Ardbeg Dark Cove 46,5 %

Jeg har riktignok nettopp publisert notater for Ardbeg Dark Cove, men da ble den smakt på tampen av en smaking med seks whiskyer. Dessuten kommer den på polslippet neste uke, og jeg hadde lyst til å smake den opp mot Lagavulin 8 år. På Systembolaget kostet Dark Cove 999 SEK, på polet kommer den på hele 1141,20. Det er ganske mye penger for en tapning uten aldersangivelse, men rimelig standard for en Ardbeg av begrenset opplag. Dark Cove er «a clandestine meeting of Ardbeg matured in ex-bourbon casks and a heart matured in dark sherry casks. The darkest Ardbeg ever» sier produsenten. Vel, jeg kunne gjerne tenkt meg å vite hva de mener med «heart». 10 %? 50 %? Skal jeg tolke dem bokstavelig og regne ut at om et hjerte veier 300-350 gram og gjennomsnittsvekten for et voksent menneske er 70 kilo eller deromkring er hjertet 0.5 %? Who knows? Vel, noen på Ardbeg, antar jeg. Uansett, også i følge Ardbeg skal Dark Cove på grunn av dette hjertet ha «waves of treacle toffee, coal tar, squid ink, noodles and toasted coffee grounds».

IMG_4114

Nese:  Torvrøyk, litt sitrus, karamellsaus og skorpa på formkake. Med vann finner jeg grillet banan og røyken får et vagt medisinsk preg.

Smak: Kald torvrøyk, aske og kull. Hint av lær og svidd gummi. Med vann mer røyk, svidd formkake og bakt frukt, banan og kanskje pære.

Kommentar: Det er jo godt, bevares, og den smaker mer i dag enn den gjorde sent på kvelden. Jeg drikker gjerne opp en flaske eller fler, det er ikke det.

Jeg synes ikke vi kommer utenom å sammenligne denne med Lagavulin 8, prismessig. Begge er i mine øyne skikkelig gode, utvilsomt ganske unge, whiskyer med ekstremt torvpreg. Begge er spesialutgaver, begrenset opplag, kun tilgjengelig i år og så vips, borte. Men den ene er altså omtrent dobbelt så dyr som den andre. Er det noen grunn til det? Ikke, så vidt jeg kan se, noe annet enn hype. Ardbeg har en solid fanbase som tilsynelatende er villig til å betale. Lagavulin? Vel, Lagavulin har utvilsomt også en solid fanbase (tilfeldigvis med et visst overlapp med Ardbeg sin). Kunne Diageo solgt åtteåringen for en tusenlapp? Helt sikkert. Hadde det vært lurt? Tja. Nå har jeg kjøpt to flasker Lagavulin 8 år, og om jeg rekker før det blir tomt kan det tenkes jeg kjøper en til. Ardbeg Dark Cove, derimot, har jeg kjøpt to drammer av. Denne flaska er tiltenkt NMWL Trondheim, og kommer jeg på møtet der den drikkes vil jeg nok kjøpe en dram til. Men det er i grunn nok. Ikke fordi den ikke er god, men fordi den er unøvendig dyr. Jeg føler at jeg betaler for hypen snarere enn for whiskyen, og det gidder jeg faktisk ikke.

Ardbeg Dark Cove 46,3 %

Årets Ardbeg Day-tapning. Finnes fortsatt på Systembolaget (noen hundre flasker igjen), kommer på polet i juli (tror vi).

frode_paa_raus-5

Nese: Røyk og banan. Banan grillet, litt svidd, på bål. Badeand, vaniljeformkake, kakeskorpe og glør.

Smak: Typisk Ardbeg-aktig kald røyk, kjøleskapsis og aske.

Kommentar: Erketypisk Ardbeg. Kjedeligere på smak enn lukt. God, men 4-500 kroner bedre enn Ardbeg Ten? Nei, jeg tror ikke det. (Det skal sies at jeg gjorde et tappert forsøk på å finne ut av det, men Raus hadde akkurat gått tom for tiåringen.)

Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.

