da har den noen år på baken. 25 år eller deromkring. Da er vi vel tilbake til the usual suspects om det er OB, dvs. Glenfarclas som mest sannsynlige destilleri, med Glengoyne på en god nummer to. Men er det IB kan det jo være litt av hvert.

Fasit: Ok, da, Glendronach burde jeg vel nevnt. I alle fall: Glendronach 1990 fra en tapper jeg ikke kan huske å ha hørt om før, Silver Seal. Tappet i 2013, 22 år gammel på 52,1 %. Snadder, i alle fall.

Julekalender 2016 luke 23

Nese: Rosiner, kanel og litt gummi. Mer brentlukt med vann, svidd eplekake, fortsatt gummi.

Smak: Rosiner, gelegodteri og småsvidd gummi. Litt bitter brentsmak med vann. Noen noter av frukt og krydder, men ikke noe jeg klarer å konkretisere.

Kommentar: Fargen tilsier eks-sherry, og siden det stemmer bra med smak og lukt er det vel ingen grunn til å gjette på noe annet, sannsynligvis first-fill også. Ganske sikkert fatstyrke. Sannsynligvis over 20 år, siden det ikke er noe videre tegn til ung sprit, men det kan være overaktivt fat som gjør det. Selv om det er mye gummi her holder den seg på rett side av grensen og blir ikke udrikkelig, men jeg tror neppe jeg vil synes den er verdt prisen, og er egentlig ikke sikker på om jeg vil ha mer uansett. Kanskje en eller annen av the usual suspects, Glenfarclas, Glengoyne eller noe sånt, men muligens også noe helt annet, f.eks. Kavalan, som vel er glade i sherryfat. I så fall er den vel yngre. Det er fint lite destilleripreg igjen, i alle fall.

Fasit: Kavalan Solist. Destillert 03. mars 2010 og tappet i 2015, så ca fem år, med andre ord. 57,1 %. Helt ok, men ikke akkurat noe jeg kommer til å løpe ned dørene hos polet (eller annen pusher) for å få kjøpt.

Julekalender 2016 luke 22

Nese: Torvrøyk, bål, noe søt frukt. Fersken, konkluderer jeg med med vann. Noe tannpastaaktig. Epler eller noe sånt.

Smak: Torvrøyk, sødme. Litt vegetalsk bitterhet med vann, tannpasta her også.

Kommentar: Vel. Sannsynligvis eks-bourbon, det er i alle fall ikke noe tegn til noe annet. Fatstyrke. Tannpastapreget skulle tilsi noen år på baken, særlig siden det til dels overdøver torven, så… 25 +? Jeg tror vi skal til Islay. Ingenting som peker mot sydkysttrioen, så, vel. Caol Ila? Octomore? Peata Bunna? Who knows. Litt rar, men ganske god. Peatfreak som jeg er, synes jeg vel dette er en av kalenderens beste.

Fasit: Jeg er gledelig overrasket over at det ikke viste seg å være peatet BenRiach eller noe, for det er faktisk Caol Ila. Nærmere bestemt en 1984-årgang tappet av Cadenhead. Small batch tappet i 2013, 29 år og 55,5 %.

Julekalender 2016 luke 21

Nese: Nyper, eller nypete. Tørr eik, dadler, muskatnøtt og mørk sjokolade. Med vann utvikler den litt tobakk og litt eikeparfyme.

Smak: Tørr eik, nypete, grainpreg. Grain og eik blir enda tydeligere med vann, ellers synes jeg jeg finner hasselnøtter.

Kommentar: Sterk følelse av at jeg har smakt dette før. Det kan selvsagt være bare stilen. Og normalt er dette ikke en stil jeg liker, men akkurat nå synes jeg på sett og vis det var ganske godt. Jeg er 99,9 % sikker på at vi skal over dammen til USA. Da er det neppe overvettiges gammelt, men jeg tror den er i det eldre sjiktet, dvs… 15+? Fatstyrke, eller noe sånt, dvs. 50ish prosent. Balcones er et navn som faller meg i mente, men det er ikke akkurat den eneste kandidaten.

Fasit: Evan Williams 23 år. Fra Heaven Hill, som jo er et navn som burde dukke opp siden fatene derfra er hyppig i bruk i Skottland. Men jeg er ikke så sikker på at jeg har drukket noe derfra før… 53,5 %, tappet for Japan i følge Whiskybase. Noe eldre enn jeg trodde, men ellers brukbar gjetting, føler jeg. Og en bourbon jeg liker (selv om eikepreget ble litt slitsomt utover i glasset), det er ikke akkurat hverdagskost.

Julekalender 2016 luke 20

Nese: Vanilje, pærer – både friske og hermetiske – og eik. Med vann lukter det bare hermetiske pærer med vaniljesaus.

Smak: Eik, vanilje, hint av røyk(?), noe fruktig. Fortsatt mye eik på smaken med vann, litt bitrere preg. Noe maltpreg.

Kommentar: Eks-bourbon, i alle fall. 50 + igjen. 15-18 år, tror jeg, men muligens eldre. Og… Speyside igjen? Tankene går i retning Linkwood. Kan forsåvidt også godt være Highand. Lukter godt, men faller litt gjennom på smak.

Fasit: Ok, da, Highland: Clynelish 1992 fra Cadenheads Small Batch serie. Tappet i 2014, så 21 år og 51,6 %.

 

Julekalender 2016 luke 19

Nese: Jordbærsyltetøy, eik, kanel. Med vann blir syltetøyet til appelsinmarmelade eller mango chutney og i tillegg lukter det lyng og halm.

Smak: Eik, jordbærsyltetøy, litt bittert trepreg, som å tygge på en kvist. Bitterheten brer om seg med vann, i tillegg vanilje og noe fruktig, men nå mer i retning tørket aprikos.

Kommentar: Spesiell, og ganske god. Men jeg må innrømme at jeg er rimelig blank på hva det kan være. 50+ prosent, tror jeg og litt opp i alder tror jeg også, 21 år eller deromkring. Mest sannsynlig Speyside, men kan være en eller annen Highland også (men ikke Dalwhinnie eller Oban, DET er jeg rimelig sikker på).

Fasit: Nok et destilleri som ikke er blant de første man tenker på: Glen Ord 1987  fra SMWS, tapning nummer 77.32. Destillert 13.08.1987, tappet i 2013, og altså 25 år, fra et refill hogshead og på hele 58,2 %. Ikke helt bullseye, akkurat, men i alle fall på riktig jorde.

Julekalender 2016 luke 18

Nese: Litt tørt trepreg, tørket frukt og fruktkompott, melkesjokolade. Mer krydder med vann (kanel, blant annet), og dessuten eple, og det får meg til å tenke på «mulled cider».

Smak: Sherryfat, eik, lær, mørk sjokolade, tobakk. Mer av det samme med vann, men også krydder.

Kommentar: For å ta det enkleste først: Eks-sherry. Av den gode typen. Fint drikkelig på full styrke, men jeg mistenker sherry-maskering av alkoholen og tror den er fatstyrke likevel. Neppe fryktelig gammel, siden det er så rensket for gummi (brent eller ikke). Dette kan godt være en batch Aberlour a’bunadh, f.eks., ellers er Glenfarclas, Glendronach eller BenRiach aktuelle kandidater, så da holder vi oss vel i alle fall til Speyside. Godt var det, i alle fall.

Fasit: Vel, ok. Glenglassaugh 30 år. Batch 1, tappet i 2013, 44,8 %. Da mistenker jeg vel at price vs. performance gikk litt ned i mine øyne, men det er uansett en knakende god dram.