Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Litt emmen sødme, med vann får jeg inntrykk av en røyka, ordentlig eplesider.
Smak: Tydelig røyk, ildsted, varme badstuesteiner.
Kommentar: Ikke voldsomt kompleks, men ganske god, litt kort ettersmak, kanskje.
Smakt blindt, det eneste jeg vara rimelig sikker på var at det ikke var en Islay-whisky.
Lagret på ex-bourbon, sluttlagret på oloroso sherry.
Nese: Appelsinmarmelade på «brown toast». Krydder. Med vann får den pepperkakepreg, nellik, kanel, ingefær og vanilje.
Smak: Appelsin og sprit. Litt nellik? Jeg får litt julevibber. Vann trekker fram litt pepper og et underliggende maltpreg.
Kommentar: Veldig jul over denne, men den er ikke videre søt og får dermed ikke det «kan bare drikkes i små mengder i romjula»-preget som enkelte sherrybomber har. I overkant dyr på polet (hva har skjedd i kalkylen her?), men et helt greit kjøp f.eks. i Sverige eller i Skottland.
Nese: Solbær, malt, ganske skarp. Vann trekker fram litt sitrus og noe grønnsåpeaktig.
Smak: Brent treverk, malt, mørke kirsebær. Hint av mørk sjokolade. Vanilje.
Kommentar: Dette er godt. Og jeg har ingen anelse om hvor vi skal. Helt vill gjetting? Arran. Minst 46 %. 10ish år.
Nå får vi se om jeg kan klare å finne fasit, sånn et par år på etterskudd…
Edit: Arran var ganske på jordet. Fasiten er BenRiach Authenticus, 21 år og 46 %. Flaska ble utlevert som mystery malt i NMWL Trondheim november 2011.
10 år gammel, destillert 20.06.1994, tappet 11.10.2004, hogshead fat nummer 1643.
Nese: «Heavily peated» er ikke løgn, torvrøyken treffer nesa allerede når du heller opp i glasset. Ellers får jeg appelsin og grapefrukt og noe einerbuskaktig. Med vann går det fruktige mer over i aprikos eller fersken, men røyken henger godt i, det lukter virkelig kiln.
Smak: Torvrøyk og einertre. Med vann dukker en sødme opp som minner om «fruitcake» – tung formkake med biter av tørket frukt.
Kommentar: En helt grei whisky med torvpreg, men ikke mer. Bedre på lukt enn smak.