Ardbeg Night

IMG_3846Jeg har faktisk en sample stående av en Ardbeg jeg ikke har skrevet smaksnotater for tidligere, men enten er allergisesongen på sitt verste eller så er jeg i ferd med å bli forkjølet. Eller en kombinasjon. I alle fall: Smaksnotater for whisky er det bare å slå fra seg. Så det ble en dram fra en av de teoretisk (siden den er åpnet) dyrere flaskene i skapet. Skål! Og god Ardbeg natt.

Lesestoff til helga #114

Whisky

Irland: Har du smakt whisky modnet på irsk eik? Neppe, for Irland er ikke akkurat kjent for sine eikeskoger. Men Irish Distillers Ltd har funnet nok trær til å eksperimentere, og lanserer Midleton Dair Ghaelach som er modnet på irsk eik. Dave Broom forteller om prosessen på Scotch Whisky.

Devon: Bølgen av nye whiskydestilleriprosjekter er ikke forbi. Dartmoor Whisky Distillery har planer om å starte «Devons første» (som claim to fame er det kanskje begrenset imponerende, men noe skal man jo reklamere med) i det gamle rådhuset i Bovey Tracey, sørvest for Exeter. Prosjektet er så lang finansiert av grunnleggerne Greg Millar og Simon Crow, men nå har de startet Kickstarterkampanje for å finansiere innkjøp av råvarer for å starte produksjonen. De har tatt et noe orginalt valg i at de ikke har tenkt å brygge washen selv, men kjøpe den fra det lokale bryggeriet Dartmoor Brewery. Til gjengjeld har de fokus på lokale råvarer, byggen er lokalt dyrket og er maltet hos Tuckers Maltings rett i nærheten. De har også Frank McHardy med seg på laget, så helt ute å kjøre kan planene umulig være. Les også en kort artikkel i Torquay Herald Express.

boveytracey
Bovey Tracey på Google Maps

Irland: Om du liker det Bruichladdich gjør eller ikke, det er vanskelig å nekte for at Bruichladdichs nyere historie er en suksesshistorie. Mark Reynier har vært en av de viktigste drivkreftene i den historien, nå har han gått løs på det irske markedet, med Waterford Distillery. Malt Review har fått en lang prat med Reynier om Waterford og om hvordan man starter opp et destilleri.

Bergen (og verden): Er du tilfeldigvis i Bergen i morgen? 28. mai er årets Ardbeg Day (eller i år: Ardbeg Night) og The Tasting Room markerer med både mini-Islayfestival (14.15-18) og Ardbegfest (23.00).

tastingroom_ardbegfest

Ardbeg Day markeres som regel flere steder enn på Ardbeg og hos The Tasting Room, så sjekk om det finnes arrangementer nær deg. En liten markering her på bloggen er også tradisjon, men jeg tror det må bli gjensmak-gjennomgang i år om ikke jeg klarer å rote fram noen usmakte samples, for jeg har ingen nye Ardbegtapninger i skapet (vel, noen usmakte Lot-nummer av tidligere smakte tapninger har jeg alltids…).

Jura: Willie Cochrane, som har vært manager på Jura Distillery de siste 11 årene, går av med pensjon, melder scotchwhisky.com. Han etterfølges av Graham Logan, som har jobbet ved Jura i lengre tid, så det er ingen grunn til å forvente store omveltninger.

Sider

New York: The Town Dish har tatt en prat med folka bak Star Cider.

Vermont: Mens the Localvore har besøkt Eden Speciality Ciders.

Oslo: Vill & Syrlig er tilbake. Det vil si: Det blir festival i år også, 9. september hos Smak Selv. Her må Oslotur vurderes…

Øl

Bergen: Bergen ølfestival vokser, årets festival går av stabelen 2. og 3. september og så langt er 38 norske bryggerier på deltagerlisten. Les mer hos Ølportalen og på festivalens hjemmeside, kjøp billetter gjennom TicketCo.

Drammen: Dag en av Haandbryggeriet ølfestival skjer akkurat nå, men fortvil ikke, det kommer en dag i morgen også.

