Aasgaard Recepten 36,5 %

(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)

Her for en stund siden ble jeg kontaktet av en bekjent som er med i Aasgaard Gilde, en litt spesiell produsent, all profitten deres går nemlig til lokale tiltak i Åsgårdstrand (du kan lese mer på nettsidene deres). De lurte på om jeg var interessert i å smake det nyeste produktet, Aasgaard Recepten, en bitterdram. Det hadde jeg jo unektelig lyst til, og kort tid senere kunne jeg hente en flaske på Vinmonpolet. Forsommeren har bydd på både det ene og det andre som har lite med dram å gjøre, så det tok en stund før jeg fikk smakt, men nå har jeg gjort det.

Historien bak akkurat Aasgaard Recepten er etter sigende at Aasgaard Gildes leder, Terje Simonsen, ville lage en dram som hjalp når man var «litt slakk eller gruff». «Det beste som ikke hjelper mot forkjølelse er whisky», pleier jeg å si, men jeg må jo innrømme at jeg heller sjelden spesifiserer hvilken whisky. Gjengen bak Aasgaard Gilde brukte blant annet Rolv Hjelmstad som kilde for å finne ut hvilke urter som kunne egne seg i en «medisinsk dram», og hovedingrediensen er Chaga. Gildemedlem Jon Anders, som er indremedisiner, garanterer 25% placeboeffekt.

Drammen er destillert hos Stig Bareksten, som også har hjulpet dem med akevitt før (ellers produseres det meste fra Aasgaards Gilde hos Det Norske Brenneri).


Nese: Det lukter tiltalende, «voksensukkertøy», Kongen av Danmark, og nå er det lenge siden jeg har smakt Gammel Dansk, men dette er i samme gate, bare søtere. Det det minner meg mest om er et tysk «helsekostprodukt» som alle mine besteforeldre brukte som et slags vidundermiddel på 80- og 90-tallet, «103 Kreüter-Öl» (se bilde nedenfor). Jeg fikk det servert på sukkerbiter mot vondt i halsen (og muligens andre plager, det ble i alle fall dryppet på bomullsdotter og stappet i øret ved ørebetennelse), og dette lukter veldig likt mitt minne av det.

Smak: Det smaker som det lukter, men ikke fullt så søtt. Det er mer bitterhet på smaken, og mer urter, mindre sukkertøy. Om jeg drypper det på sukkerbiter får jeg garantert enda mer nostalgikick, men det får jeg prøve en annen gang.

Kommentar: En behagelig og velbalansert bitterdram. Det står en jukselapp for hvilke urter jeg burde kunne smake på baksideetiketten, men jeg må innrømme at jeg ikke klarer å skille ut noen enkelt av dem fra helheten. Men det er på mange måter heller ikke poenget, da hadde kanskje ikke drammen blitt oppfattet som velbalansert likevel. Jeg skal definitivt ta meg en dram neste gang jeg er forkjølet, om ikke annet for nostalgiens og placeboeffektens skyld.

PS: Aasgard Recepten er tilgjengelig på polet i skrivende stund, og overskuddet av salget av akkurat dette produktet går til hjertestartere (3 stykker) og HLR-kurs til alle i Åsgårdstrand som er interessert, så vet du det.

Jeg mener å huske at Kräuter-Öl ble solgt hovedsakelig sammen med sånne tepper av saueskinn til å sove på, og om ikke jeg husker feil var bestemor og bestefar på en busstur for pensjonister der både saueskinn og olje ble pushet på deltagerne.

4 x Hunter’s Brewery

En tur på Sirkus Shopping i et barnebursdagsrelatert ærend resulterte naturlig nok i et besøk i en av Gulatings ferskeste butikker – Gulating, Sirkus Shopping. I hyllene oppdaget jeg et, for meg, nytt bryggeri – Hunter’s Brewery fra Ipplepen i Devon (sør-vest England) en drøy mil nordvest for Torquay (beryktet fra Fawlty Towers/Hotell i særklasse).


Bryggeriet er familieeid og startet opp i 2008 og produserer klassiske engelske øl (real ales) med flaskemodning (bottle conditioning) og full pakke. Ølet deres serveres i all hovedsak på lokale puber og lager i tillegg spesialøl for en rekke lokale restauranter, museer og andre.

Gammel design
Ny design

Bryggeriet deltok også i «Kom og hjelp oss» serien «Alex Polizzi: The Fixer» på BBC2 i 2014. Et program som hjalp å få bryggeriet på fote igjen med tanke på å få bredere distribusjon og de fikk også en runde med rebranding.

Half Bore 4%
Et Session Ale (hjemmesiden skriver det er en Light Amber Bitter) med maltet bygg og maltet hvete sammen med både honning og lys sirup.
Farge: Lys, gyllen brun (tenk julebrus), men en tett liten skumtopp som passer seg Real Ale.
Nese: Lett søtlig med et lite fjøshint.
Smak: Lett, litt vannaktig og med en grei maltkarakter. En liten ubehaglig sukkersmak der bak, men ellers har det ikke mye å melde.
Konklusjon: Et klassisk engelsk pubøl som sklir ned uten særlig motstand.

Pheasant Plucker 4.3%
En Amber Bitter ifølge etiketten. Ikke tenk tanken en gang på å bytte plass på h’en l’en. Igjen er det både byggmalt og hvetemalt og humlen er den britiske Boadicea (sluppet i 2004, visstnok verdens første lusresistende humlesort).
Farge: Fin beis-brun farge, klar og med en meget kledelig skumtopp.
Nese: Nesten fraværende. Hint av mørk malt og humle. Muligens er ølet for kaldt – det er pubøl tross alt.
Smak: Karamell, lett kakao og litt molasse sammen med et solid humlepreg fra en for meg helt ny humle. Frisk og god lengde. Ingen smaksbombe men typisk moreish.
Konklusjon: Er ikke helt sikker på om den «nye» humla skulle få råde grunnen alene, men bortsett fra det nok et klassisk pubøl som får lysten på å besøke en engelsk pub til å øke. Tror nok litt pubmat hadde passet brygget godt.

