Arran 1996 19 år Cadenhead Cask Ends 44,9 %

Fra et eks-bourbon hogshead. Flaske nummer to av de Eva og Mats kjøpte i Campbeltown.

Nese: Lyse sitrustoner, mynte og gress. Mild fløtekaramell. Med vann gule epler og hint av ananas.

Smak: Malt, først og fremst, men også hubba-bubba (rød) og litt papp, særlig på ettersmaken. Med vann blir det litt mer fatpreg, litt eikebitterhet og litt eik. Dessuten epleskall og kanskje også epler generelt.

Kommentar: Førsteinntrykket er at denne er litt enklere enn de andre vi hadde med oss hjem, men jeg skal la den få litt tid i glasset. Og godt er det i alle fall.

Julekalender 2019: Luke 11

Nese: Malt. Pasjonsfrukt. Med vann kirsebær og svart te.

Smak: Malt, litt surt gress, varmt treverk, fersken. Bedre med vann, mer av treverket og noe tørt krydder tilkommer.

Kommentar: Jeg bommet jo grovt på alderen på luke 10, så la meg gjenta fadesen og si at denne også er ung, rundt ti år. Igjen er den neppe mye over 46 % og igjen er det noe som sier kyst, uten at jeg kan sette fingeren på det.

Fasit: Arran 1999 Odd Popp. Femten år og hele 56,5 %. Kanskje jeg skal pensjonere nesa for godt, for om ikke juleforkjølelsen har gitt seg nå er det vel ikke håp?

Arran 1999 11 år Duncan Taylor NC2 46 %

I-siste-liten-notat for denne flaska også, men denne har ikke vært åpen så fryktelig lenge. Et år, kanskje.

Tappet i 2011.

Nese: Malt, lett eik og sitrontoner. Mer mot tropisk frukt med vann.

Smak: Malt, lett bitter eik, tropisk frukt. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: En ukomplisert og helt grei dram. Lite spennende, men helt ok drikke.

Arran Cream Sherry Finish 56,4 %

Tappet 2 februar 2006.

Nese: Kokte kirsebær, litt rosin og byggmalt. Med vann blir rosinen mer fremtredende, men det lukter også kake. Jeg blir sittende å tenke på en skuffkake jeg fikk en gang som hadde rosiner i seg, og sukker strødd på toppen før steking. Omtrent sånn lukter det.

Smak: Svisker, maltpreg, litt lær. Alkoholprosenten er merkbar. Mer behagelig å drikke med vann. Læret utvikler seg i retning lakris, men det smaker fortsatt mye malt og tørket frukt.

Kommentar: En veldig behagelig dram. God balanse mellom sherrypreg og malt.

Takk til Stian (tror jeg) for smaksprøven.

Machrie Moor Cask Strength 2nd edition 2015 58,2 %

Nese: Sitron og litt skarpe urter. Malt, lett bålrøyk og lyng med vann.

Smak: Litt malt, mest sprit, en litt uggen (spyaktig) tone akkurat når jeg svelger. Med vann blir den snarere bitter, tydelig trepreg, hint av røyk.

Kommentar: Nja, dette var litt skuffende. Det har vært så mye bra i det jeg har smakt fra Arran i det siste, men det beste jeg kan si om denne er «ordinær», og selv det er litt under tvil.

Arran 1998 Premium Sherry Cask Distillery Exclusive 54,1 %

Fat nummer 49, tappet i 2014.

Nese: Kunne sverget på bourbon-fat; malt, vanilje, og eik på nesa. Noe kardemomme og hvetebollpreg også. Med vann blir den fruktigere, men får også litt preg av flis og anis.

Smak: Stekt! Vanilje, eik, umoden banan. Med vann flis, lett lakris, anis.

Kommentar: God, men mindre god enn de to forrige. Kanskje… Jeg tar forsåvidt gjerne en flaske av denne også.

Arran 1997 Music & Malt Festival Bottling 2016 50,3 %

Modnet på et eks-sherry hogshead, fat nummer 459.

Nese: Malt, vanilje, litt sot og rosmarin. Med vann dukker det opp frukt, pærer og mango, og røsslyng.

Smak: Malt, ananas og rosmarin. Vann forsterker ananasen og henter fram hermetisk pære.

Kommentar: En god dram som ble veldig fruktig med vann, men den beholder også maltkarakteren. Nam.

Arran Fino Sherry 2nd ed. 2016 Distillery Exclusive 58,4 %

Nese: Malt, svart pepper, svidd treverk. Med vann kjølige toner av menthol, fortsatt noe svidd, eple og metall.

Smak: Malt, «sherryfat», lett svidd treverk og svisker. Med vann blir den «lettere», og smaker malt, «kulde» og friske epler.

Kommentar: Tar MYE vann. Må si meg ganske begeistret for denne. Dessverre er den jo ikke akkurat lett tilgjengelig, så det blir vel med denne smaksprøven.

Arran 1998 16 år Cadenhead 54,8 %

Tappet oktober 2014, modnet på bourbon barrels.

Nese: Grønne epler og vanilje. Med vann Conference pærer, appelsinbrus.

Smak: Vaniljesaus, litt uggent treverk, sukkerspinn. Mer bitterhet på smaken med vann, kandiserte pærer og litt toffee på ettersmaken.

Kommentar: En helt grei Arran. Ingenting å hoppe i taket over, men god, fruktig nese og helt ok smak, med bare litt mye bitterhet.

Arran The Devil’s Punch Bowl Chapter III 53,4 %

Denne tredje utgaven av Arrans The Devil’s Punchbowl har fått navnet «The Fiendish Finale» og er en vatting av åtte sherry butts, åtte fransk eik barriques (fat på rundt 300 liter, mye brukt til vin og cognac, kan visstnok beskrives som «butt-shaped hogsheads») og fem bourbon barrels. Ingen alder er oppgitt, og det er nok sannsynligvis en blanding av røkt og urøkt malt.

IMG_1702

Nese: En merkelig nese. Frisk frukt – epler – øverst i glasset og krydder lenger ned, men også et fremmed preg som ikke sier whisky i det hele tatt. Jeg fikk Arve til å lukte og han foreslo at de måtte ha brent noe fruktbrennevin og ikke rengjort utstyret skikkelig etterpå (og da hadde han ikke nettopp lest fatsammensetningen, i motsetning til meg). Det er egentlig en god beskrivelse. Med vann roer den seg og blir mer helhetlig, fortsatt med tydelig fruktpreg, men nå av den mer kjente typen i whiskysammenheng. Det er krydder også, fortsatt, litt pepper, og tørket appelsinskall.

Smak: Smaken er nesten like rar, det smaker nærmest en vatting av eplebrennevin og whisky. Godt krydret, men med et tydelig preg av fruktbrennevin. Vann hjelper ikke på smaken, den får et litt vaskemiddelaktig appelsinskallpreg og smaker i tillegg bittert.

Kommentar: Et merkelig vesen. Spennende å smake, men jeg klarer meg langt med den ene smaken, tror jeg nok. Om det er de franske eikefatene som gjør det hele så merkelig aner jeg ikke, men det er vel den mest sannsynlige forklaringen.