Oslo: Har du bedre tid neste helg må du til Oslo, der Grünerløkka Brygghus organiserer Mikrobryggfest fredag og lørdag.

Verden: Noen ser seg blinde på ppm-måling av peat i whisky, andre på IBU-tall for øl. Draftmag forklarer hvorfor det siste ikke nødvendigvis er så lurt (mange av argumentene er forøvrig de samme for hvorfor ppm ikke er noen fasit).

Annen drikke

London: Vel, nå vet jeg hvor jeg skal bo neste gang jeg skal til London uten barn på slep: Portobello Road Gin åpner i november «The Distillery», fire etasjer med destilleri, blendingfasiliteter, smaksrom, restaurant og hotellrom, melder Metro.

Ardbeg TEN L7 46 %

Det er Ardbeg Day i dag. Ardbeg Perpeteuum er egentlig lansert i anledning dagen, men den har jeg jo allerede publisert smaknotater for, så jeg måtte finne noe annet. Her kommer derfor notater for en tiåring tappet i 2007 (det er det L7 betyr, om du klarer å finne batchmerkingen på en Ardbegflaske).

ardbegday2015

Nese: Skifer og bålrøyk. Tørt lær. Overmoden banan. Sand. Vann henter fram gjærbakst og maritimt røykpreg.

Smak: Bål, saltvann og fjære, tjære. Et eller annet fruktig i bakgrunnen. Med vann blir frukten mer konkret; umoden banan.

Kommentar: Klassikeren, og veldig, veldig godt. 2007 er «gammelt» i Ardbegsammenheng. Jeg må se å få kjøpt en nytappet tiåring og sammenligne.

Ardbeg Perpetuum 47,4 %

Ardbeg feirer 200-årsjubileum i år, og i den forbindelse slippes flere tapninger. Den første var Arbeg Perpetuum, kun tilgjengelig på destilleriet (som Thomas har notater for på Whisky Saga). Den versjonen er på 49,2 %. I anledning Ardbeg Day, som har blitt en slags verdensomspennende forlengelse av Ardbeg sin dag i Feis Isle-festivalen (i år 30. mai), skulle en annen versjon slippes. Den ble gjort tilgjengelig i Ardbegs nettbutikk 4. mai for «Committee»-medlemmer, men kommitteen er ikke så rent liten og nettbutikken krasjet. Folk flest har dermed belaget seg på å vente på den offisielle «offentlige» slippdatoen som er 30. mai. Men her hjemme har vi jo Vinmonopolet, som har helt egne slippdatoer uten noe hensyn til *host*hypede*host* Skotske destillerier, så når Ardbeg Perpetuum kom på maislippet er det altså Ardbeg Day-varianten på 47,4 % som ble lansert.

perpetuum-1

Nese: Varm torvrøyk, grillet banan, grillede epler, vanilje, litt støvet malt. Kaldere røyk med vann, med innslag av ullstøv og gummistøvler, og pulverpadder (salmiakklakrissukkertøy).

Smak: Betongstøv, torvrøyk, vaniljeis og svart pepper. Avslutningen er bitter, mørk sjokolade. Skifer og kald røyk med vann, noe fruktig i bakgrunnen, men også fortsatt vaniljeis.

Kommentar: Moreish. Jeg er og blir Ardbeg-fan, er jeg redd, selv om prisene til dels begynner å bli latterlige (så også her, egentlig, nesten en tusenlapp for en NAS?). Men jeg er faktisk positivt overrasket likevel, jeg synes Perpetuum er mer kompleks enn «heavily peated NAS» normalt skulle tilsi. Verdt penga? Vel, jeg skal ikke hamstre (tror jeg), men jeg er særdeles fornøyd med kjøpet.

Ardbeg Ardbog 52,1 %

ardbog
Ardbog er årets Ardbeg-day tapning, tappet i rimelig stort kvanta (den er fortsatt tilgjengelig på Systembolaget, men kun i gitte butikker, den kan ikke lenger bestilles).

Nese: Torvrøyk. Jeg får dessuten assosiasjoner til snauskog og vidde, uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Med mye vann får jeg Lemsip (litt medisinsk preg blandet med kunstig sitron) og furukvist (ikke furunål, altså, bare kvister).