Devon Dreamer 4.1%
Opprinnelig brygget som sommerøl i stilen «Golden premium summer ale» men markedsføres nå som «Amber Bitter» denne også. Etikett og nettside sier at den er trippelhumla med East Kent Golding (pluss i boka fra meg på forhånd) med en dæsj Citra tilsatt mot slutten. Innholdsdeklarasjonen dog er identisk med den foregående Pheasant Plucker.
Farge: Lys gulbrun med solid skum.
Nese: Igjen er det ikke mye å hente av dufter. Men det er en velkjent aroma av tom maltbinge, skjønt det lukter som noen av mistet sirupskiva si i den.
Smak: Litt vannaktig på starten men fruktig, floral og fin. I overkant karbonert men herlig humlesmak (ok, jeg tilstår: Jeg er inhabil når det kommer til EKG). Svært moreish.
Konklusjon: Nå snakker vi engelsk sommer. Sett denne på håndpumpe og du skal slite med å få meg bort fra puben før fatet er tomt.

Fire King 4%
Det fulle navnet på dette brygget er «So Fire King Hot» som igjen kan tolkes «skittent». Innholdsdeklarasjonen sier at det er malt og hvete sammen med itt honning og chilitypen Ring of Fire (mest sannsynlig fra South Devon Chillifarm) som klokker inn på 70-80.000 på Scoville-skalaen.
Farge: Gyllenbrun farge med fint skum.
Nese: Lett og maltpreget med en markant chiliduft rundt det hele.
Smak: Lett og intetsigende øl med chili som kommer krypende og dominerer det hele. Det er en liten sødme som ligger i bunn og chilien blir aldri alt for kraftig.
Konklusjon: En snill chiliøl som er britisk på alle måter. Godt gjennomført, greitbalansert og ikke overdrevent på noen som helst måte.

Must Lips Pruulikoda Koht Place 5.1%

Svart Slips Bryggeri (Must Lips Pruulikoda) holder til i Tallinn, Estland og flaska ble som mange andre med hjem fra sommerens tur til Baltikum. Når jeg sitter her nå og sjekker etter hjemmesider o.l. for bryggeriet oppdager jeg at bryggeriet har en adresse 650 meter å gå unna der vi bodde i Tallinn.

Ikke mye å finne om bryggeriet eller ølet på forståelig språk, men det er vel laget for utestedet Koht i Tallinn – et sted som er vel verdt å besøke om man er i traktene.

Farge: Gyllen fin men med en noget overdreven skumtopp.

Nese: Fruktig og med dyp maltsødme.

Smak: Frisk og rik bittersmak med en liten underliggende sødme, noe som er forunderlig med tanke på den søte duften.

Konklusjon: En herlig bitter med en god sødme i bunn som gir en komplett øl. Anbefales.

Innkjøpt: Tallinn, Estland (mest sannsynlig på Õllepood Pothouse, som ligger i tilknytning til baren Koht i Tallinn)

Herman Hedning Bitter & Kränkt 5,6%

Strömsholms Brygghus i Köping rett vest for Stockholm. Brygghuset med pub ligger like ved togstasjonen, så ganske praktisk om man er i området. Der har de vært siden 2010 da de flyttet dit etter å ha vokst ut av sine opprinngelige lokaler. Starten var tilbake i 2008.

Deres etiketter er ganske forsegjorte, men de mest kjente er nok de som er hentet ut fra tegneserien Herman Hedning, der ølene er tatt fram i samarbeid med skaperen av Herman Hedning, Jonas Darnell.

Bitt & Kränkt er både en øl og en bok, der ølet naturlig nok er en bitter. Ifølge etiketten krenkes hvert brygg i tre timer for å få mest mulig bitterhet ut av humla. På den mer seriøse siden er det mer en ekstra sterk og maltet bitter, om man sammenligner med britiske tradisjoner.

StromsholmBitteroKranktAMLFarge: Mørk brun

Nese: Sjokolade er det første som treffer. Noe lysbrent kaffe og lakris kommer etterhvert, mens modne, mørke bær ligger litt skjult i bakgrunnen.

Smak: God karbonering med en smak av mørkbrent kaffe og bittersjokolade. Strengt tatt litt dagg synes jeg. Noen fruktoner er å spore langt der bak.

Konklusjon: Bitterheten er nesten fraværende på nesen med svært godt integrert på smaken. Savner litt friskhet og syre som kunne ha dratt dette brygget et par-tre hakk opp for meg. Slik det er nå er etiketten det morsomste med ølet.

I’m Not Bitter 5,6%

Det andre CAP-ølet jeg fikk med meg på Bryggerifestivalen 2014 i Trondheim.

Dette er naturlig nok en bitter, men som er brygget hos Dugges Ale & Porterbryggeri i Göteborg.

CAPImNotBitterAMLFarge: Kobberfarget.

Nese: Lett men likevel rik bitterhet. Biterappelsin og stikkelsbær er også tilstede.

Smak: Litt flat i anslaget men heftig bitterhet som kommer ganske raskt. Ettersmaken er bitter men dempet. Ingen fylde å snakke om.

Konklusjon: Litt for endimensjonell. God drikke, veldig sosial for de humleavhengige, men mangler en hel del for å nå helt opp på skalaen hos meg.