Smak: Røyk, sitron, vanilje. Med mye vann kommer det fram litt kornpreg. Sødmen fra mazilla-fatene gjør seg også gjeldende.

Kommentar: Tja. Ikke verst, er førsteinntrykket. Men prisen er noe stiv for en Ardbeg uten aldersbetegnelse, synes jeg, så jeg tror nok det blir med den ene flaska.

Ardbog Day #10: Ardbeg Uigeadail

En bonusdram fordi jeg begynte å se en Dr. Who-episode og trengte noe i glasset…

Her er et liten «tips til nybegynnere» sånn helt på slutten av kvelden. Ardbeg har i nyere tid trykket et lot-nummer på flaskene ved tapping. Flere produsenter gjør dette, men de færreste har et lot-nummer som er enkelt lesbart i den forstand at det forteller deg når flasken ble tappet. I Ardbegs tilfelle er formatet slik L8 258 12:23 4ML (dette er flasken jeg skal til å drikke fra). Det forteller oss at denne flasken ble tappet i 2008 (L8) på den 258ende dagen i året klokken 12:23. Hva 4 ML står for vet jeg ikke, det er samme kode på nesten alle flaskene jeg har. I alle fall: Batchforskjeller. Dette kommer jeg til å skrive mer om, men det viktigste å få med seg først er at når du skriver smaksnotater for en whisky, enten det er til deg selv eller til glede for andre, få med deg så mye informasjon fra flasken som mulig.
ardbegday-10Ardbeg Uigeadail 54,2 % L8 258
Nese: Dempet røyk og sherry. Hint av gummi, med vann utvikler det seg til lær her også. Dessuten dukker det opp tropiske frukter og koriander.
Smak: Rosiner og tørket frukt. Eik. Røyk. Kandisert appelsin.
Kommentar: Fortsatt en av de bedre whiskyene på markedet ut fra 2008-tapningen. Burde kjøpt en nyere lot for å teste dagens utgave, men har tre uåpnet i skapet.

Ardbog Day #9: Ardbeg Day 2012 Release

Denne nærmest falt meg i hende på et tidspunkt da mitt fokus var på helt andre ting enn whisky. Sannsynligvis har jeg nikket entusiastisk når en venn foreslo å bestille – å nikke entusiastisk til slikt går helt på autopilot hos meg – og noe tid senere hadde jeg altså en flaske Ardbeg Day 2012 Release, uten å ha løftet en finger selv (jo, altså, jeg har betalt for flasken. Det får være grenser). Slike venner bør man jo passe godt på.

Dette er den første flasken i kveldens lineup som ikke var åpnet fra før. Nå er den det, så nå er det for sent å selge flasken på auksjon til latterlig pris (noe som ellers ikke er uvanlig å gjøre når det gjelder Ardbegs spesialutgaver. Ikke at jeg har forsøkt personlig. Ennå).

Etter 8 drammer er det nok grenser for hvor godt smaksløkene mine virker, så det er mulig jeg kommer tilbake til denne en annen dag også.
ardbegday-8Ardbeg Day 2012 Release 56,7 %
Nese: Røyk, sitrus, selleri (!), toast med appelsinmarmelade, marsipan.
Smak: Varm røyk, bål, lyng, sødme.
Kommentar: Slett ikke dum. Tåler mye vann.

Ardbog Day #8: Ardbeg Corrywreckan Committee Reserve

ardbegday-7Ardbeg Corrywreckan Committee Reserve 57,1 %
Nese: Avrundet røyk, sherry og appelsinskall. Med mye vann får jeg gammelt lær og hest, det lukter «tack room» (som jeg ikke husker hva heter på norsk) rett og slett.
Smak: Torvrøyk, vanilje, salt sjø, appelsinskall. Hint av mørk sjokolade.
Kommentar: I motsetning til både Ooglingen og Mór som kan drikkes på full styrke krever Corrywreckan vann. Ganske mye vann, faktisk. Men så blir den også riktig så god, og flaska blir jo drøyere på den måten.